Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kommentar til Klimabarometeret 2019

Statssekretær Rikard Gaarder Knutsen holdt dette innlegget etter fremleggelsen av Klimabarometeret 2019 fra Kantar Analyse i Oslo 27. november 2019.

Sjekkes mot fremføring.

Takk for muligheten til å være her i dag og kommentere disse interessante funnene.  

Vi står midt i en tid med store endringer, og komplekse utfordringer. FNs bærekraftsmål er verdens felles og helhetlige arbeidsplan for å gi en mer bærekraftig utvikling globalt. Det handler blant annet om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, gi moderne energi til alle og bekjempe klimaendringer. Dette i en verden der befolkningen stadig vokser. For å oppnå disse målene trenger verden økt energitilgang samtidig som utslippene må ned.

Et stort ansvar hviler på oss politikere. Vi kan legge til rette for innovasjon og skape rammebetingelser som gir store endringer i samfunnet. Men valgene vi gjør må ha forankring i folket. Vi kommer ingen vei om ikke klimapolitikken oppfattes som viktig, riktig og rettferdig.

Det er derfor oppmuntrende å lese at så stor andel av norske velgere ønsker en ambisiøs klimapolitikk. Resultatene viser at saken er særlig viktig for den yngre generasjonen.

Optimistene i blant oss (som jeg nå har lært at utgjør flertallet av oss) har mye de kan vise til:

  • I EU falt kullproduksjonen med 19 prosent i første halvår i år, på grunn av høye kvotepriser, billig gass og mye ny fornybar energi.
  • Totalt falt utslippene fra kraftproduksjon og oppvarming innenfor EUs kvotemarked med 61,8 millioner tonn fra i 2018. Til sammenligning var Norges totale utslipp 52,9 millioner tonn i 2018.
  • Når Storbritannia i sommer for første gang siden 1882 gikk 18 dager uten bruk av kullkraft, er det fordi økt bruk av gass og en storstilt satsing på fornybar energi, har blitt mer lønnsomt, og dermed presset kullet ut av markedet.
  • I 2009 ble det globalt installert 7 GW solenergi, i 2018 ble det installert over 100 GW. I Kina alene ble det i 2018 bygd mer enn ti ganger så mye solenergi som i Tyskland.

Tallene viser blant annet at gass utslippseffekten av å gå fra kull til gass er betydelig. På lang sikt kan gass, i kombinasjon med CCS, være en nøkkel til å gjøre hydrogen til en viktig energibærer i lavutslippssamfunnet.

Samtidig har pessimistene også rett i at det er grunn til bekymring.

IEAs nylig publiserte world energy outlook for 2019 ga et tydelig signal på at mer må gjøres. Rapporten sier at veksten i rene energiteknologier ikke er nok til å demme opp for effekten av en voksende global økonomi og en voksende befolkning. IEA forventer at utslippene vil vokse saktere i årene som kommer, men ikke nå toppen før i 2040. Dette betyr at vi, globalt sett, ikke er i rute til å nå bærekraftmålene.  

Jeg mener Kantars undersøkelse viser at den norske befolkningen har forståelse for kompleksiteten i problemstillingene vi står ovenfor.

Regjeringens klimapolitikk

Overgangen til en lavutslippsøkonomi er av høyeste prioritering for denne regjeringen. Vi viderefører derfor Norges aktive rolle som en internasjonal pådriver for å få til raske og store utslippsreduksjoner og for bindende internasjonale avtaler. Norge er med i den mest progressive klubben av land som driver de internasjonale forhandlingene framover.

Vi opplever internasjonal anerkjennelse som pådriver blant annet fordi vi gjennomfører ambisiøse tiltak hjemme. Regjeringen forstår at vi må kutte våre utslipp raskt og vesentlig for at Norge skal kunne bli et lavutslippsamfunn innen 2050. Vårt mål under Parisavtalen er at vi skal redusere våre utslipp med minst 40% innen 2030.

Norge samarbeider tett med EU om klimamålene. Norge vil oppfylle utslippsforpliktelsen i Parisavtalen sammen med EU. Avtalen med EU gir en forutsigbarhet om at den ambisiøse klimapolitikken ligger fast. Norge jobber for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55%, og har sagt at vi vil gjøre det samme om dette skulle skje.

Regjeringen mener at vi må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Den sikreste måten å bidra til omstilling, er å sørge for at de grønne valgene er de lønnsomme valgene. Med riktig rammeverk og tydelige signaler, vil markedet tilpasse seg og nye løsninger vil se dagens lys.  

Over 80 % av klimagassutslipp i Norge har enten en avgift eller er en del av det felles europeiske kvotesystemet EU-ETS. Studier fra KPMG viser at norsk petroleumsaktivitet er underlagt den høyeste CO2-avgiften av alle petroleumsproduserende land.

Når forurenser betaler, går utslippene ned. Utslipp per produsert enhet på norsk sokkel ligger på halvparten av gjennomsnittet i verden. Energisystemet er enormt og komplekst, det kan ikke endres over natten. De fossile energikildene dekker over 80 prosent av verdens energibehov. Vind- og sol øker sterkt, men står for fire prosent og vil ikke kunne erstatte olje og gass i overskuelig framtid. Derfor må vi sørge for at produksjon av olje og gass skjer der hvor utslippene er lavest. Det gir lavere utslipp globalt.

