Norges prioriteringer globalt

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins innlegg på den nasjonale bærekraftskonferansen.

Kjære alle sammen,

Pandemien har gjort det vanskeligere å nå bærekraftsmålene – men også viktigere.

Hindrene på veien vi skal gå er tett sammenvevde.

Krig og konflikt – som ofte skyldes fattigdom og ulikhet – forsterker fattigdom og ulikhet.

Det samme gjør koronaen – og det samme gjør klimaendringene – som endrer verden allerede – ved at de ødelegger avlingene til millioner av småbønder og tvinger dem fra sine hjem.

Derfor må vi få våre beste verktøy i kampen mot fattigdom – slike som utdanning og global helse – til å virke sammen – slik at onde sirkler motarbeides med positive ringvirkninger som forsterker hverandre.

Den gode nyheten er nemlig at bærekraftsmålene er like forbundet med hverandre som utfordringene vi står overfor.

Framgang innen klima og fornybar energi vil føre til framgang innen helse og jobbskaping – og framskritt innen samtlige delmål vil bringe oss nærmere det som er mitt favorittmål – nemlig en verden uten ekstrem fattigdom.

I en globalisert verden gir framgang der ute framgang her hjemme.

Og omvendt.

Derfor må vi ha 17 tanker i hodet samtidig – minst.

Vi må snu alle steiner for å skape den beste, mest varige og mest bærekraftige formen for vekst – nemlig den veksten et land og et folk skaper selv. 

Veksten må komme nedenfra – fra små og mellomstore bedrifter – fra de 500 millioner småskala-bøndene i verden – fra jenter og gutter som gjennom utdanning gjør seg i stand til å ta en jobb – og kanskje til og med skape jobber for andre.

Det er ved samspill mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner at bærekraftig vekst blir til.

Bare gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid kan vi få verden tilbake på sporet.

En verden som bedre kan motstå kriser – en grønnere og mer rettferdig verden.

Derfor er vårt eneste valg å gjøre ting bedre enn de noen gang er blitt gjort.

Det er dét 2030-agendaen handler om.

La meg peke på fem viktige punkter på veien mot 2030:

For det første: Pandemien har gjort forskjellene i verden tydeligere – og enda større.

Etter mange år med framgang – er framdrifta for noen bærekraftsmål stoppet helt opp.

Antallet som opplever sult har økt – noe som faktisk begynte før pandemien.

De sårbare er hardest rammet – ikke minst personer med funksjonsnedsettelse.

Kvinner opplever mer vold – og barnearbeid står i fare for å øke – for første gang på 20 år.

Verdens jenter og gutter har i gjennomsnitt mistet to tredjedeler av skoleåret.

Vi kan ikke risikere å miste vårt skarpeste våpen i kampen for den veksten som folk skaper selv.

Derfor har vi stått på for å sikre barn fjernundervisning under pandemien – og vi skal gjøre det vi kan for at de kommer seg raskest mulig tilbake til skolebenken.

Vi må – ikke minst – ta i bruk de enorme mulighetene som økt digitalisering gir.    

Da jeg var i Nepal – møtte jeg en småbruker som hadde 20-doblet omsetningen fordi en enkel app på telefonen hadde gitt henne tilgang til både værmelding og kunder.

Slike eventyr har også norske bedrifter og forskningsinstitusjoner anledning til å bli med på – hvis dere er til stede der ute og ser mulighetene – selv om jeg ikke kan love en omsetningsvekst på 2000 prosent…

For det andre: Internasjonalt samarbeid er absolutt avgjørende.

Stilt overfor et virus som ikke respekterer landegrenser må også vår kamp mot den krysse grenser.

Det samme gjelder klimakrisen og tapet av biologisk mangfold.

Disse krisene truer oss alle.

Vi trenger strenge tiltak – men grønne tiltak trenger ikke føre til røde tall i regnskapet.

Dét har norske ingeniører og verftsarbeidere for lengst bevist – ved å bygge verdens første gassdrevne ferge, verdens første elektriske ferge og verdens første elektriske sjark.  

Vi har økt støtten til landbruk, matsikkerhet og mat fra havet.

Vi skal bidra til klimasmart landbruk i Afrika sør for Sahara og i Sahel.

Under FNs toppmøte om matsystemer i september skal Norge bidra til styrket engasjement for å oppnå bærekraftsmål 2 om null sult.

Vi skal ikke minst bidra der vi kan aller mest – havet.

