I krisetid trenger man sine nærmeste

– Nordisk samarbeid er viktigere enn noensinne. Derfor er det betryggende at samarbeidet ikke bare er tettere enn noen gang, men at det også blir stadig mer omfattende på områder hvor vi har felles interesser, sier statsminister Jonas Gahr Støre i denne kronikken som sto på trykk i VG 31. oktober. Støre deltar i dag på Nordisk råds 74. sesjon i Helsingfors.

Russlands angrepskrig i Nordens eget nabolag har utløst den største sikkerhetspolitiske krisen på mange tiår i Europa. Krigen har også ført til energikrise og matvarekrise med store økonomiske og sosiale ringvirkninger. Ikke bare i Europa, men også globalt.

I møte med kriser av ulik karakter ser vi hvor viktig det er å arbeide sammen med de som står oss nær. For i krisetid trenger man sine nærmeste. Siden Russlands angrep på Ukraina 24. februar har det nordiske samholdet og det nordiske samarbeidet blitt enda tettere.

Vår gjensidige avhengighet er blitt enda tydeligere.

I Norden er vi bundet sammen av geografi og historie, kultur og verdier, økonomi og handel. Russlands krigføring i vårt felles nærområde påvirker oss alle. Den påvirker vår sikkerhet. Den påvirker våre markeder og samfunn. Den truer systemet for fredelig internasjonalt samarbeid som vi i Norden er avhengig av. 

Og den truer våre felles nordiske verdier som vi er sterke forsvarere av, som demokrati, likeverd og frihet til å velge sin egen vei.

Norge har i år formannskapet for det nordiske samarbeidet på regjeringsnivå, Nordisk ministerråd.

Denne uken samles ministre og parlamentarikere fra alle de nordiske landene til en nordisk kraftsamling i Helsinki under Nordisk råds årlige sesjon.

Tema for møtene vil ikke bare være Russlands krigføring og trusler mot de som står opp mot det avskyelige som skjer i Ukraina, men også andre temaer som sikkerhetssamarbeid og klimakrise.

Vi glemmer heller ikke at vi for kort tid siden sto i en pandemikrise som truet våre borgeres liv og helse. Der nordisk samhold ble satt på prøve, men der vi også viste at nordisk samhold gjør en forskjell i møte med slike utfordringer.

I Norge glemmer vi ikke den  støtten vi fikk av Sverige, som bidro sterkt til at vi fikk vaksiner.

Jeg ser frem til å diskutere styrket samarbeid om kriseberedskap som er ett av områdene hvor innbyggerne i Norden ønsker at vi skal gjøre mer. Dette er spørsmål som  handler om vår trygghetsfølelse, noe som ikke er overraskende med tanke på tiden vi har bak oss, og tiden vi fortsatt lever i.

Borgere i Norden har også gjort det klart at de forventer at Norden opptrer mer samlet og koordinert når en krise treffer.

Vi er ikke alltid enige i Norden, verken på tvers av landegrenser eller partigrenser, men tilliten vi har til hverandre gir oss et unikt utgangspunkt for samarbeid. Tilliten og respekten for hverandre gir rom for mangfold og meningsbrytning.

Ikke minst: Den gir rom for å finne felles løsninger på felles utfordringer – som det nordiske samarbeidet har gjort i over 70 år. Fra passunion til felles arbeidsmarked, fra studentutveksling til felles kraftmarked, fra miljømerking til felles frølager på Svalbard, fra etablering av utslippsfrie sjøfartsruter til klimatilpasning av jordbruket, eller utvikling av løsninger på helseområdet.

Og litt frem i tid: felles elektronisk ID som vil gjøre den nordiske hverdagen enda litt enklere. Slik kommer samarbeidet oss alle til nytte.

I dagens verden er våre fellesnordiske løsninger stadig viktigere. Både energikrisen og klimakrisen presser frem behovet for raskest mulig grønn omstilling og grønne innovative løsninger.

«Visjon 2030», vedtatt av de nordiske statsministerne i 2019, har som ambisjon at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Vi har som mål å skape et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.

Å klare det krever omstilling i alle deler av samfunnet. Det igjen krever tettere nordisk samarbeid om bærekraftig grønn vekst som sikrer og utvikler våre samfunn, ikke bare for vår generasjon, men også for de som kommer etter oss.

Den nordiske modellen med fokus på inkluderende arbeidsliv og vekt på små forskjeller kan spille en viktig rolle i det grønne skiftet. Vi kan vise at omstilling ikke skaper vinnere og tapere, vi skal få med oss alle. Det nordiske samarbeidet er derfor ikke bare viktig for Norge og Norden, men også for Europa og verden.

Med Finlands og Sveriges inntreden i NATO vil vi i større grad kunne finne sikkerhetspolitiske løsninger i fellesskap i nord. Det vil styrke vår felles nordiske sikkerhet.

Vi vil alle fortsette å styrke vår nasjonale forsvarsevne, samtidig som vi ser etter områder der vi kan jobbe enda tettere sammen, og få mer ut av de ressursene vi legger inn i vår sikkerhet. Vårt nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid vil bli dypere, bredere og mer forpliktende. Forutsetningene for et sterkere samvirke mellom militære og sivile ressurser også på nordisk nivå vil bli enda bedre.

Og et tettere nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid, klart forankret i våre nordiske verdier, vil kunne bidra til en sterkere nordisk stemme internasjonalt. Den skal vi bruke klokt.

«Det meste er nord», skrev Rolf Jacobsen. Han skrev det om Norge. Men det gjelder for oss alle her i Norden. Det er her vi lever våre liv. Det er her vi har bygget fredelige samfunn der vi tar vare på hverandre i fellesskap. Det skal vi fortsette med, med fornyet kraft. For aldri før i vår tid har det vært viktigere å stå sammen, med styrke.

For Norden, for Europa og for det globale fellesskapet vi er en del av.