Kjære jubilant!

Innlegg på Akan-dagene 24. oktober 2013, av statssekretær Anne Grethe Erlandsen

 Tusen takk for invitasjonen!

For en uke siden var jeg direktør kommunikasjon og samhandling ved Sykehuset Østfold, i dag er det en stor glede for meg som nyutnevnt statssekretær å få muligheten til å takke jubilanten Akan for innsatsen de første 50 årene. Mitt første oppdrag som statssekretær.

For meg er Akan er begrep, og det tror jeg er tilfellet for de aller fleste i norsk arbeidsliv. Og når noe ER et begrep, da er anerkjennelsen og legitimiteten på plass. 

Som leder i mange år har jeg gjennom Akan fått mer kompetanse om problemstillinger knyttet til rusforebygging. Men, ikke minst har jeg vært trygg på at Akan-systematikken kan hjelpe med til å håndtere det som kan være av de aller vanskeligste sakene på en arbeidsplass.

For en mulighet norske bedrifter og norske arbeidsplasser har: Akan kan tilby hjelp til å utforme en rusmiddelpolitikk og en leder som oppdager rusproblemer eller har mistanke, kan bare ta opp telefonen og be om råd fra Akan.

Når jeg som kommunikasjonsdirektør på en sen kveldstime ble oppringt av journalisten i VG som hadde hørt at en medarbeider på sykehuset hadde et rusproblem, kunne jeg i de fleste tilfellene lande historien på en god måte hvis jeg kunne opplyse om at dette var en personalsak og at vi hadde en avtale om Akan-oppfølging. Enda et godt argument for Akan!

Akan har vært – og er – den viktigste pådriveren for rusmiddelforebygging i det norske arbeidslivet. Akan er i dag representert i alle bransjer. Trepartssamarbeidet Akan er tuftet på er en unik modell som bidrar til å ivareta både arbeidsgiver og arbeidstakers interesser. Akan arbeider tematisk bredt, både med alkohol, andre rusmidler og spillavhengighet, og jobber både med brede, forebyggende tiltak og med tiltak der varsellampene tennes for en medarbeider.

Jeg er imponert over den utviklingsvilje og evne til å fornye seg, som Akan har lagt for dagen. Arbeidslivet har gjennomgått enorme endringer i løpet av de femti årene som har gått siden Akan ble etablert. Dette har Akan tatt konsekvensen av og utviklet nye verktøy og metoder, samtidig som Akan har beholdt sine kjerneverdier. Akan har også utviklet seg til å bli en sentral leverandør av kunnskap om avhengighetsproblematikk og arbeidslivet. Kunnskap som ikke minst alle ledere trenger i sitt arbeid.

Vi lever store deler av livene våre på arbeidsplassen. Og arbeidslivet er, i det store og hele, en alkoholfri sone. Det skal vi sørge for å ta vare på.

Livskvalitet på arbeidsplassen henger sammen med et godt arbeidsmiljø: et godt fagmiljø, men også et støttende sosialt miljø. Som Ørn Terje Foss er opptatt av i boka: ”Jobbhelsa – helsebok for arbeidslivet”, er jobben en undervurdert sosialiseringsplass: For unge som møter arbeidslivet for første gang, kan den sosialiseringen som skjer i arbeidslivet kanskje være avgjørende for holdninger, atferd og mellommenneskelige forhold senere i livet. Derfor er det også opplagt at arbeidslivet er en viktig forebyggingsarena og opplagt at ledelse og medarbeidere i fellesskap skal ha et gjennomtenkt forhold til rusmidler. Unge mennesker lever på mange måter i en skjermet ungdomsboble, synes jeg, fram til de plutselig er del av et større fellesskap, en arbeidsplass.

Fra arbeidskolleger påvirkes vi uformelt, av kolleger får vi sosial støtte og korrigeringer. Så viktig som denne støtten er, så skulle det bare mangle at denne arenaen tas i bruk i et systematisk forebyggende arbeid. Og kanskje nettopp på grunn av arbeidslivets oppdragende effekt, er det å være utenfor arbeidslivet forbundet med et betydelig mer risikofylt drikkemønster.

