Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Landsmøtetalen 2020

Statsminister Erna Solbergs tale til Høyres landsmøte på Gardermoen, 11. september 2020.

Sjekkes mot framføring

Kjære landsmøte.

«Jeg har en drøm at vi tar vare på hverandre.»

Ordene er ikke mine.

De tilhører en av Norges mest folkekjære artister, Jahn Teigen.

Han gikk bort i februar, like før koronaviruset traff Norge for alvor.

I dag vil jeg gjøre hans ord til mine.

«Jeg har en drøm om at vi tar vare på hverandre. Og gir det beste i oss selv til alle andre.»

For det er det som må til i denne spesielle tiden.

Vi som kanskje tåler viruset godt, vi unngår kollektivtrafikken.

Vi unngår store forsamlinger.

Vi vasker hender så de blir tørre og såre.

For at våre eldre skal være trygge.

For at skolene skal kunne holde åpent.

For at de som er nyutdannet skal ha en jobb å gå til.

For at færrest mulig av de som har en jobb, skal miste den.

For at leger og sykepleiere skal makte oppgaven.

Slik tar vi vare på hverandre.

Så langt har vi klart å gi det beste i oss selv til alle andre.

Dermed har vi også mistet færre til viruset enn mange andre land.

Liv og helse er det som betyr aller mest.

Vi har, så langt, også klart å redde flere arbeidsplasser enn mange andre land.

Det betyr også mye.

Det vi sammen har klart så langt, gir grunn til optimisme.

Og optimisme, det trenger vi.

For alvoret er langt fra over.

Hvis vi er heldige, vil vi kunne begynne å vaksinere i løpet av vinteren.

Men det vil ta tid før vi har vaksinert så mange at det igjen er trygt å leve livene våre slik vi helst ønsker.

Frem til da må vi holde ut.

Undersøkelser viser at de aller fleste fortsetter å følge smittevernrådene.

Samtidig viser undersøkelser at mange opplever at andre ikke er like flinke lenger.

Dette går jo ikke helt i hop.

Og det må ikke bli noen unnskyldning for at hver og en av oss senker skuldrene.

Det viktigste bidraget du og jeg gjør, er å ta ansvar for våre egne handlinger.

Vi kan stusse over at noen på bussen ikke bruker munnbind.

Vi kan hisse oss opp over noen ungdommer som har fest.

Vi kan lure på hvorfor noen reiser over grensen for å handle i en tid som denne.

Men det endrer ikke på at hver og en av oss må ta ansvar for våre egne handlinger.

Når vi beskytter oss selv, så beskytter vi også hverandre.

Vi må også huske på at de få som glemmer seg, ofte får stor oppmerksomhet. Både i mediene, og av oss selv i hverdagen.

Ser vi utover våre medmennesker i stort, så ser vi mennesker som tar ansvar.

Som tar vare på hverandre.

Tiden frem til en vaksine eller behandling er på plass, kan komme til å føles lang.

For oss som styrer, er det en vanskelig balansegang.

Hvis vi letter for mye på tiltakene, vil viruset spre seg raskere.

Hvis vi har for strenge tiltak, vil flere miste jobben unødvendig.

Ingen kan si nøyaktig hvor grensen går.

Vi kan få vurderinger og råd fra landets og verdens fremste ekspertise.

Men det finnes dessverre ikke et svar med to streker under før vi har forsøkt. Vi har sikkert gjort noen valg som i ettertid har vist seg å være feil, og vi kommer sikkert til å gjøre det igjen.

Og for å gjøre det enda mer komplisert: Grensen kan også flytte på seg selv om tiltakene ikke endres. Fordi vi blir mer eller mindre flinke til å vaske hender og passe på meteren.

I Norge valgte vi å innføre svært strenge tiltak raskt. På den måten slo vi ned viruset.

Deretter har vi varsomt og over tid tatt ett og ett lite skritt fremover.

