Justis- og beredskapsministerens innlegg på Riksrevisjonens fagdag

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen!

Som justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av at vi har god og samordnet beredskap, og at vi er forberedt på å håndtere kriser.

At krisen kommer, er det eneste vi vet med sikkerhet.

Når, hva, hvor, hvem og hvordan krisen vil ramme – er vanskelig å forutsi.

Om det er en hendelse utløst av naturen, et utslag av tekniske eller menneskelige feil, eller av bevisste handlinger – vet vi ikke.

Om det er et nytt jordskred, pandemi, digitalt angrep eller en skogbrann, kan vi heller ikke vite.

Da regjeringen tiltrådte, var det for de fleste utenkelig at vi skulle ha en krig i Europa våren 2022.

Nå er Russlands invasjon av Ukraina noe som preger arbeidshverdagen til flere av oss.

Invasjonen har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Norge og Europa. Økt spenning og usikkerhet gjør det nødvendig å gjennomføre tiltak på sivil side raskt.

Regjeringen har som følge av dette foreslått en rekke tiltak som skal bidra til å styrke beredskapen i Norge. 

***

I en krisesituasjon er tid alltid en kritisk faktor. Regjeringen ønsker å etablere et mobilbasert befolkningsvarslingssystem for raskt å kunne nå store deler av befolkningen med informasjon.

Vi har som målsetting at systemet skal være operativt innen utløpet av 2022.

Presise varsel om fare vil da kunne sendes alle med mobil i hele landet via mobilnettene i løpet av sekunder.

Et slikt system vil bidra til å styrke egenberedskapen og være et betydelig løft av samfunnssikkerheten.

Dette gjør vi for å spare liv, helse og eiendom ved alvorlige hendelser.

***

Med Nødnett har vi et godt og viktig kommunikasjonsverktøy for nød- og beredskapsetater i dag.

Men digitaliseringen og behovet for stadig mere datakapasitet gir oss nye muligheter til bedre og mer effektiv drift.

Vi må derfor også erstatte Nødnett på sikt.

Jeg ønsker at vi går fra nødvendige utredninger til beslutninger og realisering av ny løsning innen rimelig tid.

***

Regjeringen vil sørge for at beredskapen er like god i hele landet.

Innbyggerne i Nord-Norge har over en lenger tid hatt lavere kapasitet på redningshelikoptre enn resten av landet.

For å styrke redningsberedskapen ble det etablert en ny redningshelikopterbase i Tromsø i juli.

***

Vi har økt den operative evnen til Sivilforsvaret gjennom en ekstra bevilgning på om lag 90 millioner kroner i 2022.

Slik innfrir vi det mest kritiske materielletterslepet, fyller på med noe mer moderne utstyr – samtidig som det legges til rette for økt øvelsesaktivitet.

Det kan også bidra til at målet om 8 000 mannskaper nås.

På flere av mine reiser dette året har jeg opplevd hvor viktig innsats Sivilforsvaret gjør i slokkingen av skogbrann.

For det lokale brannvesenet utgjør Sivilforsvaret og skogbrannhelikopteret, en viktig forsterkningsressurs.

***

Vårt stadig mer digitaliserte samfunn gir nye muligheter, men også sårbarheter.

Vi ser at omfanget av digitale angrep øker, og norske personer, bedrifter, kommuner og statlige virksomheter er attraktive mål for digitale angrep.

Vi styrket derfor innsatsen for å motvirke digitale angrep med ekstra 200 millioner i 2022.

Vi har blant annet styrket Nasjonal sikkerhetsmyndighet med ca. 50 millioner for å øke deres evne til å forebygge, avdekke og håndtere cyberhendelser.

Det er også gitt 50 millioner kroner til kommunene slik at disse bedre kan oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep.

Nasjonalt cybersikkerhetssenter i NSM samler offentlige og private aktører og legger til rette for informasjonsdeling og samhandling. I dag består partnerskapet av over 40 virksomheter, og stadig flere kommer til.

Nasjonal strategi for digital sikkerhet vil bidra til at alle drar i samme retning.

Vi tar også sikte på å legge frem en stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital sikkerhet i løpet av 2022.

***

Beredskap er en sentral del av regjeringens Hurdalsplattform.

