Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027

Statssekretær Audun Halvorsen deltok på møtet i Europapolitisk forum 15. november og holdt denne innledningen.

Arbeidet med de nye programmene er nå i en tidlig fase, og dette er et godt tidspunkt å komme med innspill til hvilke programmer som er relevante for norske aktører.

Vi ønsker en tett og god dialog og vi er åpne for innspill.

Om langtidsprogrammet og regjeringens strategi

Kommisjonens forslag til EUs langtidsbudsjett for perioden 2021–2027 ble lagt fram 2. mai. Forslaget har fått undertittelen «et moderne budsjett for en europeisk union som beskytter, styrker og forsvarer». Dette ligger til grunn for finansiering av nye EU-programmer. Kommisjonen legge vekt på områder hvor EUs budsjett kan skape en reell merverdi sammenlignet med tilsvarende bevilgninger på nasjonalt nivå. Dette med økt vekt på miljø, innovasjon, konkurransekraft, og indre og ytre sikkerhet. Som eksempel, klima integreres i alle politikkområder og foreslås økt fra dagens mål på 20 til 25 prosent.  

Det legges videre vekt på å utvikle og ta aktivt i bruk ny teknologi for å løse samfunnsutfordringer, både for offentlig og privat sektor. Dette for å skape et innovativt og framtidsrettet samfunn.

La meg trekke linjene til regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018–2021. Dette samarbeidet skal bidra til å virkeliggjøre visjonene om et trygt Europa, et fritt Europa, et økonomisk sterkt Europa og et Europa der landene tar felles ansvar for felles utfordringer.

La meg konstatere; disse visjonene treffer hovedlinjene i EUs budsjettforslag godt.

Om EUs programmer

Programdeltakelsen er en viktig del av vårt samarbeid med EU. Deltakelse i EUs programmer bidrar til å koble norsk næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, regioner og kommuner opp mot Europa. Her kan norske aktører søke støtte til tiltak som er viktige for samfunns- og tjenesteutviklingen lokalt og regionalt. Dette bygger opp under oppgaveløsingen til kommuner og fylkeskommuner.

Kort sagt, EUs programmer er med på å koble det norske samfunnet opp mot Europa; fra ideelle organisasjoner og elever til forskningsinstitusjoner; små og store. På mange måter representerer programmene et mulighetenes marked. De er viktige for å fremme norsk innovasjon og vekst og et virkemiddel for å gjennomføre norsk politikk.

Arbeidet med å vurdere muligheter og utfordringer i programmene i EUs nye langtidsbudsjett 2021– 2027, blir en viktig oppgave i året som kommer. Utfordringene er større enn før. Dels er programmene koblet mer sammen, dels har budsjettene økt. Som eksempel; budsjettet til EUs utdanningsprogram – Erasmus – mer enn dobles, mens det nye innovasjonsprogrammet – Horisont Europa – øker med 45 prosent. Dette er en krevende prosess!

Vi søker dialog. I dette ligger det en forståelse av at uten lokalt og regionalt engasjement, innsats og gjennomføring, vil vi ikke nå norske og europeiske mål på viktige områder, som på klimaområdet, utvikling av et fremtidsrettet næringsliv, forvaltning av naturressurser og migrasjon. Det er i lokalsamfunnene omstillingen må skje.

Vi ønsker dere med i utviklingen av et godt grunnlag for Regjeringens beslutning for vår deltakelse i EUs programmer 2021–2027. Vår tidsplan er at vi i løpet av februar 2020 skal gi en foreløpig tilbakemelding til Kommisjonen om hvilke programmer Norge ønsker å delta i.

Godt lagarbeid kan styrke norske interesser – ‘Team Norway’

En hovedmålsetting for arbeidet i Europapolitisk forum er å styrke kontakten mellom sentralforvaltningen og kommunesektoren. Vi har gjennom årene hatt temaet opp til drøfting om hvordan vi alle kan bidra til dette – og være med på å skape en god ‘Team Norway’-ånd.

