Hvordan skape en digital helsetjeneste?

Åpningsinnlegg på Healthworld 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Takk for invitasjonen til å åpne årets Healthworld. Healthworld har vist seg som en viktig møteplass mellom helsesektoren, IT-bransjen og forvaltningen.

Jeg ser en økende forventning blant både innbyggere og helsepersonell om bedre digitale tjenester. Helsepersonell har behov for IKT-verktøy som er tilgjengelige og brukervennlige. Pasientens journalopplysninger er i dag spredt i en rekke forskjellige systemer i de virksomheter hvor pasienten har mottatt helsehjelp. Det er tidkrevende for helsepersonellet å få en samlet oversikt over pasientens opplysninger.

De siste årene har vi blitt hengende etter de ledende miljøene i bruken av mer avanserte IKT-løsninger som vi finner internasjonalt. Dette gjør vi noe med.

Jeg er opptatt av at vi må:

  • styrke styringen
  • bli bedre til å utnytte mulighetene teknologien gir
  • og vi må legge til rette for innovasjon og næringsutvikling

Nytt direktorat for e-helse 2016

Det stilles store krav til digitale løsninger, og den teknologiske utviklingen går raskt. Vi har teknologien, men vi er for dårlige til å utnytte den fullt ut.  Noe av grunnen til dette er hvordan vi har organisert oss. Den enkelte lege, kommune eller sykehus har i dag selv ansvar for å anskaffe og drifte egne systemer. Alle innbyggere har rett på samme digitale muligheter men ingen har ansvar for helheten. Dette er ikke fornuftig.

Jeg startet derfor i 2014 en gjennomgang av IKT-organiseringen i helse- og omsorgstjenesten. Gjennomgangen viste at vi ikke har en organisering som er tilpasset ambisjonene. Dette er det stor enighet om, og det skal vi endre på.  

Helse- og omsorgstjenesten må ha en større evne til å gjennomføre viktige nasjonale e-helse tiltak. Dette krever en bedre forutsigbarhet slik at både leverandører, sykehus og kommuner vet hva som skal skje og kan tilpasse seg.

Vi skal få til bedre forutsigbarhet ved å forsterke styringen av e-helsefeltet. Vi har behov for en aktør som kan samle sektoren om en felles utvikling, og det er behov for en nytenkning rundt hvordan vi bruker virkemidlene våre.

Derfor etablerer vi Direktoratet for e-helse fra 1. januar 2016. Direktoratet etableres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet.

Det nye direktoratet etableres som et fagdirektorat med ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale løsninger for e-helse. Det skal også ha en normerende rolle, og ha ansvar for utvikling av nasjonale styrings- og finansieringsmodeller.

En av hovedoppgavene blir iverksetting av vedtatt politikk. Det er nødvendig at dette skjer gjennom god involvering og et godt samarbeid med aktørene i sektoren. De etablerte nasjonale fora for koordinering skal bestå og videreutvikles. Det skal tenkes mer i retning av porteføljestyring. Her har de regionale helseforetakene kommet langt, og dette arbeidet skal vi bygge videre på. Det er viktig at også kommune kommer med i denne tenkningen.

Selv om direktoratet for e-helse skal ha ansvar for utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helsefeltet er det er viktig å være bevisst på hvor myndighetsstyringen slutter. Jeg er opptatt av at direktoratet tilrettelegger for bruk av eksterne leverandører ved utvikling av nye tjenester. Dialog og involvering av helse- og omsorgstjenesten og leverandører skal være et førende prinsipp for direktoratet i all utvikling av nasjonale løsninger. Vi har et godt leverandørmarked i Norge. God konkurranse gjennom gode anskaffelser er det som bringer frem bedre løsninger. 

Selv om vi etablerer et eget direktorat vil jeg understreke at IKT ikke skal være isolert fra den kliniske hverdagen. De kliniske behov skal være førende. De som vet hvor skoen trykker er de som har den på.

Derfor skal direktoratet for e-helse videreutvikle de gode prosessene for involvering og samarbeid som er etablert i Helsedirektoratet. Det er i tillegg viktig at også myndighetene blir mer koordinerte. Det må være tydelig hvem som gjør hva. Det skal utvikles gode samarbeidsavtaler med både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet som regulerer ansvar og oppgavefordeling. 

Pasientens helsetjeneste

Alle tiltak regjeringen gjør i helsepolitikken skal bidra til pasientens helsetjeneste. Det betyr at det er pasienten som bestemmer – pasienten skal slippe å bli sin egen diagnose. Ingen beslutninger skal tas om meg – uten meg.

