Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 7 i Stortingets spørretime 10.10.2018 om selvforsyningsgraden av jordbruksmat

• Les hele debatten og se debatten på Nett-TV på stortinget.no

Spørsmål:

"Årets tørke fører til at sjølforsyningsgraden av jordbruksmat anslås å bli mellom 30 og 35 prosent. Dette er i særklasse lavt i Europa og gir ikke trygghet for den norske befolkningen i en urolig verden. Svekkelsen av jordbrukets sam­funns­oppdrag er et resultat av stadig mindre jordbruksareal i drift og dramatiske klima­endringer. Samla import av matkorn og fôrkorn øker. Nå blir importen mer enn doblet. Dette er i konflikt med jordbrukets samfunnsoppdrag.

Hvilke tiltak vil statsråden fremme for å styrke sjølforsyningsgraden?"

Svar:

President,

Som representanten Lundteigen er klar over, så er selvforsynings­graden i Norge svært tett knyttet til kornproduksjonen. Og kornproduksjonen er i stor grad avhengig av været. Sommeren 2018 var den tørreste på over 100 år. Tørken rammet særlig kornområdene, og avlingene ligger an til å bli ned mot halvparten av det de har vært de siste 5 årene. Derfor vil importen bli vesentlig høyere i år enn normalt. Vi vet ikke enda hvordan selvforsyningsgraden blir i år, men å bruke dette tallet som indikator på utvikling i selvforsyningsgraden i Norge, er spekulativt.

Regjeringen har gjort mye - og vil fortsette å arbeide - for en høy selvforsyn­ings­grad for mat, slik Stortinget har forutsatt. I mange produksjoner er det nå ikke for lav produksjon, men for høy produksjon som er utfordrende. Selv­forsyningsgraden har vært høyere, og kornimporten lavere, under denne regjeringen enn under den forrige. Det har vært godt hjulpet av været, men også bedre arealutvikling for korn.

Under den rødgrønne regjeringen falt kornarealet med over 50.000 dekar per år. For oss har det i de tre siste jordbruksoppgjørene vært viktig å stimulere til at det skal dyrkes korn i kornområdene og gras i grasområdene, nettopp for å motvirke at kornareal går ut av drift. Vi har gjennomført kraftfulle tiltak for at den økte grasproduksjonen i kornområdene ikke skal fortsette, blant annet ved å fjerne subsidieringen av grasarealer i disse om­rådene, og styrke grunnlaget for at grasbasert produksjon skal foregå i andre områder. Vi har styrket korn­økonomien og doblet tilskuddet til drenering, slik at produksjonsevnen skal øke, og bli mer robust mot ekstremvær også gjennom forskning på mer klimatilpassede sorter. Resultatet er at kornimporten er kraftig redusert og andelen norske råvarer i kraftfôr til dyr har økt med 14 prosentpoeng fra 2014 til 2017. Nå har arealavgangen som økte under den rødgrønne regjeringen flatet ut, og i 2016 økte kornarealet.

Å påstå at økt import av korn i unntaksår som i år er i strid med jordbrukets samfunns­oppdrag er svært søkt. Planteproduksjonen har alltid vært sårbar for variasjon i været. Vi har alltid vært avhengig av import – og importbehovet vil variere med været. Sammen med norsk produksjon, er handel med omverdenen en viktig del av matsikkerheten til det norske folk.

President, jeg vil understreke overfor representanten Lundteigen at regjeringen vil fortsette arbeidet med å dekke så mye som mulig av etterspørselen etter mat med norsk produksjon, men samtidig ivareta handel med omverdenen til beste for norsk jordbruk og norske forbrukere.