Åpningsinnlegg på nordisk seminar om kulturkriminalitet

Statssekretær Marianne Hagens innlegg på et nordisk seminar om regelverk og rettspraksis for å hindre kulturkriminalitet.

Sjekkes mot framføring

Kjære nordiske kolleger,

For ganske nøyaktig to år siden arrangerte Kulturdepartementet en større konferanse i Oslo om bekjempelse av ulovlig handel med kulturgjenstander.

Konferansen var et første steg på veien for å finne fram til en felles nordisk innsats for å hindre slik kriminalitet.

Med årets seminar, i regi av Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, tar vi viktige steg videre mot konkrete, felles tiltak på nordisk basis.

***

Kulturkriminalitet er ikke et nytt fenomen, men det er kanskje i økende grad blitt et internasjonalt anliggende siden globalisering, mobilitet, og teknologi, knytter tilgang og etterspørsel sammen på stadig nye måter.

Krig, konflikter og ekstremisme skaper nye utfordringer på internasjonalt så vel som nasjonalt nivå.

Jeg nevner stikkord som organiserte smuglernettverk, kombinasjon narkotika- og menneskehandel og ulovlig handel med våpen. Kulturkriminalitet følger gjerne i samme type nettverk og reiseruter.

På den nordiske konferansen for to år siden fremkom det eksempler på betydelige økonomiske gevinster fra ulovlig handel med kulturgjenstander.

FNs sikkerhetsråd har ved flere anledninger fattet resolusjoner for å bekjempe finansiering av terrorvirksomhet fra slik handel.

Ulovlig handel med kulturgjenstander er et sikkerhetsanliggende.

Derfor la regjeringen i 2015 fram Stortingsmelding nr 37 om globale sikkerhetsutfordringer. Meldingen inneholdt en rekke tiltak om styrket kunnskap, koordinering og kapasitetsbygging for å møte globale sikkerhetsutfordringer.

I budsjettet for 2018 nesten tredobles bistanden på dette feltet, til 207 millioner kroner. Innsatsen skal gå til internasjonalt samarbeid og kapasitetsbygging mot terror, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet, inkludert miljøkriminalitet og cybertrusler.

Bevisst ødeleggelse av kulturarv og ulovlig handel med kulturgjenstander er også et menneskerettsanliggende.

Å frarøve mennesker deres kulturarv gjennom plyndring og ødeleggelse, er en radering av kollektivt minne og identitet. Det er brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

«It is impossible to separate a people's cultural heritage from the people itself and their rights », sier FNs spesialrapportør for kulturelle rettigheter.

Spesialrapportøren minner også om det felles ansvar som ligger hos stater for både å forhindre tilgang på illegalt utførte kulturgjenstander og omsetning av disse.

Hvilke internasjonale avtaler danner rammeverket for handling på mellomstatlig nivå?

Den første internasjonale avtalen på dette feltet var Haag-Konvensjonen av 1954 for vern av kulturgjenstander i krig og væpnet konflikt. Konvensjonen kom i stand i kjølvannet av plyndringen og ødeleggelsene av kunst under den andre verdenskrig.

Konvensjonens 2. protokoll gir forsterket beskyttelse av særlig viktige kulturminner. Skader på eller ødeleggelse av disse defineres som et brudd på folkeretten og skal straffeforfølges.

For to år siden, under forrige konferanse her i Oslo, var Finland det eneste nordiske landet som hadde signert på 2. protokoll. Nå har også Norge signert protokollen, det gjorde vi i 2016.

Unesco-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og Unidroits konvensjon av 1995 om tilbakeføring av stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander, er viktige stolper i det rettslige rammeverket.

Tidligere i år vedtok Europarådet "Convention on Offences relating to Cultural Property". Generalsekretær Thorbjørn Jagland understreker at konvensjonen er et nytt viktig steg i bekjempelsen av organisert kriminalitet og terrorgrupper som beriker seg på inntekter fra slik ulovlig handel.