Som ledd i dette, ba jeg også på vårt forrige møte i juni i Kristiansand om at UD ser på hvordan det internasjonale fylkesnettverket kan brukes for å bedre samarbeidet mellom fylkeskommunene og UD i EU/EØS-arbeidet. Jeg forstår at dialogen er godt i gang, og at KMD og KS er fullt ut med i denne prosessen.

Jeg takker for den nyttige orienteringen om status i arbeidet som vi fikk under punktet (av Kari-Mette Elden under punkt 3 orienteringssaker). Jeg ser fram til rapport til neste møte i forumet (tentativt mai 2019).

La meg også minne om vi som ett ledd i ‘Team Norway’-arbeidet også styrket Veilederen for Utredningsinstruksen i februar 2018 for å bedre dialogen med kommuner og fylkeskommuner;

‘Der hvor disse antas å bli berørt, bør de konsulteres så tidlig som mulig, og involveres så langt som mulig.’

Dette følger vi opp i den løpende EØS-dialogen med departement og etater.

Innsats så langt

På mange måter åpner arbeidsprosessen rundt EUs nye langtidsbudsjett nye veier for et tettere samarbeid med kommunesektoren. Fra UDs side inviterte vi derfor både sentral og lokal forvaltning til arbeidsseminaret om EUs programmer og langtidsbudsjett 2021–2027, som fant sted i Oslo 27. september. KS og Østlandssamarbeidet kom med gode bidrag til seminaret. La meg her skyte inn, det var her veldig nyttig at KS i sin rapport ‘EU på agendaen i kommunesektoren’ også dekket to av EUs programmer – programmet for miljø (Life) og EUs borgerrettsprogram (Europe for Citizens’).

Jeg forstår at Internasjonalt fylkesnettverk allerede har utarbeidet en rekke utkast til innspill til de nye EU-programmene. Jeg er glad for innsatsen så langt – og ser fram til rapport fra Østlandsamarbeidet om dette.

Fra UDs side har vi aktivt bidratt til å sikre at forvaltningen er kjent med de posisjoner som utarbeides via Internasjonalt fylkesnettverk. Disse er også ofte basert på dialog med regionkontorene i Brussel. Som oppfølging av arbeidsseminaret, er Internasjonalt fylkesnettverk invitert til å utpeke kontaktpersoner som kan være dialogpartnere for departementene i de kommende høringsprosessene.

EU-delegasjonen har et ansvar for den dialogen som skjer i Brussel, og er oppmuntret til tett dialog med sentrale aktører i oppfølgingsarbeidet, herunder med regionale kontorene i Brussel og med nasjonale eksperter.

Modell for framtidig samarbeid

Den prosessen vi nå har innledet er spennende. Den åpner for flere interessante perspektiv for det framtidige samarbeidet:

  • Tett dialog i tidlig fase, slik at innspillene kan komme i rett tid.
  • Større oppmerksomhet i departementene (sentralforvaltningen) om den betydning programmenes betyr for kommunesektoren.
  • Grunnlag for tett samarbeid til miljøene i Brussel og mellom miljøene i Brussel - mellom EU-delegasjonen og regionkontorene, i samspill med andre sentral aktører som Kommisjonen, Efta-sekretariatet og nasjonale eksperter.
  • Synliggjøre hvordan kommunesektoren kan benytte sine europeiske paraplyorganisasjoner som ledd i prosessen.

Vi er i det innledende arbeidet med å avklare norske posisjoner. Det er derfor positivt at vi nå i felleskap kan utvikle en god modell for dialog mellom forvaltingsnivåene, som åpner for aktive innspill fra kommunesektoren i tidlig fase – og i rett tid. Modellen som nå utvikles, er i beste "Team Norway"-ånd, og bør kunne tjene som et eksempel på andre felt.

Men vi er i startfasen, og vi må se på hvilke erfaringer dette vil gi.

Takk så langt, og jeg ser fram til en interessant drøfting av de spørsmål – som er reist.

  • Hvilke EU-programmer er det viktigst for kommunesektoren og Sametinget å delta i perioden 2021–2027 og hvorfor?
  • Hva vil det bety for kommunen/regionen om det er programmer Norge ikke deltar i?