Utvikling av klimateknologi

Det gleder meg å lese at mer forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi er hva velgerne mener regjeringen først og fremst bør prioritere i klimaarbeidet. Broen til lavutslippssamfunnet bygges av kunnskap og innovasjonsevne, og her har Norge gode forutsetninger for å lykkes. Jeg er overbevist om at det på veien mot lavutslippssamfunnet åpner seg nye og store muligheter for norsk næringsliv.

Norge er en energinasjon. Vi er i en særstilling i en europeisk kontekst. Norge har 70 % fornybarandel, mens EU har et mål om 20 % innen 2020 og 32% innen 2030.

Vår velferd er bygget på hva vi har fått til ved å utnytte våre energiressurser. Dette vet velgere, og det gleder meg å se at flertallet av norske velgere støtter opp under norsk energipolitikk. En stor majoritet er positive til både norsk vannkraft og vindkraft, og flertallet slutter opp om at Norge bør fortsette å lete etter olje og gass i samme grad som i dag. 57% mener norsk industri er godt posisjonert til å takle omstillingen.

Vi er nå i ferd med å skrive nok et kapittel i historien om Norge som energinasjon og som havnasjon. Hywind Tampen blir den første havvindparken i Norge, og ligger an til å bli den største flytende vindparken i verden.

Dette er et levende eksempel på hvordan den kompetansebasen vi har bygget opp i olje- og gassnæringen også kan utnyttes i nye industridisipliner.

Equinor og andre olje- og gasselskaper er også involvert i arbeidet om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 i Norge. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) peker på at det vil være dyrt og vanskelig å nå klimamålene uten CO2-håndtering.

Det norske fullskalaprosjektet som planlegges omfatter fangst av CO2 fra industriutslipp, transport og lagring av CO2. CO2-lageret planlegges med betydelig kapasitet ut over det som er nødvendig for det norske fullskalaprosjektet. Det betyr at dersom prosjektet realiseres vil andre industriaktører kunne fange og lagre sin CO2 uten selv å investere i utvikling av et nytt CO2-lager.  Et tilgjengelig CO2-lager kan forenkle planleggingen av potensielle fangstprosjekter og virke utløsende for nye fangstprosjekter.

Regjeringen satser bredt på tiltak i industrien. Gjennom en dobling av statens kapitaltilførsel til Enova, har vi nå muskler til å hjelpe industrien og næringslivet med å fortsette den grønne reisen. Vi har også tilført 700 millioner kroner i ny kapital til Nysnø neste år, slik at de kan investere i norske bedrifter som får ned utslippene.

Transportsektoren

Ellers finnes det fortsatt mange muligheter til å erstatte fossil energibruk med fornybar. Det vil gi et betydelig bidrag til å skape et lavutslippssamfunn. Derfor er en sentral del av vår politikk at vi skal ta vår fornybare kraft i bruk på nye områder.

Dette ser vi kanskje tydeligst i transportsektoren, hvor det nå skjer en storstilt elektrifisering. Her i Norge har vi tatt i bruk kraftige økonomiske virkemidler for å stimulere til en slik utvikling.

For å si det enkelt: vi har gjort det billigere både å kjøpe og bruke elbiler, og da blir det også mer interessant for folk flest å skaffe seg en. Politikken gir nå resultater. Elbiler har blitt vanlig på norske veier, og det blir stadig flere.

Elektrifisering i transportsektoren handler ikke bare om biler. Vi har fått helelektriske ferger og batterihybride passasjerskip.

Dette er en utvikling regjeringen støtter helhjertet opp om, blant annet gjennom Enova

Allerede er halvparten av nybilsalget utslippsfritt.

Om tre år (2022) vil vi ha over 70 el-ferjer i drift på norske ferjesamband.  Det er en verdensrekord.

Oppsummering

Kantars undersøkelse viser at kun 13% av befolkningen er såkalte idealister i klimapolitikken.

Heldigvis er det ikke antallet idealister som er viktigst i klimakampen, det er summen av befolkningens handlinger som til syvende og sist teller.

Vi må møte utfordringene med kunnskap og kompetanseheving i alle deler av samfunnet.

  • For å kutte utslipp – ikke utvikling
  • For å forhindre at flere faller ut av arbeidslivet
  • For å skape de nye jobbene
  • For å sikre inntekter til velferdssamfunnet

Vi må investere enorme summer i det grønne skiftet i årene som kommer. Det kommer til å koste hvis vi skal bidra til at de grønne løsningene over tid også blir de lønnsomme løsningene.

Det er bare en økonomi i vekst som kan investere store summer i kollektivtransport, nye teknologiske løsninger og fornybar energi.

Vi trenger økonomiske muskler til å investere i det grønne skiftet, men vi trenger også dyktige forskere, gode kunnskapsarbeidere og industribedrifter i verdensklasse.

Uten dem blir det ingen omstilling til et lavutslippsamfunn.

Og så skal vi politikere gjøre vår jobb: Nemlig å forstå utfordringene, legge til rette for omstillingen, og få med oss folket på jobben.

Til toppen