Historisk arkiv

Skatteetatens samfunnsoppdrag og fremtidige utfordringer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

– Dere i Skatteetaten har lykkes godt med å levere IT-prosjekter som gir høy nytte for samfunnet og som moderniserer etaten. Det er en god kombinasjon!

Sjekkes mot
fremføring

Tusen takk for invitasjonen til å komme hit på denne årskonferansen!

Jeg setter stor pris på å få møte dere som jobber i Skatteetaten, en betydelig og viktig etat med et meningsfylt og spennende samfunnsoppdrag.

Tittelen på innlegget mitt er Skatteetatens samfunnsoppdrag og fremtidige utfordringer. Dette temaet innbyr til å løfte blikket og se fremover.

I innlegget mitt vil jeg først si noe om det store bildet – det vil si noen viktige utviklingstrekk som både jeg som finansminister og dere i Skatteetaten må forholde oss til i årene som kommer.

Så vil jeg si litt mer om Skatteetatens plass i dette bildet.

Dere kjenner de store utfordringene: Færre yrkesaktive per pensjonist, klimaendringer og at statens oljeinntekter ikke vil øke i samme takt fremover.

Dette er utfordringer om vi har visst om lenge, som vi har forberedt oss på og som vi nå må møte.  

Det er allerede gjort viktige grep – et mer bærekraftig pensjonssystem og et vekstfremmende skattesystem.

Vi har innført tiltak for å senke klimautslippene.

Det er satt i gang flere reformer for å få mer kvalitet og mer igjen for pengene i offentlig sektor.

Vi må holde tempoet oppe. Det er nå vi legger grunnlaget for grønn vekst, lavere utslipp og bærekraftige velferdsordninger.

Vi har allerede blitt færre yrkesaktive per pensjonist. For hundre år siden var forventet levealder for en nyfødt 56 år. I dag er den 82 år. Det er en økning på 2,5 leveår per tiår, eller litt mer enn tre ekstra måneder hvert år! Det er en helt fantastisk utvikling!

Til neste år vil antallet alderspensjonister passere en million og dette tallet er forventet å stige med rundt 30 000 personer årlig de neste ti årene.

Det er gledelig at vi lever lenger. Det betyr at Norge er et godt land å leve i – og det skal vi være glade for. Vår oppgave er å legge til rette for en god alderdom og at vi sikrer velferden til både dagens pensjonister og fremtidige generasjoner.

Samtidig ser vi at antallet i yrkesaktiv alder ikke øker tilsvarende. Det blir færre som skal finansiere flere

I tillegg har folk økende forventinger til det offentlige tjenestetilbudet. Ønsker om nye medisiner, nye behandlingsformer og nye tilbud.

Det er kort sagt en stadig forventning til å levere bedre tjenester. Det har naturligvis en kostnadsside. Og den må løses om vi skal sikre at kommende generasjoner skal få velferdsgodene vi i dag tar for gitt.

Norge har lenge hatt god råd. Oljerikdommen har gitt oss et handlingsrom få andre stater har. Vi har hatt ressurser til å bygge ut og forbedre tjenestene det offentlige leverer. Til glede for innbyggerne i Norge. Det er ikke uten grunn at Norge har ligget høyt på listen over hvilke land det er best å leve i.

Nå går vi inn i en situasjonen hvor overføringene fra Oljefondet jevner seg ut. Perioden med en jevnt økende oljepengebruk år for år, er over.

Lavere vekst i inntektene og høyere vekst i utgiftene innebærer mindre handlingsrom i budsjettene fremover. Det setter oss under et stadig større press for å være mer effektive og ta de riktige grepene.

Det er ikke enkelt, men det er nødvendig!

Det er avgjørende at felleskapets ressurser brukes godt. Det skylder vi hver eneste skattebetaler.

Offentlig sektor er stor og hver virksomhet har hver sine utfordringer og muligheter.  Vi som er politikere må gjøre tøffe prioriteringer og tørre å ta tøffe valg.

For å ta vare på velferden og de godene vi alle setter pris på, må vi også effektivisere offentlig sektor.

Jeg vil trekke frem tre grep som bidrar til dette:

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform – ABE-reformen – setter et krav om at alle statlige etater skal gjennomføre effektiviseringstiltak som bidrar til å redusere driftsutgiftene sine med 0,5 prosent hvert år.

Dermed kan vi få mer igjen for skattebetalernes penger.

ABE-reformen frigjør omtrent 1,7 milliarder kroner hvert eneste år og har isolert sett økt handlingsrommet for politisk prioriterte tiltak med totalt 10 milliarder kroner, så langt.

