Klarere regelverk rundt kommunikasjonskontroll

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Regjeringen foreslår i dag endringer i reglene om behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll. I dag slettes opplysninger fra kommunikasjonskontroll som ikke har hatt betydning for etterforskning eller forebyggelse av et straffbart forhold. De nye reglene innebærer at opplysninger fra kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, som hovedregel skal sperres ved rettskraftig dom og henleggelse.

Overskuddsinformasjon er opplysninger som er innhentet ved bruk av skjulte tvangsmidler, og som har relevans for andre straffbare forhold enn det som er begrunnet i tvangsmiddelbruken, eller som ikke har relevans for straffbare forhold overhodet. Det er i praksis svært vanskelig å vite hva som vil kunne ha betydning ved en eventuell fremtidig gjenåpning av saken eller gjenopptakelse av etterforskning.

– Jeg mener at forslaget regjeringen fremmer i dag vil styrke rettssikkerheten og gjøre regelverket klarere, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP).

Sperring foregår ved at opplysningene merkes for å begrense fremtidig behandling. I forslaget er det gitt regler om hvilke formål som kan begrunne bruk av sperrede opplysninger. Opplysningene kan benyttes kun ved gjenåpning av straffesak, gjenopptakelse av etterforskning, eller for å ivareta den siktedes interesser.

De foreslåtte reglene skal også gjelde for romavlytting og dataavlesing, og så langt de passer, for skjult kameraovervåking og teknisk sporing.

Det foreslås at den gjeldende bestemmelsen om behandling av overskuddsinformasjon i straffeprosessloven oppheves (§ 216 g bokstav a), og at de nye reglene nedfelles i politiregisterloven (§ 50 nytt tredje ledd).   

Les forslaget her: Prop. 4 L (2019–2020) Endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll)