Klart for ny runde i brexit-forhandlingene

28. august fortsetter brexit-forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Se her hvordan du kan følge forhandlingene og hva Norge gjør fra sidelinjen.

brexit
EUs sjefsforhandler Michel Barnier og minister for Storbritannias uttreden av EU, David Davis, i Brussel 20. juli 2017. Foto: Europakommisjonen

Den britiske regjeringen informerte EU formelt 29. mars 2017 om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. Forhandlingene startet i juni, og i det første møtet ble partene enige om hvordan forhandlingene skulle foregå. I juli møttes partene igjen, denne gangen for å legge frem sine posisjoner. I etterkant uttalte EUs sjefsforhandler Michel Barnier at EU forventer at Storbritannias posisjoner på sentrale områder vil være tilstrekkelig klargjort til at arbeidet kan ta til for alvor med det tredje forhandlingsmøtet i august.

Prioriterte saker som diskuteres nå er britenes økonomiske forpliktelser overfor EU, rettigheter for EU-borgere i Storbritannia og vice versa, samt samarbeidet og grensespørsmålet mellom EU-medlemmet Irland og det britiske Nord-Irland. På begge sider er man også opptatt av å sikre forutsigbare rammer for næringslivet.

Det bor 3,2 millioner EU-borgere i Storbritannia og 1,2 millioner briter i EU. Hvilke rettigheter som skal gjelde for disse etter brexit og hvordan rettighetene skal sikres –altså hvilken domstol som skal garantere for dem, er et av de mange spørsmålene partene må bli enige om.

EU har tidligere lagt frem til sammen ni posisjonspapirer, som alle kan leses her.

Storbritannia har i løpet av sommeren lagt frem en rekke posisjonspapirer og idépapirer om fremtidig samarbeid, oversikten finner du her.  

Fremtidig samarbeid

Den britiske regjeringen har gjort det klart at landet ønsker et «dyptgående og spesielt» samarbeid med EU i fremtiden. Storbritannia vil ikke lenger være en del av EUs indre marked og de fire friheter (fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital), men ønsker best mulig adgang til markedet for britiske næringsaktører.

Først når partene har oppnådd tilstrekkelig fremgang i forhandlingene om selve utmeldingen, er EU villig til å diskutere rammene for det fremtidige avtaleforholdet mellom Storbritannia og EU, samt mulige overgangsordninger.

Partene har en frist til 29. mars 2019 om å bli enige om en utmeldingsavtale og eventuelle overgangsordninger.

Norge og brexit

Storbritannias uttreden av EU betyr at Norge trenger et nytt avtaleverk med Storbritannia på områder som i dag dekkes av EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU. Storbritannia er en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. 20 000 norske borgere oppholder seg i Storbritannia, og for Norge er det viktig at også norske borgeres rettigheter til å bo, studere og arbeide i landet ivaretas. Norge har allerede gitt innspill om dette til EUs forhandlingsteam.

En foreløpig kartlegging av hvordan norske interesser vil kunne bli berørt av brexit, finnes her. Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll, som jobber med brexit-prosessen.

Norge deltar ikke i forhandlingene mellom EU og Storbritannia, men ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger. Norge er derfor i tett dialog med EU om de deler av forhandlingene som berører det indre markedet. EUs forhandlingsleder har understreket at EU vil holde EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein orientert og konsultere landene underveis. Regjeringen har samtidig innledet en handelspolitisk dialog med Storbritannia, for å være godt forberedt den dagen forhandlinger mellom Norge og Storbritannia kan starte.

Se egen oversikt på Regjeringen.no for nyheter og informasjon om Norge og brexit.