Ny OECD rapport om utdanning:
Kamp mot frafall skal hindre ulikhet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 54-08 | Dato: 09.09.2008
Ny rapport fra OECD viser store forskjeller: 42 prosent mellom 25 og 34 år har fullført minst to år med høyere utdanning. 17 prosent i samme aldersgruppe har ikke en gang fullført videregående opplæring. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell understreker at vi ikke kan slå oss til ro med en så skjev fordeling av utdanning.
Norge er blant OECD-landene som har minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft. Arbeidstakere i Norge har også relativt mye å tape økonomisk på å ikke fullføre videregående utdanning. Samtidig viser utdanningstallene store forskjeller: 42 prosent mellom 25 og 34 år har fullført minst to år med høyere utdanning. 17 prosent i samme aldersgruppe har ikke en gang fullført videregående opplæring.
Dette kommer fram i den nye OECD-rapporten Education at a Glance 2008 som legges frem i dag. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell understreker at vi ikke kan slå oss til ro med en så skjev fordeling av utdanning:
- Tallene bekrefter hvor viktig det er å fullføre utdanningsløpet. Kampen mot frafall i videregående opplæring skal derfor ha høyeste prioritet, sier Solhjell.
Rapporten viser samtidig at de øvrige nordiske landene ligger høyere enn Norge når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet blant unge voksne. Tallene bygger i hovedsak på data fra 2006 og viser at mens Norges befolkning tidligere var rangert på verdenstoppen når det gjelder utdanningsnivå, så er plasseringen nå mer moderat.
Endringen skyldes at mens høyere utdanning i Norge vokste kraftig på 1990-tallet, har andre land utviklet sine utdanningssystemer betydelig de seinere årene. Det skyldes også at definisjonene som rapporten baserer seg på for Norges vedkommende er endret. Education at a Glance inneholder indikatorer som gjør det mulig å sammenligne OECD-landene når det gjelder deltakelse, ressursbruk, organisering og resultater.
Minister for høyere utdanning og forskning, Tora Aasland, mener den nye rapporten er viktig og bekrefter at utdanning må ha høyeste prioritet i årene som kommer:
- Dette viser nok en gang at vi aldri kan slutte å utvikle utdanningssystemet vårt. Regjeringen øker derfor bevilgningene til både grunnopplæring, høyere utdanning og forskning, sier Aasland.
Rapporten viser samtidig at Norge er blant landene i OECD som bruker størst ressurser på utdanning, særlig i grunnopplæringen. Sett i forhold til vårt høye BNP er ressursbruken likevel ikke så høy, og Norges økonomiske prioritering av feltet høyere utdanning er lavere enn for OECD-området under ett. Dette skyldes blant annet høy privat finansiering av universiteter i flere andre land.
Andre viktige tall fra Education at a Glance 2008 er disse:
Elever og studenter
- Læringsresultatene i naturfag i grunnskolen er svake. Her bygger rapporten på kjente PISA-tall fra 2006.
- Innenfor høyere utdanning er både fullføringsrate og kandidatproduksjon noe lavere enn i OECD, og dette gjelder spesielt innen realfagene.
Lærere og lønn
- Lærertettheten i norske skoler er høy, samtidig som elevene får mindre undervisning enn i flere andre land. Dette skyldes ikke at lærerne jobber lite, men at mye av tiden er forbeholdt andre oppgaver enn undervisning
- Begynnerlønnen for norske lærere ligger over gjennomsnittet i OECD, mens topplønn ligger betydelig under. Norske lærere har derfor den flateste lønnsstigen i OECD.
Barnehager
- Norge ligger godt over OECD-gjennomsnittet når det gjelder deltakelse i barnehager.