Når vi har sett at det var trygt, har vi tatt ett til.

Men etter sommeren ble det nødvendig å ta noen små skritt tilbake.

Vi gjør det for å fortsette å ha kontroll.

Vi kan fremover oppleve flere slike bevegelser frem og tilbake.

For å finne balansen hvor vi klarer å ta vare på flest mulig jobber samtidig som vi holder viruset nede.

For vi skal ikke miste kontroll.

Mengden smitte i samfunnet påvirker oss på flere måter.

Det påvirker hvor trygt og hvor mye de som er i risikogruppene kan bevege seg rundt.

Det påvirker hvor mye ledig kapasitet sykehusene har til å behandle alle som ikke har korona.

Det påvirker hvor mye vi kan besøke våre eldre familiemedlemmer, enten de bor hjemme eller på sykehjem.

Er det en ting jeg drømmer om nå, etter det året vi har lagt bak oss, så er det en mest mulig normal julefeiring.

Hvor familier som til daglig kanskje bor spredt, kan møtes slik de alltid har møttes.

På tvers av landsdeler. På tvers av generasjoner.

Kanskje må vi vente enda lenger på den gode klemmen.

Men mange barn ville nok satt ekstra stor pris på at det var bestemor eller bestefar som satt i godstolen som vanlig på julaften.

Og kjære venner.

Vi kan alle bidra til at det blir mulig også i 2020.

Så min oppfordring til alle er å fortsatt holde ut.

La oss ta vare på hverandre i høst, slik at vi alle kan feire julen 2020 så normalt som mulig.

 

Mange gjør en uvurderlig innsats i kampen mot pandemien.

Det gjelder blant annet ansatte i helsetjenesten.

I varehandelen, renhold og transport.

I skolen og barnehagen.

I de aller mest kritiske ukene klarte det norske samfunnet å samle kreftene og mobilisere.

Rutiner og planer ble kastet om.

Prosesser ble digitalisert i et rasende tempo.

Ja, den norske dugnaden har vært av avgjørende betydning.

Det samme må sies om vår evne til å samle kreftene og mobilisere, utover det vi kanskje trodde var mulig, når det trengs aller mest.

Ikke minst i næringslivet har dette vært helt nødvendig.

Mange bedrifter har kjempet, og mange kjemper fortsatt, med ryggen mot veggen.

Når markedet blir borte på dagen, hva gjør man da?

Jo, man omstiller seg.

I august besøkte jeg Brim Explorer i Lofoten.

De hadde nylig investert 100 millioner kroner i to norskproduserte, hybridelektriske båter.

Planen om å frakte turister ved Svalbard ble stoppet av viruset.

I stedet for å legge båtene til kai, startet de opp turer i Lofoten og i Oslo.

I Skien finner vi bedriften ASAP. Noen av dere kjenner til gründer Astrid Skreosen som har laget et innovativt fødelaken.

Også her skapte viruset problemer.

Bedriften kastet seg rundt og landet en avtale med Helse Sør-Øst om flere hundre tusen smittefrakker.

En rekke restaurant er og kafeer la om driften. Ett eksempel er DABA Café på Stjørdal. - Det var aldri aktuelt å bare stanse driften, så da kastet vi oss rundt og begynte med take-away og utkjøring av mat, sa Velga Bakkemyr til lokalavisen. Kundene var fornøyde. Kafeen ble reddet fra konkurs.

Eksemplene viser hvilken kraft og hvilken evne til omstilling som finnes i mange norske bedrifter.

Og det er bra, for i fremtiden vil vi trenge enda mer av dette.

Vi må omstille oss for å henge med i en tid hvor den teknologiske utvikling raser fremover.

Vi må omstille oss for å ta vare på velferdssamfunnet som er bygget opp over generasjoner.

Og ikke minst må vi omstille oss for å ta vare på klimaet på jorden.

Alt dette handler om jobber. Vi trenger et arbeidsliv som er grønt, smart og nyskapende.

