Krigen mellom Israel og Hamas. Hva gjør Norge

I over fire måneder har befolkningen i Gaza levd med ufattelige lidelser. Helsemyndighetene melder om mer enn 28 000 drepte, minst 12 000 av dem er barn. Totalt er trolig opp mot 100.000 mennesker drept, savnet eller skadet, fysisk og mentalt.  

Den israelske befolkningen lever i et traume etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober, der over 1.200 ble drept. Mange er redde for at et slikt angrep skal skje igjen. Titusenvis er evakuert fra grenseområdene mot Gaza og i nord mot Libanon. Over 130 gisler holdes fortsatt i Gaza.

Krigen mellom Israel og Hamas begrenser tilgangen til nødhjelp i Gaza. Altfor få forsyninger kommer inn som følge av blant annet den israelske grensekontrollen. Befolkningen er drevet på flukt og oppholder seg i teltleirer, på skoler og sykehus. De aller fleste er trengt sammen i sør ved byen Rafah på grensen til Egypt.

Israel har varslet nye operasjoner ved Rafah. Det vil få katastrofale konsekvenser, noe Norge, Europa og USA har advart mot.

Krigen har også farlige ringvirkninger og har allerede ført til økt uro flere steder i regionen. 

I Norge vekker krigen fortvilelse, sinne og avmaktsfølelse. Mange er direkte berørt gjennom familie, slekt og venner i Gaza, på Vestbredden eller i Israel. Helsepersonell som klarer å komme seg inn i Gaza, blant annet dyktige norske leger og sykepleiere, gir rystende øyenvitneskildringer. 

Jeg opplever at det er bred politisk støtte for det Norge gjør og de holdningene vi markerer.

Samtidig hevder noen at vårt engasjement er feil eller nytteløst. La meg derfor fastslå: 

1. Norge har en tydelig stemme internasjonalt. Den bygger på våre erfaringer fra flere tiårs kontakter med de aller fleste parter og grupperinger i regionen. Vi arbeider for at det skal bli slutt på konflikten slik at den politiske prosessen mellom partene kan gjenopptas, trygghet for både israelere og palestinere kan etableres, og palestinerne får sin egen stat som en del av en varig løsning i regionen. Vi driver nå aktivt diplomatisk arbeid for å få livsviktige varer som vann, mat, medisiner og drivstoff inn til Gaza og for at gislene skal løslates.

2. Vi har siden krigen brøt ut krevd at partene må respektere internasjonal humanitærrett. Vi gjentok etter 7. oktober at Israel har rett til å forsvare seg selv. Likevel – til Israel er vår beskjed klar: Omfanget av angrepene er ikke i tråd med humanitærrettens krav om forholdsmessighet. Den ekstreme volden og bomberaidene mot sivile bygninger og sykehus må stanse, sivilbefolkningen må beskyttes og de må få livsviktige varer og hjelp. Til Hamas sier vi: Gislene må slippes løs umiddelbart, rakettene mot Israel må stanses og deres egen befolkning må beskyttes. Det er ikke tillatt å ta menneskelige skjold.

3. Vi har siden oktober brukt vårt brede kontaktnett for å medvirke til at det blir en humanitær våpenhvile og at nødhjelp kommer inn. I FN har vi jobbet for økt oppslutning om dette. Brorparten av FNs medlemsland støtter nå kravet om våpenhvile.  

4. Siden krigen brøt ut har Norge trappet opp den økonomiske støtten til palestinerne med nesten 800 millioner kroner. Det aller meste går til nødhjelp til befolkningen i Gaza. Samlet norsk bistand til palestinerne i 2023 var på over 1,7 milliarder kroner. I 2024 vil vi fortsette å gi et høyt bidrag.  