Og nettopp her ser vi at IKT kan gjøre en forskjell. Digitale verktøy gjør at du som pasienten i større grad kan være med å legge premisser for hvilken behandling du skal få.

Digitale tjenester gir nye muligheter for å involvere pasienter, brukere og innbyggere på en helt annen måte enn i dag. Det er viktig at vi bruker disse mulighetene på en god måte!  

Jeg har sagt det før, og gjentar det nå: ”Bedre IKT- løsninger er en forutsetning for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste”.

Skal vi nå målene med de nye reformene om fritt behandlingsvalg, pakkeforløp for kreft og fremtidens primærhelsetjeneste må IKT tidlig inn i prosessene for å sikre at pasienten får et best mulig behandlingsløp.

E-helse: Hvor er vi i dag?

Vi har kommet godt i gang og mye er på plass. Vi har vel alle en tendens til å fort glemme hvordan tjenestene var før de ble digitalisert. Løsninger som ikke eksisterte for få år siden oppleves i dag som en selvfølgelig del av helsetjenesten i dag. Se bare på automatisk frikort og e-resept. Nå kommer frikortet automatisk i postkassen, og e-resept gir brukerne bedre oversikt over egne resepter og helsepersonell har et bedre verktøy.

E-reseptløsningen har vi hatt en stund og den skal derfor videreutvikles og moderniseres. Vi vil gjøre hverdagen enda litt enklere og det skal i 2016 legges til rette for nettapotek. I tillegg skal vi få med sykehus, tannleger og kommuner på e-resept.

Kjernejournal er et annet godt eksempel som over halvparten av innbyggerne i Norge nå har tilgang til. Tilgang til kritisk informasjon redder liv i akutte situasjoner.

Disse løsningene styrker brukerrettighetene, samtidig som jobben som helsepersonell blir enklere.

Tidligere ble lovverket ofte fremhevet som en hindring for effektiv deling av informasjon og elektronisk kommunikasjon. Dette har vi gjort noe med.

Pasientjournalloven trådte i kraft 1. januar 2015 og har åpnet nye muligheter til å dele og hente fram informasjon på mellom helsepersonell og virksomheter.

Nå kan to eller flere virksomheter samarbeider om journalen. Og det er lov å dele journalopplysninger mellom virksomheter, tilgang på tvers.

Personvernet styrkes med nye IKT-løsninger. Løsninger for sikker identifisering av helsepersonell, tilgangsstyring og loggføring av oppslag sikrer at du har kontroll over hvem som har vært inne og sett på dine helseopplysninger.

Når innbyggerne får innsyn i opplysninger som er registrert om seg selv, kan feil oppdages og rettes. Dette ser jeg på som en styrke.

Nye muligheter - Nasjonale e-helsetiltak

I årene som kommer står sektoren overfor store utfordringer. Sykdomsbildet endrer seg ved at flere får mer sammensatte lidelser og kroniske sykdommer. Samtidig skal sektoren møte forventninger og krav om den nyeste og mest avanserte behandlingen.

Disse forventningene må vi møte.

Norsk økonomi er på vei inn i en omstillingsfase. Vi må flinkere til å bruke teknologi til å skape nye markeder. Helse- og omsorgstjenesten gir oss store muligheter.

Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer på avstand. Dette skal styrke pasientens mestring i hverdagen, men også gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser.

Forrige uke besøkte jeg Mona i Sarpsborg kommune. Hun har KOLS og prøver ut velferdsteknologi. Hver morgen går hun på vekta, måler temperaturen, puls, pustekapasitet og oksygeninnhold i blodet. Helsepersonell i kommunen følger med på målingene. Mona forteller om en hverdag med mer frihet og trygghet. Og ikke minst har hun unngått flere legebesøk og sykehusinnleggelser med den nye teknologien.

Sarpsborg er, sammen med Trondheim, Stavanger og Oslo, med i det nasjonale prosjektet for behandling og pleie av kronisk syke på avstand. Det er bevilget 30 millioner kroner til dette prosjektet som skal omfatte 4-500 brukere i minst fire fylker. Dette vil gi gode indikasjoner og tilbakemeldinger i det videre arbeidet med å utbre velferdsteknologi til befolkningen. Hovedmålet er å sikre et best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet i framtiden.