De som nå tenker at dette har hun snakket om før, de har rett.

La meg ta dere tilbake til 2013.

Da vi la frem Sundvolden-plattformen i 2013, lovet vi å forsterke klimaforliket.

I 2012 inngikk vi et klimaforlik med de rødgrønne hvor vi ikke kom så langt som vi ønsket. Blant annet ville ikke de rødgrønne partiene forplikte seg til en så kraftig styrking av Enova som de borgerlige partiene krevde.

Da vi endelig fikk flertall i 2013, så gjennomførte vi.

Enova er i dag en kraftig muskel i arbeidet mot klimaendringene.

Og vi fulgte opp klimaforliket.

Vi har fått på plass forbudet mot nydyrking av myr.

Vi har innført forbud mot bruk av oljefyrer til oppvarming.

Vi har forsterket elbilpolitikken kraftig.

Der de rødgrønne førte en politikk hvor fabrikker for biodrivstoff ble lagt ned, har vi ført en politikk hvor det bygges nye.

Vi har gjennomført.

Da vi overtok i 2013 viste prognosene at vi lå 8 millioner tonn CO2 på etterskudd for å nå 2020-målene for utslipp av klimagasser.

I dag, kjære venner, etter 7 år med borgerlig klimapolitikk, er vi betydelig nærmere. Uten at det skyldes korona, er 2020-målet nå nesten innen rekkevidde.

Omstillingen til et klimavennlig samfunn og et klimavennlig næringsliv må fortsette.

Veien ut av pandemien handler om å skape mer og inkludere flere. Det må skje på en bærekraftig måte.

I Norge har lav- og nullutslippsløsninger kommet langt. Men vi skal enda lenger.

Elbiler tar nå den klart største andelen av nybilsalget.

Når det gjelder skipsfart og tyngre veitransport har ikke nullutslippsløsningene klart å erobre markedet på samme måte ennå.

Kanskje skyldes det at vi ikke har like høye skatter og avgifter her. Da blir det vanskeligere å belønne klimavennlige valg gjennom skattesystemet. Teknologien har også kommet kortere her.

Da må vi finne nye virkemidler.

I fjor ga regjeringen Enova i oppdrag å opprette et nullutslippsfond for næringstransport på én milliard kroner. Åtte dager etter opprettelsen hadde fondet gitt tilsagn om penger til flere elektriske varebiler enn det ble solgt i hele året før.

Det er mye i Norge som går på strøm allerede, og mer skal det bli.

Vi har en lang historie med å være tidlig ute, både med kraftkrevende industri og elektrisk oppvarming.

De siste årene har vi gått foran med elektrifisering av bilparken og bilferger. Nå står havbruk, offshoreinstallasjoner, skipsfart og annen ny industri for tur.

Elektrifisering skaper jobber og kutter utslipp. Vi har et unikt utgangspunkt med regulerbar og fornybar vannkraft, som vil være ryggraden også i vårt fremtidige energisystem.

Derfor vil også regjeringen stimulere til økte investeringer i vannkraft.

For fem år siden bidro regjeringen til å etablere Grønt skipsfartsprogram, og i dag ser vi at et av Norges sterkeste industrimiljøer formelig bobler av initiativ, innovasjon og fremtidstro når det gjelder å utvikle og bruke lav- og nullutslippsløsninger. Dette er grønn verdiskaping i praksis.

Samtidig er utfordringene for å få ned utslipp innen både skipsfart og tungtransport formidable.

Dersom vi skal nå klimamålene, må vi også jobbe med løsninger der hvor elektrisitet ikke er svaret.

Vi har jobbet med dette i Norge i mange år allerede.

Men det skjer nå mer, og det skjer mye mer i landene rundt oss.

Særlig når det gjelder hydrogen.

Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt.

Internasjonalt er det stor oppmerksomhet om hydrogen nå.