5. Norge var blant de første landene som sa tydelig ifra om hvor kritisk det er å videreføre støtte til UNRWA – FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. UNRWA er livlinen for Gaza og avgjørende for blant annet helse og skoletilbud til 5,9 millioner palestinske flyktninger i Midtøsten. Vi jobber for at de giverland som har stanset støtten skal snu. Anklagene om at tolv UNRWA-medarbeidere var involvert i terrorangrepet, er svært alvorlige. FN har handlet resolutt og startet granskning. Men å kutte all pengehjelp er det samme som å etterlate millioner av sårbare mennesker i den ytterste nød.

6. Sammen med Egypt og i tett samarbeid med andre land planlegger vi en internasjonal humanitær konferanse i regionen. Målet er å mobilisere økt humanitær bistand til Gaza og god koordinering for å sikre at nødhjelpen kommer frem. 

7. Norge arbeider også for å etablere en midlertidig løsning med Israel for å bidra til overføring av skatte- og tollinntekter som tilhører palestinerne – men som Israel kontrollerer. Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) risikerer å gå konkurs hvis ikke dette løses. Dersom vi lykkes, vil PA kunne betale lærere, politi og helsepersonell. 

8. Som leder av giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) arbeider vi med å styrke den palestinske selvstyremyndigheten, institusjonene og økonomien og bidra til reform. Det er nødvendig for å berede grunnen for en fremtidig palestinsk stat som omfatter både Vestbredden og Gaza. Norge arbeider for en tostatsløsning. Vi støtter palestinernes rett til egen stat. Vi er rede til å anerkjenne en palestinsk stat når vi mener en anerkjennelse vil ha positiv innvirkning på en fredsprosess. Vi tar ikke lenger forbehold om at anerkjennelse må komme etter en endelig fredsavtale er på plass. Vi holder nær kontakt med land som har tilsvarende holdninger. 

9. Norge har en tydelig posisjon når det gjelder de israelske bosettingene på okkupert land på Vestbredden. Vi tar avstand fra ekstreme bosetteres fortrengning og vold mot palestinere. Bosettingene er folkerettsstridige. Vi har gjort det tydelig overfor næringslivet at produkter fra ulovlige israelske bosettinger skal merkes. Vi har også innskjerpet at EFTA-frihandelsavtalen kun gjelder innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser. 

10. I Norge får forslag om sanksjoner og boikott av Israel en del oppmerksomhet. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner mot Israel. Den palestinske selvstyremyndigheten har ikke bedt oss om å gjøre det. Bortsett fra å være en symbolsk handling, ville norske sanksjoner ikke få noen reelle konsekvenser for Israel. Det ville imidlertid undergrave det praktiske arbeidet for palestinere som vi er engasjert i, og også bidra til løsninger som trygger livene til israelerne. Derfor er det viktig at Stortinget har avvist slike forslag. Når det gjelder våpeneksport til Israel, har vi allerede et svært strengt regelverk. Det innebærer at det ikke er tillatt å selge verken våpen, ammunisjon eller flerbruksvarer til militær bruk fra Norge til Israel.

11. Norge har hjulpet ut de fleste av de om lag 300 norske borgerne og palestinske borgerne med tilknytning til Norge som har blitt klarert for utreise fra Gaza. I overkant av 20 personer er fortsatt igjen. Vi fortsetter arbeidet for at de som har bedt om assistanse får komme ut.

Vi har lenge ment, og stadig flere land deler denne oppfatningen, at det ikke finnes noe alternativ til en politisk løsning, en tostatsløsning, hvor israelere og palestinere kan leve i fred med hverandre og nabolandene. Det er den beste måten å oppnå sikkerhet, også for Israel. Dette målet holder vi fast ved, til tross for at det ser bekmørkt ut nå.

Til slutt, her hjemme: Bruk ytringsfriheten, vis engasjement og følelser, men ikke la det gå utover andre, og spesielt ikke jødiske eller muslimske miljøer og deres gudshus, kultur og symboler. Det skal være høyt under taket i det norske meningsmangfoldet, men trusler, truende atferd, diskriminerende og hatefulle ytringer er det ikke rom for.