Mange kommuner prøver også ut ny teknologi for trygghet og mestring gjennom nasjonalt velferdsteknologiprogram. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene i 2020. Velferdsteknologiprogrammet har i 2015 gitt støtte til 31 kommuner til utprøving av trygghetspakker, digitale medisindispensere, GPS-lokalisering av personer med demens, digitalt tilsyn på natta, elektroniske dørlåser og verktøy for bedre ruteplanlegging i hjemmetjenesten.

Vi er godt i gang med å se på hvordan vi kan realisere visjonen om én innbygger – én journal. For å nå visjonen må vi se på hvordan vi i en samlet helsetjeneste kan sikre at helseopplysninger er tilgjengelig både for innbygger for å følge opp egen helse og for helsepersonell slik at de kan yte god helsehjelp. 

Helsedirektoratet jobber nå med å ferdigstille en utredning av ulike konsepter for én journal. Arbeidet har hatt god forankring i helsetjenesten og mange aktører har bidratt. Forstudierapport som skal inneholde en anbefaling om hvilket konsept som er best egnet til å nå visjonen, skal overleveres departementet i løpet av høsten.

Det vil ta tid å nå visjonen om "én journal". Det er derfor viktig at vi samtidig har oppmerksomhet på å forbedre og videreutvikle dagens løsninger samtidig som vi planlegger for fremtiden. De regionale helseforetakene gjør allerede viktige løft og er godt i gang med å etablere felles regionale systemer for spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet er viktig, og de gir oss verdifull erfaring på veien videre.

Hvordan utnytte mulighetene?

Men, teknologien i seg selv bidrar ikke til bedre tjenester. For å utnytte gevinstene og mulighetene teknologien gir, kreves det mer.

  • Det krever tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling – vi må endre måten å jobbe på, endre måten å levere helse- og omsorgstjenester på. 
  • Det krever gode rammebetingelser som stimulerer til, og i hvert fall ikke hindrer, at gode løsninger tas i bruk. Dette gjelder blant annet lov- og regelverk, finansieringsordninger og organisering av tjenestene.
  • Vi må benytte felles standarder slik at vi får en helhetlig tjeneste hvor systemene fungerer sammen.
  • Næringslivet er en viktig del av løsningen på framtidens helse- og omsorgsutfordringer. Endringene og prosjektene som pågår åpner for nye muligheter. Vi skal legge til rette for næringsutvikling.

HelseOmsorg21

Jeg vil trekke fram HelseOmsorg21 som et viktig verktøy for å lykkes.

Regjeringen bruker HelseOmsorg21-strategien aktivt, og skal lansere en egen handlingsplan for regjeringens oppfølging denne høsten. Handlingsplanen skal synliggjøre hva regjeringen gjør for å få til et løft for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg i årene fremover.  

Kunnskap for kommunene og helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, er to sentrale temaer i dette arbeidet.

Næringslivet, sykehusene, kommunene og forskningsmiljøene må imidlertid selv ta hovedansvaret for at strategien lykkes.

Regjeringen vil at offentlig sektor skal være en pådriver for, og aktiv bruker av innovasjon. Dette gjelder ikke minst innenfor IKT og e-helse. Den nasjonale e-helsesatsingen er i seg selv et stort innovasjonsprosjekt og skal danne grunnlag for nyskaping, bedre tjenester og næringsutvikling.

Forenkling i regelverk og økt bruk av innovative offentlige innkjøp i helseforetak og kommuner er her helt sentralt.

Helse- og omsorgssektoren må bli bedre til å snakke med markedet, og anskaffelsene må være godt forankret i virksomheten og blant brukerne.

Så, selv om vi har kommet langt i vårt arbeid med å utbre teknologiske løsninger, er målsetningene enda høyere. Helsevesenet består av mange selvstendige aktører, virksomhetsområder og enheter, og mange av personene i disse organisasjonene sitter med gode ideer og innovative løsninger. Løsninger som kan utvikle og bedre helsetjenesten vår, noe som kommer både innbyggeren og helsepersonell til gode. Vi må bli enda bedre til å ta de gode og innovative løsningene i bruk og hente ut gevinstene. Det er ingen tvil om at vi alle ønsker det samme - en best mulig helsetjeneste.

Opprettelsen av det nye direktoratet for e-helse viser at vi tar tydelige grep for å lede sektoren i riktig retning og legge til rette for innovasjon, konkurranse og samarbeid rundt teknologisk utvikling. Jeg mener at utviklingen på e-helseområdet viser at vi er på riktig vei mot å bygge pasientens helsetjeneste.

Takk for meg!