Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr

Se hele saken og Nett-TV på stortinget.no

I dag behandles Prop. 99 L for 2018–2019, om lov om forbud mot hold av pelsdyr. Dette betyr at eksisterende oppdrettere må avvikle driften innen 1. februar 2025. Avvikling av pelsdyrnæringen ble varslet i januar 2018 i Jeløya-plattformen, og dette punktet ble videreført på Granavolden i januar 2019.

Dette er en vanskelig sak. Forbudet vil føre til – og har allerede ført til – menneskelige belastninger for dem som må avvikle. Belastningen og usikkerheten som denne saken har skapt, har gjort at jeg mener det var riktig med en rask oppfølging etter høringen av lovforslaget, slik at næringens framtid raskt ville bli avklart i Stortinget. Etter å ha lest hvert eneste høringssvar har jeg som statsråd jobbet for at ordningene for kompensasjon og omstillingsmidler skulle bli så gode som mulig.

Pelsdyrbøndene får tiden fram til 1. februar 2025 til å avvikle virksomheten slik at de kan planlegge det avviklingstidspunktet som passer best for den enkelte. Når det gjelder kompensasjon, er totalrammen i proposisjonen økt til om lag 505 mill. kr, opp fra 365 mill. kr, som lå i høringsforslaget som ble sendt ut før jul. Det er en økning på 37 pst.

For det første foreslås det i proposisjonen at pelsdyrbønder som har avviklet etter at Jeløya-plattformen ble lagt fram 15. januar 2018, men før forbudet er trådt i kraft, skal være omfattet av kompensasjonsordningen.

I proposisjonen tas det utgangspunkt i å gi kompensasjon for bokførte verdier av ikke-realiserbar kapital brukt i pelsdyrvirksomheten. Når man kompenserer bokført verdi av driftsmidlene, får man kompensert alle de investeringene man har gjort som man ikke har fått utgiftsført gjennom avskrivninger. Det gir en likebehandling av like bruk, enten investeringene er finansiert med lån eller med oppsparte midler. Det gir en likebehandling av like bruk uavhengig av hvor i landet de befinner seg. Det likebehandler oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon.

I høringen kom det også fram at noen pelsdyrbønder av ulike grunner har svært lave bokførte verdier på sine eiendeler til pelsdyrvirksomhet. Det kan f.eks. være fordi de har gjort oppgraderinger som har blitt direkte utgiftsført i stedet for å bli oppført som eiendel i regnskapet. Derfor valgte regjeringen i proposisjonen å foreslå et standardisert kompensasjonstillegg basert på antallet avlstisper i 2017. Totalt utgjør dette tispetillegget om lag 85 mill. kr.

I proposisjonen foreslås det også at det etter en individuell vurdering kan ytes høyere kompensasjon for ikke-realiserbar kapital enn det som framgår ovenfor, til pelsdyrbønder som har investert etter Stortingets vedtak om bærekraftig utvikling i 2017, men før Jeløya-plattformen i januar 2018.

Det foreslås omstillingsmidler på 100 mill. kr. Dette er en dobling fra 50 mill. kr som lå i forslaget som ble sendt på høring før jul. Det er også foreslått at det skal kunne bevilges midler til omstilling til annen type virksomhet, ikke bare til landbruksvirksomhet.

I proposisjonen er det også foreslått å bevilge 50 mill. kr til riving og opprydning. Jeg merker meg at næringskomiteens flertall i innstillingen har gått inn for at faktiske kostnader til riving og opprydning skal dekkes fullt ut etter en forhåndsgodkjent plan, f.eks. med kostnadsoverslag fra entreprenør. Pelsdyrprodusenters egeninnsats kan inngå i dokumenterte kostnader til riving og opprydning, slik det også var foreslått i proposisjonen.

For regjeringen har det vært viktig å sørge for en kompensasjonsordning som er etterprøvbar, og som i størst mulig grad likebehandler like pelsdyrgårder. Derfor er det mest mulig objektive kriterier, og kompensasjonsordningen legger opp til en individuell utmåling av kompensasjon.

  • Bokført verdi er individuell og bygger på næringsoppgave, og er ikke en ligningsverdi.

  • Tispetillegget er individuelt og bygger på antall tisper.

  • Omstillingsmidler vil bli individuelt behandlet etter søknad.

  • Kompensasjon for riving og opprydning vil bli individuelt behandlet.

I tillegg har næringskomiteens flertall foreslått at det kommer på plass kompensasjon for lavere årlig alderspensjon som følge av uttak tidligere enn fylte 67 år. Dette mener jeg er en både viktig og riktig forbedring av kompensasjonsordningen.

Etter at loven er vedtatt, vil jeg så snart som mulig sende en forskrift om kompensasjon på høring, slik at ordningen kan etableres raskt. Jeg håper dermed at oppdrettere som allerede har avviklet etter januar 2018, men faller inn under ordningen, kan få søknadene sine behandlet allerede i år.

Kompensasjonsordningen skal forvaltes av Landbruksdirektoratet og fylkesmannsembetene i de ulike fylkene, og jeg vil legge vekt på enhetlig og god behandling av kompensasjonssakene. Omstillingsmidlene skal forvaltes av Innovasjon Norge.

Begrunnelsen for forbudet er at hold av pelsdyr medfører belastninger for dyrene som ikke kan forsvares når formålet primært eller utelukkende er produksjon av pels. Dette kan en være enig eller uenig i. Denne begrunnelsen rammer bare hold av pelsdyr. Jeg ser – og hører – at enkelte tar til orde for en mer omfattende forbudsregulering, slik at også import og salg av pelsprodukter i Norge forbys. Jeg mener den praktiske effekten av dette vil være svært liten. Videre vil avgrensingen og håndhevingen være krevende, og det er usikkert om et slikt forbud vil være i tråd med internasjonale handelsavtaler. Derfor har jeg ikke foreslått dette.

Jeg vil også understreke at det ikke er noen kobling mellom forbudet og den senere tids kritikk av Mattilsynets tilsynspraksis, hvor man spesielt viser til en sak i Rogaland. Den viktigste begrunnelsen for motstanden mot pelsdyrhold gjelder driftsformen, og ikke brudd på regelverket. Det er ikke flere brudd på regelverket om dyrevelferd i pelsdyrnæringen i dag enn i annet næringsmessig dyrehold.

Derfor vil jeg også si at lovforslaget som vedtas i dag, ikke innebærer noen kritikk av pelsdyroppdrettere. Gjennomgående har pelsdyroppdretterne våre god kompetanse og godt dyrehold. Jeg håper at dagens stortingsbehandling bidrar til en avklaring for oppdretterne etter år med usikkerhet.

Til toppen