Innlegg Topplederforum HelseOmsorg21

Av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Gjennom hele mitt politiske virke har jeg hatt et sterkt engasjement for helse- og omsorgstjenesten. De siste årene som leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Jeg har fulgt godt med på feltet i lang tid - også etableringen av Topplederforumet.

Forumet favner hele sektoren – fra forebygging, primær- og spesialisthelsetjenesten, til rehabilitering. Vi skal dekke hele verdikjeden fra forskning til innovasjon og næringsutvikling, utvikling av nye patenter og produkter, innovasjon i offentlig sektor og nye måter å organisere deler av tjenesten på.

Dere representerer viktige aktører enten dere er produsenter, finansielle støttespillere eller brukere av forskning og innovasjon. Alle må bidra aktivt inn i en helhetlig tenkning om forskning på helse- og omsorgs, innovasjon og teknologi.

Topplederforumet vil bidra til å koble myndigheter, tjenestene, næringsliv, forskningsmiljøer og brukere enda tettere sammen. Jeg ønsker at en slik helhetstenkning skal sette tydelige fotavtrykk i HelseOmsorg21.

Jeg vet at mange gode aktører har meldt sin interesse for å delta i forumet, men ikke alle fikk muligheten. Det skyldes at forumet må ha en størrelse som kan stimulere til refleksjon, dialog, nytenkning og nytt samarbeid. 

De som har meldt sin interesse, men som ikke er gitt mulighet til å delta i forumet ble bedt om å delta i strategiarbeidet gjennom den åpne innspillsrunden som nå er avsluttet.  Mange har gjort nettopp det.

Det er kommet inn ca 200 innspill. Det er veldig bra og vitner om et stort engasjement for feltet og understreker behovet for forumet. Forumet skal bidra til viktig erfaringsutveksling på tvers av sektor og skape synergier og resultater som en aktør alene ikke ville kunne oppnå. Gjennom dette samarbeidet vil vi stå sterkere i møte med de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor.

Regjeringsplattformen
I regjeringsplattformen er vi tydelige på at vi vil satse på innovasjon, forskning og utvikling.

Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk kompetansekraft og bygge landet for fremtiden. Dette gjelder ikke minst på feltene dere representerer.

Derfor ønsker denne regjeringen en storstilt satsing på forskning og innovasjon, både gjennom offentlig og privat sektor. 

Vi understreker vi at omsorg for eldre og pleietrengende må bygges ut for å gi alle som trenger et tilbud med kvalitet og aktivitet. 

Vi vil øke satsingen på velferdsteknologi og stimulere kommunene til innovasjon i omsorg blant annet gjennom en egen forsøkslovgivning som gir frihet og økonomisk stimulering til å prøve ut nye organiseringsformer og tiltak.

For å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren har Regjeringen varslet at vi skal fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Vi vil se på den fremtidige organiseringen og styringen av spesialisthelsetjenesten, men dette ligger fram i tid.

Vi skal ha en bred prosess og vi vil arbeide grundig med nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er viktig for meg å understreke at mandatet til de regionale helseforetakene står uendret frem til en nasjonal helse- og sykehusplan er i gang og nytt styringssystem er på plass.  De regionale helseforetakene har regjeringens fulle tillit.

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at vi ønsker å styrke den medisinske forskningen ytterligere, spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livstilssykdommer som i dag her at et dårlig behandlingstilbud. 

Vi vil sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling. Vi har lenge hatt et fokus på behovet for å øke omfanget av kliniske studier i Norge, og sikre en god infrastruktur og beslutningsstruktur for dette.  

Kliniske studier og utprøvende behandling er et viktig virkemiddel for å sikre pasientene rask tilgang til nye, effektive og trygge legemidler.

Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, behandling, innovasjon, samtidig som kostnadene holdes lave.

Og så: IKT-system må videreutvikles! Jeg har en egen statssekretær på dette området – Cecilie Brein-Karlsen. Vi må sikre at alle sykehus kan kommunisere elektronisk. Regjeringen vil etablere en egen ordning for å finansiere investeringer i IKT. Dette vil også være viktig for å videreutvikle infrastrukturen for forskning.

Det skal bli bedre på tvers av ulike departementer. Det nye ”superdepartementet” som ledes av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil ha mye ansvar.

Regjeringsplattformen innebærer et viktig skifte for at sektorene dere representerer skal kunne nå sine målsettinger.  Forumets arbeid og strategien understøtter målsettingene i regjeringsplattformen.

Topplederforumet og HelseOmsorg21 strategien
Dere som er her i dag er viktige aktører som alle skal bidra inn i arbeidet med HelseOmsorg21- strategien.  

I Strategigruppen, som ledes av professor og divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet John-Arne Røttingen, er det samlet mye kompetanse.

Røttingen vil etter mitt innlegg orientere dere om prosessen videre med strategien og status for innspill så langt. Departementet ønsker at forumet skal medvirke til oppfølging av strategien når denne foreligger i juni 2014.

Takk til dere i strategigruppen og til de fem arbeidsgruppene som jobber med utarbeidelsen av strategien.