Investeringer i bærekraftige havnæringer kan gi enorm framgang innen energi, matforsyning, helse og klima.

Norge har lang erfaring med å høste av havets skatter – uten at det blir færre av dem. 

Det er nemlig tomme hav det blir røde tall av.

Derfor er det god og lite kostnadskrevende bistand når vi tilbyr råd om ressursforvaltning.

Lærdommene fra hvordan vårt eget land i sin tid arbeidet seg ut av fattigdom er verdifulle å ha med seg.

Vi vet hvilken rolle fornybar energi, folkestyre, ytringsfrihet, god forvaltning, kvinners rettigheter og deltakelse i arbeidslivet – og et lavt korrupsjonsnivå – har spilt for veksten og velferden.

Samarbeid om fornybar energi og energieffektivitet skal økes betydelig i bistanden.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) sine investeringer bidro i 2020 til at utslipp av åtte millioner tonn klimagasser ble unngått.

Dette tilsvarer en sjettedel av Norges årlige utslipp – og fortjener egentlig en skikkelig applaus. 

Norfund skaper nye jobber der andre kommersielle aktører trekker seg ut – og øker investeringene når andre reduserer.

Norfund skaper også lokale verdikjeder og ringvirkninger – og tar risiko på en slik måte at opplevelsen av risiko reduseres for andre investorer.

Det finnes få grep her i verden som pisker opp flere ringer i vannet enn å gi folk tilgang til fornybar energi.

I en fattig landsby som kobles opp til et nett kan skolebarn lese lekser om kveldene, grønnsaker kan kjøles ned til de når markedene – og det kan åpnes kaféer og skapes arbeidsplasser på andre måter.

Særlig når våre lokale ambassader også tilbyr de samme landsbybeboerne kurs i det å starte egen bedrift.

Det skaper også bedre helse og bedre klima.

Derfor skal vi nå utrede muligheten for å opprette et eget klimafond for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.   

Denne vil komme i tillegg til garantiordningen vi lanserte i 2019.

For det tredje: Pandemien må fortsatt bekjempes

Pandemien har tydelig demonstrert behovet for et velfungerende multilateralt system.

Derfor betalte vi i 2020 raskt ut mer enn 3,5 milliarder kroner i kjernestøtte til viktige FN-organisasjoner.

Derfor presset Norge på for at FN på rekordtid etablerte et særskilt flergiverfond som en akutt respons på de enorme sosiale konsekvensene. 

Vi har økt og spisset vår innsats for global helse for med støtte til utvikling, produksjon og distribusjon av vaksiner, diagnostikk og legemidler for å bekjempe covid-19.

Gjennom det såkalte Covax-initiativet arbeider vi for å sikre en effektiv fordelingsmekanisme for likeverdig tilgang til vaksiner.  

Vi er ikke trygge før alle er trygge – verken økonomisk eller helsemessig.

For det fjerde: Finansiering for utvikling må forsterkes

Gjennom Addis Abeba-handlingsplanen har FNs medlemsland forpliktet seg til styrket nasjonal ressursmobilisering.

Midlene skal brukes effektivt, inkluderende og uten svinn.

Alle mulige finansieringskilder må tas i bruk.

Med 1,11 prosent har Norge en høyere bistandsandel av nasjonalinntekten enn noen gang. 

Det er bra – men ikke nok. 

Det må bli slutt på at fattige land tappes for mer penger gjennom korrupsjon og ulovlig kapitalflyt enn de mottar i bistand – mye mer.   

Derfor gikk Norge i bresjen for å opprette Facti – FNs høynivåpanel for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet.  

Norge vil også ha betalingsutsettelser for de fattigste landene og et nytt rammeverk for gjeldsrestrukturering. 

For det femte: Som medlem av Sikkerhetsrådet prioriterer Norge fredelig konfliktløsning, beskyttelse av sivile, kvinners deltakelse og rettigheter i fredsprosesser og sikkerhetsutfordringer som forsterkes av klimaendringer.

Vi vet hvor nøye fred, matsikkerhet, klima og jobbskaping henger sammen.

Matsikkerhet er sikkerhetspolitikk. 

Kjære alle sammen,

Bærekraftsmålene handler nettopp om de utfordringene som pandemien har forsterket.

Løftet er blitt tyngre.

Vi må ta i enda mer – vi må løfte sammen – og få våre verktøy til å virke sammen. 

Slik at vi får den bærekraftige utviklingen som folk skaper selv.

Jeg ønsker oss alle lykke til videre med jobben!