Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av næringskomiteens innstilling - Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023)

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2022/2023) (Innst. 438 S (2021–2022), jf. Prop. 104 S (2021–2022))

Komiteen understreker viktigheten av at Reindriftsavtalen viderefører det arbeidet som gjøres for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Det er jeg helt enig i.

Reindriftsavtalen 2022–2023 legger grunnlaget for dette. Avtalen har en ramme på 180 mill. kr, en historisk økning av rammen. Avtalen viderefører prioritering om direkte tilskudd samtidig som den legger til rette for flere tiltak som til sammen vil være med og videreutvikle en bærekraftig reindrift.

Avtalepartene er enige om en rekke prioriteringer som er sentrale for en bærekraftig reindrift, og som styrker næringens rammevilkår. Avtalepartene er også enige om å øke distriktstilskuddet. Det er gjort for å legge til rette for at distriktene kan gjennomføre fellestiltak for klimatilpasning og beredskap, men også gi mulighet til å sette av ressurser til å oppdatere distriktsplanene. Ivaretakelsen av reindriftens arealer er en av de viktigste forutsetningene for en bærekraftig reindrift. Rådgivningstjenesten for arealsaker som ble etablert i inneværende avtale, skal legge til rette for at reindriften har kapasitet og kompetanse til å medvirke i plansaker og i utbyggingssaker. For å redusere risikoen for CWD og andre sykdommer har avtalepartene som et engangstiltak blitt enige om et tilskudd for uttak av simler for slaktesesongen 2022–2023, og formålet med tilskuddet er å ta ut flere simler enn normalt.

Det er ingen tvil om at reindriften står overfor store utfordringer som følge av klimaendringene. Denne vinteren har vi sett svært omfattende beitekriser i både Nordland og Troms og ikke minst også i Finnmark, bare to år etter forrige beitekrise. Det har gjennom store deler av vinteren vært behov for fôring av 150 000 rein, og jeg er takknemlig for at Stortinget foretok en rask behandling av regjeringens forslag om en ekstraordinær bevilgning for å gi et bidrag til reineiernes økte kostnader ved innkjøp og uttransportering av fôr.

Det er også forhold som ligger utenfor Reindriftsavtalens rammer som legger føring for utvikling, og som skaper utfordringer for næringen. I år har prisøkningen på en rekke innsatsfaktorer også opplevdes som dramatisk – og er alvorlig – for reindriften.

Jeg vil avslutningsvis poengtere at reindriften samtidig er en fantastisk næring med store muligheter. Reindriften er en sentral samisk kulturbærer, og det er potensial for videreutvikling av tilleggsnæringer i reindriften, som turisme, videreforedling og lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Prisen på reinkjøtt økte også betydelig fra 2020 til 2021, og etterspørselen etter reinkjøtt har vært god i 2021.

Reindriftsavtalen 2022–2023 gir gode muligheter for å utvikle næringen framover.