Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2019/2020

Se hele saken og Nett-TV på stortinget.no

President, 

En levende og aktiv landbrukspolitikk handler for meg om forvalteransvaret. Å bruke ressursene vi har fått på en bærekraftig og god måte til beste for samfunnet og for framtidige generasjoner.  

Stortinget behandler i dag en ny jordbruksavtale med begge jordbruksorganisasjonene, og jeg er tilfreds med avtalen. Fjorårets ekstraordinære sommer med varme og tørke, reduserte inntekter og økte kostnader, særlig til kjøp av fôr, bidro til et krevende utgangspunkt for forhandlingene, sett fra bøndenes side.  

Jeg mener det er grunn til å berømme bondeorganisasjonene for en konstruktiv prosess. Jeg mener det er en god avtale som gir gode inntektsmuligheter i jordbruket og bidrar til å bygge et aktivt landbruk over hele landet.  

Årets avtale gir grunnlag for en inntektsvekst i jordbruket som er 400 millioner utover prosentvis lik vekst. Avtalen er godt balansert og tar hensyn til en variert bruksstruktur, ulike produksjoner og geografi. 

God markedstilpasning er en forutsetning for god inntektsutvikling. Regjeringen ønsker at en størst mulig del av inntektene skal komme fra markedet. For å styrke grunnlaget for økt verdiskaping i årene fremover, har vi derfor prioritert områder med markedsmuligheter: korn, poteter, frukt og grønt.

President, 

Vi må utnytte de jordbruksarealene vi har i Norge på en god måte. Vi må dyrke korn der det egner seg for korn og gras der det egner seg for gras. Avtalen styrker grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen. Den har en god prioritering av små og mellomstore bruk. Det er viktig i distriktet.  

Vi tilpasser tilskuddene til grasbaserte produksjoner ytterligere mot områder der det er mer krevende å drive jordbruk. Og vi styrker satsingen på beiting. Samtidig gir avtalen en vesentlig styrking av kornøkonomien, og andre plantebaserte produksjoner av mat.  

President,  

Klima- og miljøarbeidet er avgjørende for å sikre bærekraft og å opprettholde produksjonsevnen over tid. Avtalen gir en økning i miljøtiltakene med 236 mill. kroner.  

Så har vi egne klimaforhandlinger som pågår nå, hvor jeg også vil berømme jordbruket for konstruktiv og kunnskapsbasert tilnærming. Vi tar sikte på å sluttføre dette arbeidet innen kort tid. Jordbruket er innstilt på å ta ansvar, både i å redusere utslipp, men også å bidra til løsningen på dette viktige problemet. 

Når det gjelder nedskaleringen av melkeproduksjonen som følge av at eksportsubsidiene avvikles 1. juli neste år, er partene enige om å komme nærmere tilbake til det konkrete opplegget for dette til høsten. Det er en stor og krevende sak, hvor vi trenger best mulig faktagrunnlag, og vi vil derfor jobbe videre med dette til høsten.  

President, 

Til slutt vil jeg peke på to områder som jeg er spesielt fornøyd med.

Som KrF-er er jeg opptatt av familiene, og det gjelder også bøndenes familier. Derfor styrker vi velferdsordningene sånn at det er mulig å ta ferie og ha mer tid med ungene selv om du er bonde.  

Gode velferdsordninger er kjempeviktig for familier som skal inn i denne arbeidskrevende næringa. Det er også viktig for rekrutteringa. På dette området prioriterte vi, og jordbruket, helt likt. 

Det gjorde vi også når det gjelder ønsket om en kraftfull satsing på grøntnæringa. Det heier jeg helhjertet på. Det er bra for folkehelsa, for klima, og for sjølfor­syninga. Vi bør spise mer norsk frukt og grønt i årene fremover.  

I sum, president, mener jeg årets jordbruksavtale er en god, balansert og målrettet avtale. En avtale som gir gode inntektsmuligheter og som bidrar til et aktivt og bærekraftig landbruk over hele landet.

Til toppen