Dette er midler som kan brukes til å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar.

Eller til nye IT-systemer i Skatteetaten! Et alternativ til ikke å effektivisere er å øke skattene. Det mener jeg er en dårlig løsning. Det skal lønne seg å jobbe, og vi må legge til rette for investeringer å arbeidsplasser i privat sektor.

Vi har gjort endringer for å få bedre styring med store digitaliseringsprosjekter i staten.

Som dere vet, åpner digitalisering og teknologiutvikling for nye måter å arbeide på. Det åpner for at innbyggerne kan få både bedre og mer tilpassede tjenester samtidig som utgiftene ikke øker.

Skatteetaten er gode til å gjennomføre digitaliseringsprosjekter. Dere har bidratt til en enklere hverdag for skattebetalerne og besparelser for oss som samfunn.

Men det ligger fortsatt et stort potensial i digitaliseringen som vi må realisere. Det kan være krevende, og det er ikke alle statlige prosjekter lykkes like godt.

For å få bedre styring med store digitaliseringsprosjekter i staten har vi senket terskelverdien for ekstern kvalitetssikring av disse prosjektene – det vil si KS-ordningen.

Dette skal bidra til at vi utnytter digitaliseringsmulighetene enda bedre.

Områdegjennomganger er et verktøy som vi har tatt i bruk etter anbefaling fra OECD. Formålet er å forberede strukturelle tiltak som kan gi oss økonomisk handlingsrom og bedre ressursbruk.

Områdegjennomgangene kan fortelle oss hvordan vi kan nå målene våre på en bedre og billigere måte. De kan også gi oss informasjon om hva vi kan avvikle for å skape et handlingsrom for nye tiltak.

Områdegjennomganger skjer på tvers av forvaltingsnivåer, mellom sektorer, i enkeltvirksomheter eller på tvers av virksomheter.

Nye ideer til områdegjennomganger igangsettes løpende.

Frem til nå har vi mottatt endelig rapport fra ni områdegjennomganger.  Alle områdegjennomgangene har avdekket effektiviseringspotensial og muligheter for bedre ressursbruk.

De har gitt oss nyttig informasjon om egnede strukturelle grep, som vi tar med oss inn i beslutningsprosessene. Blant andre har vi hatt gjennomganger av Statens vegvesen, det næringsrettede virkemiddelapparatet, støtteordninger i klimapolitikken og av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.

Mange kan kjenne seg igjen i at det kortsiktige ofte får dominere i arbeidshverdagen.

Det samme gjelder ikke minst for oss politikere. Men det er viktig at vi stopper opp og tar oss tid til å se lengre frem.

Vi må sette langsiktige mål, og ha et strategisk og flerårig perspektiv. Offentlig sektor er stor, og det er viktig at ressursene brukes godt.

Vi må stadig jobbe for å bruke ressursene enda smartere. Det må samarbeides på tvers av sektorer, og vi må bygge og dele kunnskap. Dette blir spesielt viktig fremover, når rammebetingelsene blir mer krevende.

I løpet av våren kommer Regjeringen med Perspektivmeldingen 2020.

Der slike meldinger tidligere har hatt et mer langsiktig perspektiv, har den kommende meldingen størst oppmerksomhet på utviklingen frem mot 2030. Jeg mener det er riktig fordi vi som samfunn i større grad må ta stilling til de utfordringene som kommer nå. Når perspektivet blir alt for langt frem, er det lett å skyve på utfordringene.

Som et lite land blir vi også påvirket av hva som skjer utenfor våre landegrenser.

Klimaendringer, digitalisering og økt usikkerhet internasjonalt gir oss både utfordringer og muligheter.

Perspektivmeldingen er ingen fasit for hvordan fremtiden blir. Det er de beslutningene vi tar i dag som legger grunnlaget for utviklingen.

Globalisering og digitaliseringen av økonomien er noe som også treffer Skatteetaten.

Gjennom de siste århundrene har den teknologiske utviklingen gjort oss mer produktive, redusert betydningen av fysisk avstand og vevd verden tettere sammen. 

Samarbeid og handel over landegrensene har økt i takt med stadig bedre kommunikasjonsmuligheter. Denne utviklingen er positiv.

I dag bidrar den teknologiske utviklingen til en omfattende digitalisering av samfunnet og økonomien.

Digitaliseringen endrer måten vi skaper verdier og fremmer produksjon av nye varer og tjenester. Samtidig er personvern, datasikkerhet og åpenhet grunnleggende verdier som må ivaretas.