Da er det viktig for regjeringen at vi også får gjort noen grunnleggende vurderinger av hvordan vi best mulig kan jobbe med samfunnssikkerhet på tvers.

Nasjonal beredskap handler om det store bildet. Alt henger sammen med alt.

Hvor godt fungerer egentlig norsk forvaltning i en krisesituasjon? Kan folk være trygge?

Mitt ansvar som justis- og beredskapsminister er å arbeide for et helhetlig, systematisk og risikobasert arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt nivå på tvers av alle sektorer.

Regjeringen har derfor nedsatt en totalberedskapskommisjon.

Kommisjonen er godt i gang med sitt arbeid. Den skal vurdere og fremme forslag til hvordan samfunnets samlede ressurser kan og bør innrettes for å videreutvikle samfunnssikkerhet og beredskap, og sikre best mulig samlet utnyttelse av beredskapsressursene.

Dette blir en kommisjon som skal vurdere beredskap i et bredt perspektiv – alt fra forsyningslinjene for matvaresikkerhet, til den frivillige beredskapen og digital sikkerhet.

***

Regjeringen har også satt ned en forsvarskommisjon som skal vurdere hvordan statens og samfunnets samlede motstandskraft skal innrettes.

De to kommisjonene er nedsatt samtidig og skal samarbeide tett.

Vi ser helt tydelig hvor viktig sivilt-militært samarbeid er, og jeg er glad for at de to kommisjonene kan arbeide sammen.

Jeg har store forventninger til at kommisjonenes arbeid kan gi oss viktig innsikt i hvordan vi bør innrette resursene våre for å oppnå mest mulig trygghet i samfunnet fremover.

***

Å sørge for innbyggernes trygget er en av statens viktigste oppgaver.

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er helt sentralt for å styrke og opprettholde denne tryggheten.

Vi står i dag overfor et krevende risiko- og trusselbilde, og det er i stadig endring. Det omfatter utfordringer knyttet til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, terror, organisert kriminalitet og sammensatte trusler, digital og finansiell sikkerhet, spørsmål om nasjonalt eierskap, forsyningssikkerhet for kraft, vann og mat for å nevne noe.

Akkurat nå har vi en strømkrise som påvirker privatpersoner og bedrifter. Vi ser også hvordan en serie av hendelser, som pandemien og invasjonen av Ukraina, påvirker forsyningssikkerheten og utfordrer områder som matvaresikkerhet og skaper leveringsutfordringer i hele verden.

***

Som jeg sa innledningsvis, er det vanskelig å spå hvordan neste krise vil se ut og hvilke følger den vil få.

Og nettopp derfor er det så viktig med grundige forberedelser og gode planer.

For at vi skal bli enda bedre til å håndtere kriser og for å lære av tidligere erfaringer skal alle departementene, i henhold til samfunnssikkerhetsinstruksen, evaluere hendelser og øvelser.

Vi må sørge for at funn og læringspunkter følges opp gjennom en ledelsesforankret tiltaksplan.

Vi evaluerer kriser og vi forsøker å lære av feil.

I tillegg til våre egne evalueringer, har vi god hjelp av ulike eksterne granskinger og evalueringer.

Koronakommisjonsrapportene konkluderer med at myndighetene i stort har håndtert krisen godt.

Vi jobber nå med å følge opp de ulike Koronakommisjonenes granskinger av myndighetenes håndtering av koronapandemien.

I alle kriser begås feil. Men vi må lære av feilene.

***

Riksrevisjonens spiller en viktig rolle i å følge opp forvaltningen.

Mitt inntrykk av Riksrevisjonen er at dere er solide og profesjonelle og at vi kan lære mye av deres revisjonsarbeid.

Spesielt når det gjelder tverrgående temaer – slik nasjonalt beredskap er – er det få andre enn Riksrevisjonen som er i en posisjon til å følge hele forvaltningen tett.

Jeg setter stor pris på at dialogen mellom Riksrevisjonen og departementet blir stadig bedre.

Det bidrar til at revisjonene gjøres på de riktige områdene og at Riksrevisjonens arbeid hjelper oss til å bli bedre.

Jeg håper dere får en god og lærerik fagdag!

Takk for meg!