Utfordringer og muligheter for næringsutvikling
Gjennom nye og bedre arbeidsrutiner og måter å levere tjenester på skal innovasjon bidra til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet.

Helse- og omsorgstjenestene er storbruker av offentliges ressurser. Vi må derfor ha bedre kunnskap om hvordan sektoren kan organiseres på en best mulig måte.

En videreføring, og på sikt kanskje også en styrking, av helse- og omsorgstjenesteforskning er viktig. Stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg legger grunnlag for en fornyelse av omsorgsfeltet. Det er det bred politisk enighet om.

Vi vil stimulere til arbeid med kommunal innovasjon og utvikling og gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon i omsorgstjenesten. Innovasjon vil også fremme norsk næringsliv på området.

Men ressursene til forskning er ikke like i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er store forskjeller, og det er dramatisk når det satses så lite i den delen av tjenesten som skal stimuleres.

Måten man forsker på er fremmedgjørende for kommunene. Det passer ikke til aktiviteten. Praksisnær brukerinvolvering er nødvendig. I dag er det slik at brukerne opplever at de forskes – ikke at de er med på forskningen. 

I regjeringsplattformen går det frem at vi vil styrke arbeidet med næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil trappe opp bevilgningene til Skattefunn og Brukerstyrte innovasjonsarena i Forskningsrådet, og samtidif styrke IFU/OFU-ordningene gjennom Innovasjon Norge. 

NHD og HOD har en tiårig satsning på innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren fra 2007 til 2017 som understøtter denne aktiviteten.  Satsingen er positivt evaluert og fornyet. Nå deltar også KS i samarbeidet, i tillegg til helseregionene og virkemiddelapparatet.

Det er fortsatt behov for å styrke innovasjonsledelse og innovasjonskultur, raskere spredning og implementering av nye løsninger, risikoavlastning, og økt dialog mellom krevende kunder og leverandører. Vi må sørge for at trykket holdes oppe.

Vi trenger tette kunnskapsallianser mellom universitets- og høgskolesektoren, helse- og omsorgstjenesten og næringslivet. Vi har viktige næringsklynger som kan bidra til en slik samordning. For eksempel Nansen Neuroscience Network, Oslo Cancer Cluster og Oslo Medtech.  Og vi trenger gode allianser i andre deler av landet.

Det er viktig å få kunnskap om hvilke ufordringer og muligheter som finnes for å få til næringsutvikling innen helse og omsorg. Kunnskap om ulike aktørers erfaringer er viktig. Presentasjonene i dag vil gi oss et bilde på dette.

Brukermedvirkning i tjenesten og forvaltningen
Jeg har sett at brukermedvirkning er tema senere i dag og det er bra. I regjeringsplattformen legger vi tydelig vekt på at pasientene og deres behov må settes i sentrum for utvikling og endring i helsetjenesten. 

Jeg mener at brukernes og pårørendes erfaringskunnskap sammen med den helsefaglige kunnskapen må være drivere for tilbudet til pasientene og brukerne.

Pasienter og pårørende har førstehåndskunnskap om eget liv og egen helse. Sammen med oppsummerte brukererfaring må denne kunnskapen tillegges vekt og integreres i det samlede kunnskapsgrunnlaget i alle behandlingsopplegg. Brukerne skal ikke være passive mottakere av tjenester. Det handler om mestring og opplevelse av å ha styring over eget liv. Det er det innsatsen skal handle om – også for dere.

Internasjonalt og nasjonalt er det en økende erkjennelse hvor viktig det å inkludere pasienter og brukere også i forskningens ulike faser.  Forskningen må i større grad møte pasientenes og brukernes behov – og utformes og gjennomføres med dette perspektivet. Ikke alene, men i tillegg til forsker og tjenesteperspektivet.

Vi skal ta brukerne på alvor. Vi skal ha brukerråd for forskning ved institusjonene, og i prosjekter ved at pasienter involveres i utforming av forskningsdesign og utfallsmål.

Jeg kjenner til et forskningsprosjekt som har involvert personer med erfaring fra rusmiddelmisbruk. Å dra nytte av deres dyrekjøpte erfaring er et godt eksempel på hvordan brukermedvirkning skal praktiseres.

Departementet har understreket dette i styringsdialogen med både Forskningsrådet og helseforetakene.

Vi må få opp status for hvordan forvaltningen, brukerorganisasjonene og tjenesteytere tenker og arbeider med dette feltet.

Forventninger
Som ny helse- og omsorgsminister har jeg klare forventninger til arbeidet som gjøres i Topplederforumet og det strategien etter hvert vil utløse. Jeg forventer:

  • Mer effektiv bruk av ressursene i forskning og innovasjon
  • Nasjonalt samarbeid og innsats på tvers av nivå og sektorer
  • Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse som bidrar til å nå viktige helse- og omsorgspolitiske mål
  • Etisk forsvarlig forskning og god ivaretakelse av pasienten og pårørende
  • Et kunnskapssystem som er hensiktmessig innrettet
  • At nasjonale og globale helseutfordringer ses i sammenheng

Takk for oppmerksomheten.