Digitaliseringen støtter også opp om nye forretningsmodeller og har åpnet opp for nye multinasjonale selskaper som har hele verden som marked.  Økonomisk aktivitet har blitt mer mobil og mer grenseoverskridende.

La meg ta noen eksempler:

Facebook har over 2,3 milliarder aktive brukere, og over 3,2 millioner nordmenn sjekker Facebook ukentlig.

Nettsøk har blitt mer eller mindre synonymt med «å google», og overnatting til ferieturen bestilles gjerne på søkemotorer som booking.com eller airBNB. 

Fremveksten av slike teknologigiganter skyldes i stor grad at de har utviklet nye og gode tjenester som folk over hele verden vil ha. Multinasjonale selskaper som bruker digitale plattformer og nye forretningsmodeller utfordrer imidlertid skatte- og avgiftssystemet.

Årsaken er at disse forretningsmodellene kan gjøre det vanskelig å avgjøre hva som skaper verdier, hvem som skaper de og i hvilket land verdiskapingen skjer.

Dette gjør det krevende for dere i Skatteetaten å få tilgang på grunnlagsopplysninger av god kvalitet. Opplysninger fra utlandet og fra utenlandske selskap med oppdrag i Norge, får økt verdi.

Internasjonalisering av økonomien bidrar også til større mobilitet av arbeidstakere på tvers av landegrensene. Arbeidstakere på korttidsopphold i Norge har ofte liten tilknytning til det norske arbeidsmarkedet og ofte lav kjennskap til de norske skatte- og avgiftsreglene.

Denne gruppen krever ofte særskilt oppfølging og veiledning. Jeg vet at dette legger beslag på mye ressurser i Skatteetaten.

Alle trendene som jeg har snakket om nå treffer Skatteetaten på en eller annen måte.

Offentlig sektor må bli enda mer effektiv i årene som kommer. Global økonomi og digitalisering gir store muligheter, men også utfordringer.

Skatteetatens skal sikre at skattene fastsettes riktig og kreves inn på en effektiv og brukervennlig måte. Dermed bidrar dere til at vi kan finansiere velferdssamfunnet vårt.

Etaten har en helt avgjørende plass i utfordringsbildet jeg har snakket om. De aller fleste som bor i Norge har et forhold til Skatteetaten og dere samarbeider med et stort antall offentlige og private virksomheter. Det er helt avgjørende at vi har en skatteetat som fungerer godt.

De siste fem årene har regjeringens arbeid for en bedre og mer samlet skatte- og avgiftsforvaltning medført store endringer for Skatteetaten.

  • Først med innlemming av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten i 2015.
  • Deretter ble innkrevingsoppgaver overført fra Tolletaten til Skatteetaten i 2016.
  • Fra 2017 var også alt av forvaltning av særavgifter og motorvognavgiftene overført fra Tolletaten.
  • I 2017 gikk Skatteetaten også over til å ha ny kontorstruktur med 57 kontorer. Ved valg av skattekontor ble det lagt vekt på områder med høy næringsaktivitet og muligheter for å bygge opp sterke fagmiljøer.
    Det ble dermed lagt til rette for at etaten kan møte sentrale utfordringer knyttet til blant annet økonomisk kriminalitet, identitetsforvaltning og en globalisert økonomi på en god og effektiv måte.
  • Og så ble innkrevingsoppgaver overført fra NAV i 2018.
  • Fra 2019 ble hele Skatteetaten omorganisert for å kunne løse samfunnsoppdraget på en enda mer effektiv måte, med en ny organisasjonsmodell med landsdekkende divisjoner med ansvar for hver sine fagområder.

    Den nye organiseringen har lagt til rette for mer spesialiserte og bærekraftige fagmiljøer, bedre oppgaveløsning og mer likebehandling.

Som dere kjenner godt til, vedtok Stortinget før jul at skatteoppkrevingen overføres fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni i år.

Det er jeg veldig glad for: Vi frigjør hele 370 mill. kroner årlig som kan benyttes til andre gode formål.

Samtidig kan vi bekjempe svart økonomi og arbeidslivskriminalitet langt bedre enn i dag.

Overføringen vil gi samordnet og styrket kontroll av skatt og avgift - et av våre viktigste verktøy for å avsløre arbeidslivskriminalitet.

Ved å overføre arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten sikrer vi bedre og mer effektive kontroller og får lettere samhandling mellom kontrolletater og politiet.

