Klimavennlige bymiljøer med historisk fotfeste

Tale holdt på frokostseminar ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKUs) 20-års jubileum, 19. mars 2015 (Sjekkes mot framføring)

Kjære dere!         

Hva hadde Bergen vært uten Bryggen? Kan vi tenke oss Røros uten Bergstaden? Eller min egen hjemby, Lillesand, uten den gamle trehusbebyggelsen? 

Det er viktig å ta vare på kulturminner og gode bymiljøer. 

Gjennom 20 år har Norsk Institutt for Kulturminneforskning levert mye av den grunnforskningen norsk kulturminnevern bygger på. 

Dere er en sentral og verdifull kunnskapsleverandør til norsk kulturminnevern. 

Det er en glede å gratulere med 20-års jubileet! 

NIKU ble unnfanget i en tid hvor kulturminnevern var snevrere definert. 

Jeg opplever at dere har bidratt til både utvide og utvikle feltet.  

Dagens tema -- lavutslippsamfunnets møte med eksisterende bygningsmasse og den historiske byen -- er et godt eksempel på dette. 

Det er også en problemstilling jeg er svært engasjert i. 

Jeg er både kulturminneminister og bymiljøminister. Dagens problemstilling er derfor sentral og relevant for meg. 

I dag måles ikke en by bare på næringsutvikling og befolkningsvekst. Den måles også på  hvordan den møter klimautfordringene og bidrar til en bærekraftig utvikling. 

Regjeringens nye statlige planretningslinjer  vektlegger behovet for kompakte byer. 

Økt press på knappe arealer, stiller et særlige krav til kommunene om å ta vare på kulturarv og andre verdier som har betydning for et godt bymiljø. 

Jeg er opptatt av at vi legger til rette for bevaringsverdige byområder.  Gjenstander og spor fra fortiden må tas i bruk som en ressurs – både for samtiden og for framtidige generasjoner. 

Klimaet er viktig. Men kulturhistorien må også bli ivaretatt.

Det er derfor viktig å utvikle en strategi på flere plan. 

Vi må både utvikle metoder for forbedring av eksisterende bygningsmasse med lavutslipp og vern som mål. Og vi må skape større bevissthet og forståelse for byenes historie og identitet. 

Bygningsmassen som er eldre enn 1950, ble oppført uten isolasjon. Det gir store utfordringer når dagens krav og behov er lav- og nullutslippshus. 

Vi trenger metodikk og kunnskap om hvordan vi skal møte kravene og ikke minst hvordan vi skal formidle resultatene. 

Som bymiljøminister er jeg sterkt involvert i utviklingen av gode og klimavennlige bymiljøer. 

I tillegg til kulturminner handler dette om reduserte klimagassutslipp og mindre lokal forurensning og støy i bysentrene. 

Gjennom grønne og blå strukturer kan vi skape trivelige og attraktive bymiljøer som kan bidra til å ta vare på naturmangfoldet. 

Når det gjelder friluftsliv er et av målene at det blir en lavterskelaktivitet som alle kan drive med også i byer. 

Dette vil gjenspeiles i en stortingsmelding om friluftsliv som er under utarbeidelse. 

Naturmangfolder også viktig. Vi arbeider med en ny stortingsmelding om naturmangfold hvor natur i og rundt byene våre vil inngå. 

På de fleste miljøområder er urbanisering en god ide. For mange kulturminner er det også en utfordring. 

Press på byene betyr press på bygninger og arealer med historisk betydning.  Arealer og bygninger som er viktige for trivsel og identitet. 

Våre historiske bymiljøer bidrar til stabilitet, tilhørighet og engasjement lokalt. Samtidig er historiske bymiljøer i mange tilfeller attraktive handels- og turistmål. 

En grunnleggende forutsetning for at byene skal fungere, er at folk ønsker å bo, handle og jobbe der.

 I Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging legger Regjeringen opp til at kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk i byutviklingen. 

Vi trenger metoder og eksempler som gir fotfeste for fremtiden. I dette arbeidet står  NIKU sentralt. Jeg  har stor tro på at dere fortsatt  vil bidra til å utvikle kulturminnefeltet. 

En by som ikke kan vise fram sin egen historie, er en by uten identitet og stolthet. Det handler om  å bevare og verne gjennom å bruke, ikke forbruke. 

Lykke til med diskusjonene og de planlagte frokostmøtene i jubileumsåret.