NRK Ytring 6. desember 2016

Samlet om overgang til DAB

I dag debatterer Stortinget fremtiden for norske radiolyttere, og helt på oppløpssida er det viktig at vi husker på hvorfor vi legger om til DAB. Dette er ikke tiden for politisk spill, men tiden for å se fremover.

Da Stortinget i 2011 behandlet planen for digital radio i Norge, sluttet et bredt flertall seg til et sett kriterier som skulle oppfylles før man kunne vedta å slukke det analoge FM-nettet. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet har sjekket dette to ganger og stortingsvedtaket skal dermed følges opp i praksis fra januar 2017. 

Både denne og tidligere regjeringer har lagt opp til en aktørstyrt prosess, og alle de store aktørene i norsk radiobransje står samlet om digitaliseringen. 7 av 10 norske husstander har en eller flere DAB-radioer, og radiolytterne lytter mye til digital radio via DAB, internett og digital-TV.

Både regjeringen og Stortinget har forpliktet seg til å legge opp til FM-slukking når kriteriene er oppfylt. Både markedsaktørene og publikum har innrettet seg etter dette, og som ansvarlige politikere må vi stå fast ved vedtakene som blir gjort i våre demokratiske institusjoner. At Fremskrittspartiet på Stortinget ønsker å signalisere det samme synspunktet som de alltid har hatt, er ikke overraskende. Som regjeringsparti har ikke Fremskrittspartiet bidratt til å stanse eller utsette vedtaket. 

At Arbeiderpartiet, derimot, benytter anledningen til politisk spill, og med det sprer unødvendig usikkerhet helt på oppløpssiden, er langt verre. Etter at to kulturministre fra Arbeiderpartiet har jobbet for innføring av digitalradio og dermed avvikling av det analoge nettet, antyder partiets mediepolitiske talsmann Arild Grande nå at de kan komme til å stemme for et forslag om å avblåse FM-slukkingen.  Skulle dette munne ut i noe konkret fra Arbeiderpartiets side, ville vi vært vitne til tidenes kuvending innen mediepolitikken. 

Det er enighet om at et skifte fra analog til digital radio er en ønsket utvikling blant annet fordi det gamle nettet er overmodent for teknologisk oppdatering. Spørsmålene er utredet fra ulike hold, og svarene vi får er gode:

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet har konkludert med at NRKs DAB-nett både har bedre befolkningsdekning og veidekning enn FM-nettet. Medietilsynet har i sine rapporter vist til at DAB-nettet tilbyr langt flere kanaler enn FM-båndet, som kun har plass til fem riksdekkende kanaler.  Det er også verdt å nevne at DAB-nettet gir et bedre radiotilbud for hele landet. Dette vil særlig være merkbart i distrikts-Norge. I DAB-nettet vil de som tidligere bare har hatt mottak av to-tre kanaler kunne få tilgang til et bredt spekter av radiokanaler. 

Medietilsynet har også beskrevet verdien av de nye mulighetene vi brukere får i DAB-apparatene i sin rapport. Radioen er med andre ord i full fart på vei inn i en digital tidsalder, noe som møter de høye kravene til kvalitet og mangfold vi stiller som lyttere.

Ikke minst har Direktoratet for sikkerhet og beredskap i sin ferske rapport konkludert med at DAB-nettet er mer teknisk robust enn FM-nettet. Beredskapen i veitunellene vil bli bedre, ved at alle radiokanaler og ikke bare NRK P1 er tilgjengelig.

For oss forbrukere er teknologisk utvikling ofte vanskelig. Jeg er imponert over hvordan norske radiolyttere i stor grad har tatt grep om sin egen radiohverdag, oppsøkt montører og fagfolk, byttet ut gamle radioapparater og kjøpt adaptere for å kunne ta inn de nye, digitale signalene. Mange som har tatt grep, har merket at det slett ikke er så mye som skal til, og vi blir vant til den nye hverdagen. Bare tenk på omleggingen til digital-TV, som ligner mye på skiftet vi står oppe i nå: jeg tror ikke det er så mange som vil si at bekymringen mange opplevde i forkant slo til, og i dag ser mange det som en selvfølge å kunne sette TV'en på pause, å ta opp og å se programmer når vi vil. Noen uttrykk for skepsis til ny teknologi ser direkte komiske ut i ettertid: da fargefjernsynet ble introdusert tidlig på 1970-tallet, var motstanden såpass sterk, at det kun ble innført som en prøveordning.  Ikke før i 2002 fikk vi faktisk permanente farge-TV-sendinger i Norge. 

Den nye radiovirkeligheten er først og fremst til det beste for deg og meg, og muligheten er store. Fra et FM-nett som var så trangt at vi måtte si nei til gode forlag om nye kanaler, er kapasiteten i DAB-nettet nærmest ubegrenset. Der FM-nettet bare hadde plass til fem riksdekkende kanaler, kan DAB huse hele seksti kanaler – det sier seg selv at mangfoldet for oss som radiolyttere blir mye større.

Jeg vil oppfordre alle norske radiolyttere til å prøve – skaff deg en rimelig adapter eller ny DAB-radio og utforsk den nye radioen. Ikke vær redd for å be om hjelp hvis du synes det er vanskelig å få til, og heller ikke om du opplever dårlig dekning. Både kringkasterne, Digitalradio Norge og de som selger elektronikk står klare til å sørge for at akkurat du får tak i akkurat de radiosendingene du vil – og kanskje noen du ikke visste at fantes.