Overføringen av skatteoppkreverne styrker rettsikkerheten og skaper forenkling for skattepliktige og næringslivet.

Dette et godt eksempel på en reform som både øker kvaliteten og bidrar til bedre ressursbruk.

Jeg tviler på at det er mange andre offentlige eller private virksomheter som har vært gjennom så mange omstillingsprosesser de siste fem årene som dere.

Skatteetaten har gjennomgått betydelige og krevende interne prosesser, men de har vært nødvendige.

Jeg har forståelse for at så mange, store endringer er utfordrende for ansatte. Samtidig er jeg stolt over å ha ansvar for en etat som har håndtert alt dette så godt som dere har. Det har vært en trygghet inn mot arbeidet vi nå er inne i frem mot 1. juni.

Jeg vil takke dere for at dere har gjort det mulig.

Skatteoppkreving er en kritisk oppgave for samfunnet, så vi må være klare til å håndtere den fra dag én.

Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi er klare. Det er ikke så lite som skal være på plass før etaten skal få rundt 1000 nye ansatte "over natten".

De rapportene jeg har fått er at arbeidet går godt og at samarbeidet både med kommunesiden og ansattes organisasjoner er veldig godt. Det er betryggende.

Skatteetaten fikk i 2018 nye hovedmål som legger til rette for en styring basert på effektene av etatens virkemiddelbruk og i mindre grad på enkeltaktiviteter.

En viktig del av dette er at Skatteetaten bygger kunnskap om risiko og effekter av ulike virkemidler for å kunne jobbe mer målrettet.

Etterlevelse, kvalitet i registrene og tillit er viktig for at Skatteetaten skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Vi har i vårt naboland Danmark sett at det ikke skal tas som en selvfølge at skatteadministrasjonen har stor tillit i befolkningen.

Jeg vil også trekke frem iverksettelsen av ny skatteforvaltningslov i 2017 som en av de viktigste endringene de seneste årene.

Dette var den mest omfattende lovendringen på skatteområdet på mange år og dette har lagt til rette for en omfattende modernisering av beskatningsprosessen.

God dialog mellom departement og etat om regelverksutvikling er en svært viktig del av moderniseringsarbeidet. Forenkling og samordning av regelverk er sentralt for å få til vellykket digitalisering og digital forvaltning.

Skatteetaten har i flere år vært langt fremme på digitalisering ved å jobbe langsiktig for å få til nødvendig IT-modernisering både av dialogen med brukerne og av interne systemer.

Overgangen fra selvangivelse til skattemelding ble startet for flere år siden og implementeringen av fremtidens skattemelding er snart ferdig.

Dere i Skatteetaten har lykkes godt med å levere IT-prosjekter som gir høy nytte for samfunnet og som moderniserer etaten. Det er en god kombinasjon!

Det er viktig at dere har god kontroll på gjennomføringen av etatens store IT-prosjekter og prioriterer dette arbeidet høyt.

Skatteetaten har i flere år hatt en stor utviklingstakt med flere store it-satsinger og store omstillinger i parallell. Samtidig skal dere levere gode resultater, god kvalitet for brukerne og trygg håndtering i de store skatteprosessene.

Dette er en krevende balansegang som blir viktig også i årene som kommer.

Bekjempelse er svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er høyt prioritert av regjeringen. Dette arbeidet henger tett sammen med mange grunnleggende forhold i samfunnet vårt, blant annet oppslutningen om finansieringen av velferdsstaten, lovlige lønns- og arbeidsvilkår og like konkurransevilkår i næringslivet.

Skatteetaten må fortsatt være en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Det blir nok ikke kjedelig å jobbe i Skatteetaten i årene som kommer heller!

Tiden frem mot 1. juni går fort og dere skal snart ta imot mange nye kolleger.

Jeg er trygg på at overføringen er til det beste for samfunnet, og jeg håper også at overførte ansatte vil oppleve Skatteetaten som et godt sted å jobbe. Dere har selvsagt en viktig rolle, både i tiden frem mot 1. juni og i tiden etterpå.

Dere er en fremoverlent og utviklingsorientert etat som er gode på omstilling og digitalisering. Dere har et godt rykte å ta vare på!

Organisasjonenes bidrag har vært helt avgjørende i omstillingsprosessene og endringene Skatteetaten har vært gjennom.

Et godt samarbeid med dere har bidratt til etatens positive utvikling gjennom mange år.

Jeg ser frem til fortsettelsen og lykke til med det viktige arbeidet som står foran dere.

Tusen takk for oppmerksomheten!