Styrket innsats for å verne om kultur og sikre verdens kultur- og naturarv er også en del av FNs bærekraftsmål (Mål 11.4). Bærekraftsmålene gjelder alle land og forplikter oss alle – ute så vel som hjemme.

Unesco skal berømmes for sin innsats på globalt nivå; i FN-systemet, i Sikkerhetsrådet med å skape oppmerksomhet om ødeleggelser av kulturarv - og som aktiv pådriver og kapasitetsbygger i medlemslandene overfor museer, auksjonshus, politi- og tollmyndigheter.

Unescos kampanje #Unite for Heritage, spesielt rettet mot ungdom, fikk stor oppmerksomhet på Unescos generalkonferanse for to år siden. En bred koalisjon av partnere som arbeider for vern av kulturarv og mangfold og mot ulovlig handel med kulturgjenstander over landegrenser sto bak kampanjen.

En ny strategi for vern av kulturarv i konflikt ble vedtatt på den samme generalkonferansen. En egen enhet som kan rykke ut samtidig med humanitær assistanse ble opprettet i Unesco. Norge støtter dette arbeidet gjennom The Emergency Heritage Fund.

Utenriksdepartementet bidrar også til opplæringsprogrammet til United Nations Office on Drugs and Crime, UNODC, for bekjempelse av smugling gjennom containere.

Den norske ambassaden i Beirut støttet i fjor opplæring for syriske og libanesiske arkeologer, jurister og andre eksperter i håndtering av ulovlig handel med kulturgjenstander.

Kurset var et samarbeid mellom Interpol, Unesco og nasjonale aktører.

Som følge av kurset startet arbeidet med å få tilbake tre kulturskatter til Libanon - ett fra Tyskland og to fra USA. Nye kurs fortsetter på nyåret, da også med deltakelse fra museet i Mosul, i Irak.

I sommer overrakte daværende utenriksminister Børge Brende en ulovlig utført Buddha-statue tilbake til Nasjonalmuseet i Myanmar.

Buddha'en ble oppdaget av en årvåken tollrevisor i Drammen. Dette ble begynnelsen på et årelangt arbeid fra Kulturhistorisk museums og Kulturdepartementets side for å få statuen tilbake til opprinnelseslandet.

***

Innsatsen vår nytter altså. Eksemplene illustrerer flere viktige suksesskriterier:

Bekjempelse av kulturkriminalitet krever ratifisering av relevant internasjonalt rammeverk og samarbeid på multilateralt nivå.

Det krever samhandling og informasjonsflyt mellom land.

Det krever koordinering av myndighets- og ekspertinstanser på nasjonalt nivå.

Og ikke minst, det krever kunnskap og kompetanse på bakkenivå, i førstelinjen i møtet med kriminelle handlinger.

Det er skapt internasjonal oppmerksomhet rundt ulovlig handel med kulturgjenstander. Tiltak som settes inn er med på å gjøre oss bedre rustet til å forstå kompleksiteten i denne kriminaliteten.

Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom bidrar til å gjøre stater og områder sårbare. Det er en utfordring for fremgang, utvikling og for respekt for menneskerettighetene.

Sikkerhet og utvikling må bygges sammen med andre – med stater, organisasjoner, privat næringsliv og forskningsmiljøer. EU og de nordiske naboland er selvsagte samarbeidspartnere.

Norge og de andre nordiske landene har en sterk tradisjon for multilateralt samarbeid og arbeid for en rettsbasert verdensorden.

Kjære seminardeltakere, resten av dagen i dag er viet til betydningen av samarbeid på tvers av både fag- og landegrenser.

For å lykkes skal vi fortsette å arbeide gjennom FN-systemet, videreutvikle det gode nordiske samarbeidet, utforske rettslige muligheter og enes om felles tiltak der dette er mulig.

Jeg ønsker dere lykke til!