Vi vet at store deler av korttidsfraværet skyldes alkoholbruk, vi vet at norsk arbeidsliv taper enorme summer på at medarbeidere har alkoholproblemer, vi vet at alkoholkonsum i forbindelse med arbeidslivet – i gråsonen mellom arbeid og fritid – står for en betydelig del av det samlede alkoholforbruket vårt.

Vi vet at blant ti arbeidstaker er det én som drikker på rødt, i gjennomsnitt. Det er viktig at vi erkjenner at alkoholbruk er noe som angår de fleste av oss. De ni andre, det store flertallet som drikker mest på grønt og noen ganger på gult, er de som samlet sett koster arbeidslivet mest.

Hva har vi lært av femti års erfaring?

Akan har lært oss at:

  • arbeidet må forankres i ledelsen og HMS-arbeidet
  • Akan-arbeidet krever kompetente ledere og medarbeidere
  • det er viktig med bevissthet om egen og andre medarbeideres alkoholkultur i jobbsammenheng

En generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk må inneholde både en ledelsesforankret alkoholpolicy med bred oppslutning i virksomheten, og rutiner og tiltak for å følge opp de som har eller er i ferd med å utvikle rusproblemer.

Mange store arbeidsplasser er Akan-bedrifter og mange har også utviklet en lokal rusmiddelpolitikk og har et bevisst forhold til denne.

En av de store utfordringene er å sørge for at Akan-arbeidet i større grad løftes fram også i de små og mellomstore bedriftene.

Å snakke om alkoholproblemer er følsomt. Derfor er det viktig å ha gode rutiner for hvordan man tar opp problemstillingene og hvordan man bryr seg om den det gjelder. Gjennom Akan-modellen har bedriftene gode hjelpemidler å støtte seg på, både når det gjelder kompetanse om utforming av politikken, og veiledning og konkrete råd for håndtering av ansatte med rusmiddel- eller pengespillsproblemer.

Jeg har opplevd noe av utviklingen gjennom disse 50 årene, fra på 80-tallet da alt ble hysjet ned da jeg sa fra om at en kollega sovnet med hodet på bordet ved siden av intensivpasienten, og personen bare ble flyttet internt, og dette ikke ble overhodet ikke snakket om, til i dag da oppleggene er profesjonelle både for den medarbeideren det gjelder, for lederen og for arbeidsplassen.

Og for meg som var leder i sykehus, er Akan også meget viktig for pasientsikkerheten.

Jeg er opptatt av å forsterke arbeidslivet som arena for rusforebyggende arbeid. Trepartssamarbeidet Akan skal være hovedpilaren i dette arbeidet. Det vil være viktig å fortsatt synliggjøre behovet for rusmiddelforebyggende arbeid, utvikle kunnskap og metoder og å forplikte arbeidslivet til å ta i bruk kunnskapsbaserte verktøy – blant annet gjennom arbeidsmiljøloven og IA-avtalen. Gjennom Akan-samarbeidet skal vi få til en synlig og forsterket innsats for god ruskultur i utdanning og arbeidsliv.

Vi i ny politisk ledelse er opptatt av et samfunn der alle deltar. Vi skal bruke de mulighetene arbeidslivet gir som en utrolig viktig arena for forebygging av problemer med alkohol, legemidler, narkotika og pengespill.

Gevinsten ligger i at man bryr seg, og forhåpentligvis bryr seg tidlig nok. Dette er velkjent for Akan og det klinger godt i mitt Høyre-øre.

Vi skal fortsatt bruke de mulighetene arbeidslivet gir for å ta fatt i risikabel atferd før det utvikler seg til rus- eller spillproblemer.

Vi skal fortsatt bruke de mulighetene arbeidslivet gir for å støtte de som har utviklet rusrelaterte problemer. Akan-systematikken bidrar til at ingen kan si: Dette er ikke mitt bord!” Unnlatelsessyndene innenfor disse vanskelige spørsmålene koster, det koster arbeidskraft og produksjon, for å bruke slike begreper. Men viktigst av alt: det koster verdighet for den enkelte og tilhørighet i samfunnet.

Rusfeltet er et sterkt prioritert område for den nye regjeringen, og det håper jeg at dere har merket.

Til slutt: Med ønske om et fortsatt godt trepartsamarbeid – og ikke minst; Tusen takk for innsatsen og lykke til videre. Gratulerer med 50-årsdagen. Og med de første 50!