Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Subsea Operations Conference

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget på Subsea Operations Conference i Haugesund 7.august 2019.

God morgen og takk for invitasjon til å åpne Subsea Operations Conference 2019. Det er veldig hyggelig å komme hit til Haugesund under Sildajazzen.

I dag har jeg tenkt å si noe om regjeringens petroleumspolitikk, fremtidsutsiktene på norsk sokkel og litt om klimapolitikk.

Men først, dette er andre gang jeg er i Haugesund dette året. Før sommeren hadde jeg æren av å kutte det første stålet til prosessmodulen som skal til Johan Sverdrup hos Aibel her i Haugesund.

Til det fikk jeg meget god hjelp av Hannah, som er sveiselæring hos Aibel. Slik jeg ser det har unge muligheter for å være i denne spennende bransjen i lang tid fremover. Johan Sverdrup skal produsere de neste 50 årene.

Og Sverdrup er bare en del av et større bilde. Vi er en petroleumsnasjon, med en olje- og gassindustri som skaper verdier og arbeidsplasser i hele Norge:

  • Hver dag går 170 000 nordmenn på jobb i næringer knyttet til olje- og gassvirksomheten
  • I år forventer vi nærmere 300 milliarder kroner netto til velferdsstaten – midler som gjør landet vårt så godt å bo i.
  • Petroleumsvirksomheten har bygd opp Oljefondet som i dag har en verdi med så mange nuller at en må holde tunga rett i munnen: 9 000 milliarder kroner.
  • Olje- og gassindustrien er en nasjonal teknologinæring, som vil danne et viktig grunnlag for framtidas industri og næringsliv.

Betydningen denne næringen har, synes jeg taler for seg selv. I Haugesund er næringen meget synlig, med et offshoreverft midt i byen, lang maritim tradisjon og et energi- og matfat rett ut på havet her.

Regjeringens petroleumspolitikk bygger på tre pilarer:

  • Stabile rammebetingelser
  • Tildeling av attraktivt leteareal
  • Satsing på forskning og utvikling

Dere har kanskje hørt det før. Hvorfor?

Fordi det fungerer. Derfor vil dere i fremtiden se mer av det samme. At dette er et budskap som det er bred enighet om og som er fremført av ulike regjeringer, mener jeg er stor styrke for norsk sokkels konkurransekraft.

Vi fører med andre ord en politikk som skal legge til rette for muligheter.

Da må vi: 

- Tildele nytt areal (denne regjeringen har gitt rekordtildelinger av areal på norsk sokkel)

- Gjøre nye funn

- Bygge ut lønnsomme funn

- Hente ut alle lønnsomme ressurser i eksisterende felt

Dette er regjeringens petroleumspolitikk! En politikk som har ført til resultater!

 

Når det gjelder utsiktene for norsk sokkel er det altså et høyt aktivitetsnivå.

Produksjonsprognosene for de nærmeste årene er lovende og legger grunnlag for inntekter både til industrien og samfunnet.

Leteaktiviteten har tatt seg opp de senere årene og dette viser at norsk sokkel er attraktiv. Det er gledelig!

Selv om vi trenger flere funn og lønnsomme ressurser for å opprettholde produksjonen på et høyt nivå også etter 2025.

Mitt ønske for det neste året er derfor: flere funn. Og et par store. Det trenger næringen av mange grunner- det gir muligheter for nye oppdrag for leverandørene og det underbygger vår langsiktighet som produksjonsregion overfor kjøpere av norsk olje og gass.

Vi har rundt halvparten av ressursene igjen i bakken. Gjør vi de riktige tingene ser jeg ingen grunn til at disse ikke skal være lønnsomme å hente ut.

Næringen har gjort et bra arbeid med å få kostnader under kontroll og effektivisert de siste årene.

Dette har ført til en betydelig reduksjon i lete-, utbyggings- og driftskostnader. Gjennom hardt og målrettet arbeid har leverandørindustrien klart å bevare konkurranskekraften siden oljeprisfallet i 2014 - selv om enkeltsegmenter fortsatt har det tøft.

God utnyttelse av infrastruktur gjør det mulig å bygge ut små og mellomstore funn på en lønnsom måte. Det blir stadig viktigere ettersom sokkelen modnes.

Og det bidrar til å øke utvinningen og forlenge levetiden på vertsfeltet. I 2018 godkjente myndighetene ni utbyggingsplaner. Syv av disse var utbyggingene er knyttet til eksisterende infrastruktur.

Hittil i 2019 har departementet godkjent fem prosjekter som alle er havbunnsutbygginger. Samtidig har vi godkjent Sverdrup andre byggetrinn, som i tillegg til en ny prosessplattform innebærer et stort subseaanlegg.

I tillegg til et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, har offshore-prosjekter internasjonalt også tatt seg opp. Ifølge en rapport fra Rystad Energy som stod omtalt i DN i sommer, igangsettes offshoreprosjekter til en verdi av 430 milliarder norske kroner i 2019.

