Kulturens egen verdi

Sarah Sørheim mente søndag at det mangler fanebærere for kulturlivets begrunnelse. Etter åtte år med rødgrønt styre er det forståelig. At Aftenposten overser det skiftet Høyre foretar i kulturpolitikken er likevel overraskende.

I åtte år handlet kulturpolitikken under de rødgrønne om å bruke mest mulig penger. Hva de ville med kulturløftet utover det, må man lete lenge for å få øye på. Ingen av Kulturløftene sa nevneverdig mye om hva man ønsket å oppnå i kulturlivet.

Arbeiderpartiet gjennomførte steg for steg en stadig sterkere instrumentell styring av kulturlivet. For dem var det fullstendig legitimt å styre teatrenes program i likestillingens tjeneste, eller å instruere kunstens innhold i mangfoldets og  inkluderingens navn. I åtte år førte Ap, SV og Sp en kulturpolitikk hvor hensikten helliget middelet.

Dette er en kulturpolitikk Høyre tar avstand fra. Kulturens egenverdi, og kulturlivets frihet må ligge til grunn for statens politikk. Det er grunnleggende i vårt partiprogram, og vi slår det fast i vårt kulturbudsjett. Vi slutter ikke å understreke det, selv om våre motstandere ikke ser behovet for et fritt kulturliv, og attpå til har gjort narr av behovet for en frihetsreform.

Kulturen er der folk er. Vi gjennomfører nå strukturendringer som sprer makt og lar kulturlivet utvikle seg i hele landet: i bibliotekpolitikken, i Den kulturelle skolesekken, på filmfeltet, i utnevnelser og i budsjettet.

Kulturens betydning avgjøres av flere enn politikere og det offentlige. Sivilsamfunnet utgjør kulturens skapere og kulturens brukere. For oss er det grunnleggende at vi fortsetter å anerkjenne og oppmuntre til at privatpersoner, næringsliv og stiftelser ser hvilken grunnleggende verdi kulturen har i samfunnet vårt. Å hevde at det er instrumentelt er imidlertid en grundig avsporing. Vi legger frem kulturbudsjett med realvekst, der det offentlige fortsetter å ta et vesentlig ansvar for norsk kulturliv. Vårt kulturbudsjett for inneværende år er imidlertid beskrevet som "historisk ved sin kraftige tilskyndelse til frivillighet, personlig og privat innsats og offentlig/privat samspill". At Høyre etter åtte år med rødgrønn privatallergi innfører ordninger som oppmuntrer og anerkjenner privat engasjement er vesentlig, betimelig og nødvendig.