Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 1 Stortingets spørretime 10.4.2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fra stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål: 
Offensive eiendomsutviklere på Østlandet henvender seg i disse dager til lokale bondelag med ønske om å komme i kontakt med grunneiere og bønder med tilbud om omregulering og detaljregulering til boligformål. Slike henvendelser bidrar til ytterligere press på matjorda.

Hva tenker statsråden om en utvikling der kommersielle eiendomsutviklere legger press på lokale grunneiere for å omregulere LNF-områder til boligformål?

Svar:

Først vil jeg takke representanten for spørsmålet. Er det noe jeg som lokalpolitiker, som fylkespolitiker og nå som statsråd er opptatt av er det bruken av og presset på spesielt dyrket mark. Vi vet at når kommuneplaner skal legges, kommer enkeltbønder med næringsaktører og utbyggere på slep og ønsker å gule ut områdene i kommuneplanen nettopp for å få det regulert til boligformål. Jeg tror vi skal ha en svært bevisst holdning til dette både som kommunepolitikere, som regionale politikere og som nasjonale politikere. Kommunepolitikerne opplever det presset det er når en får en aktør sammen med en bonde som – representanten nevner ikke det – gjerne har fått en opsjonsavtale i tillegg, som gjør at de sitter med et incitament for å få bygge ut akkurat det området.

Når det gjelder opsjonsavtaler, har en utbygger kanskje sterkere ryggrad og større mulighet til å påvirke i reguleringsplanene enn det en enkeltperson har.

Derfor er jeg glad for at regjeringen la fram en oppdatert jordvernstrategi i statsbudsjettet for 2019. Da sa en også noe om at en vil utrede et krav om tinglysing av opsjonsavtaler. Det er nettopp for å se hva som ligger bak de utbyggingene som kommer. Vi har i fellesskap en kjempeutfordring med tanke på at 3 pst. av vårt areal er dyrket. Det betyr at når vi bruker dette til utbygginger, som er billig for entreprenøren og dyrt for samfunnet, er det en dårlig måte å forvalte norsk landbruksjord på.