Næringen har kompetanse som på mange områder er helt i verdenstoppen ikke minst innen subsea-området. Dere skaper verdier som kommer hele det norske samfunnet til gode. Det kan dere være stolte av!

Undervannsutbygginger vil spille en økende rolle i utviklingen av norsk sokkel. Drift av feltene vil være viktig i veldig lang tid fremover.

Norsk teknologi er etterspurt internasjonalt. De siste årene har subseateknologi vært det største produktsegmentet norske selskap omsatte for internasjonalt.

I 2017 hadde subseaselskapene en internasjonal omsetning på 24 milliarder norske kroner. Drevet av  viktige subseamarkeder som Storbritannia, Brasil, Angola og USA.

Subsea-kompetansen som er opparbeidet i Norge kommer også til god anvendelse i andre næringer.

For eksempel har bedriften Fosstech fra Stokke i Vestfold testet LED-lys i et trykkammer tilsvarende 6000 meters dyp, benyttet sin subseakompetanse, og leverer nå LED-lys til Statens vegvesen som installeres på E6.

Det finnes mange eksempler på overføring av oljeteknologi til andre næringer. Helt sikkert også i denne salen.

Det er viktig å henge med i utvikling av teknologi som bidrar til at sokkelen vår er konkurransedyktig. Enten det er forenkling, digitalisering eller automatisering. Det handler om å gjøre det smartere, sikrere og med et mindre miljøfotavtrykk.

Før sommeren møtte jeg en engasjert gjeng på ungdommens klimatoppmøte i Kristiansand.

Et naturlig tema for dette møtet var hvordan vi både kan ha en ambisiøs klimapolitikk – og en offensiv petroleumspolitikk.

På en side, regjeringens klimapolitikk har som mål å kutte utslipp raskest mulig og bidra til å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå temperaturmålene i Paris-avtalen.

Kort sagt, for å omstille til lavutslippsamfunnet.

På en annen side argumenterte jeg også for hvorfor vi samtidig trenger en langsiktig petroleumspolitikk.

En voksende verdensbefolkning trenger mer energi.

Denne befolkningen er avhengig av et energisystem som enn så lenge domineres av kull, olje og gass.

Samtidig må de globale utslippene ned – og det kan bare løses gjennom globalt samarbeid, hvor Norge skal være en pådriver.

Veksten i fornybar er svært positivt, men vi vet at veksten alene ikke vil være nok til å dekke verdens etterspørsel etter energi på flere tiår.

Verden vil derfor ha behov for store mengder olje og gass i framover for å nå de fastsatte bærekraftsmålene og forpliktelsene våre i Paris-avtalen.

Da kan vi bidra med særlig to ting:

Det er produksjon med lave utslipp, som er underlagt det europeiske kvotesystemet, og et velfungerende HMS-regelverk.

Og ikke minst, bidra med gass til erstatning for kull i den europeiske energiproduksjonen. Faktisk, før sommeren kunne vi lese at Storbritannia hadde sin første kullfrie uke siden 1882 – gjort mulig av norsk gass!

 

I den offentlige debatten tar noen til orde for å begrense olje- og gassaktiviteten, eller til og med sette sluttdato for produksjonen fra norsk sokkel.

En produksjon som er stor og verdifull for oss nordmenn, men samtidig liten i det store bildet.

Til det har jeg følgende å si:

- For det første: På ett tidspunkt vil oljealderen vår være over. Det sier seg selv: En ikke-fornybar ressurs varer ikke evig. Men det er lenge til.

- For det andre: Kutt i norsk produksjon vil snarere gi økte globale utslipp. De gjennomsnittlige utslippene av klimagasser fra produksjonen på vår sokkel skjer med mye lavere utslipp enn gjennomsnittet i resten av verden.

- For det tredje: De nasjonale konsekvensene av en slik politikk vil bli dramatiske, for å si det mildt – men for klimaet vil det ikke være annet enn symbolpolitikk.

- Og for det fjerde, vil det bety å begrense eller sette sluttdato for den viktige teknologiutviklingen som skjer i petroleumsnæringen.

Kunnskapen og kompetansen som er opparbeidet på sokkelen og i verkstedhallene, kan brukes til å videreutvikle Norges viktigste næring, samtidig som den nyttiggjøres i helt andre sektorer som nevnt tidligere.

Et annet viktig eksempel på dette er karbonfangst- og lagring. Hvis vi får til et gjennombrudd her vil det ikke bare bli et av de viktigste tiltakene for å redusere klimagassutslipp, det kan også bli et nytt industrielt eventyr for Norge.

Derfor var budskapet mitt til ungdommen, og som det også er til dere: Det er ingen motsetninger mellom å ha en ambisiøs klimapolitikk og en langsiktig petroleumspolitikk.

Så, la det være mine siste ord her i dag.

Avslutningsvis vil jeg ønske dere lykke til med konferansen både i dag og i morgen. Programmet er tydlig på at vi, eller i hvert fall dere, er gode på bunnen!

Tusen takk for oppmerksomheten!

 

Til toppen