I Danmark har store bedrifter satt seg som mål å bygge verdens største anlegg for produksjon av bærekraftig drivstoff. Strøm fra vindkraft skal brukes til å lage hydrogen, og ambisjonene er enorme.

Hydrogen har også en sentral rolle i EUs Green Deal. Det innebærer at EU vil satse tungt på hydrogen når de skal skape nye arbeidsplasser og vekst etter pandemien.

I juni la regjeringen frem Norges første hydrogenstrategi. Samtidig bevilget vi 100 millioner kroner til innovasjonsprosjekter innen hydrogen.

Hydrogen gir også et stort potensiale for verdiskaping i Norge.

For at hydrogen skal kunne være en lav- eller utslippsfri energibærer, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp, som ved elektrolyse av vann med ren kraft, eller fra naturgass med CO2-håndtering.

Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon.

Hydrogenstrategien peker ut en retning for det videre arbeidet.

I Høyre har vi jobbet med konkrete initiativ i tråd med strategien.

Jeg vil presentere noen forslag nå.

  • Høyre ønsker å starte en dialog med de andre nordiske landene med sikte på å gjøre fergetrafikken mellom våre land til en nullutslippssone. Det er en lang vei å gå, men vi må starte et sted.
  • Høyre vil å stille krav om nullutslipp i flere fergesamband som ikke egner seg for elektrifisering. Da er hydrogen det mest aktuelle alternativet.
  • Høyre vil ta initiativ til etablering av «knutepunkt» for hydrogen i Norge. Ved disse hydrogen-knutepunktene kan det legges til rette for kollektivtrafikk, båtruter, ferger og industri som bruker hydrogen.
  • Høyre vil også identifisere transportruter hvor det kan være aktuelt med tungtransport på hydrogen, og stimulere til etablering av infrastruktur som gjør dette mulig.
  • Høyre vil foreslå å invitere oppdrettsnæringen inn i det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram. Bulkskip med nullutslipp kan også være aktuelt for oppdrettsnæringen.

Tanken bak hydrogen-knutepunkt er å styre støtten som gis til hydrogen på en annen måte. I stedet for å få flere små piloter og demonstrasjonsanlegg spredt rundt omkring, kan man få flere ulike på samme sted. Det vil støtte oppunder utvikling av hele verdikjeden.

Og en viktig fellesnevner for forslagene er nettopp at de skal støtte opp under hele verdikjeden.

De skal støtte opp under et norsk hjemmemarked for hydrogen. Og de skal støtte opp under fullskala produksjon.

I dag er planen å hente hydrogen fra Tyskland for å drive en nullutslippsferge.

Og ja, kjære venner,

Det hydrogenet vil i så fall fraktes hit med fossil tungtransport.

Dette henger ikke helt i hop.

Vi trenger en stor nok etterspørsel til at produksjonen kan skje i Norge, og at norsk næringsliv kan konkurrere hjemme i hele verdikjeden.

Når vi skal utvikle ny teknologi, må vi se på krav til offentlige anbud. Direkte støtte. Påbud og prissetting.

Og vi må ha private bedrifter som er villig til å satse og bidra med sin kunnskap og kompetanse.

Vi må se på hva som skal til for å stimulere etterspørselen mer.

Og vi må se på hva som skal til for at tilbudet skal bli større.

Satsing på hydrogen i Norge vil være et godt eksempel på hvordan vi bygger på den kompetansen vi har opparbeidet oss. Slik vi har gjort innen oppdrett, metall, skipsfart, olje og gass. Og samtidig utvikler nye områder hvor vi kan skape verdier og arbeidsplasser for fremtiden.

Jeg kan også varsle at Tina, basert på den strategien vi har lagt frem, vil starte opp et arbeid i Olje- og energidepartementet for å utvikle et veikart for hydrogen i Norge.

Kjære landsmøte,

Høyre skal være det partiet som mest offensivt satser på utviklingen av ny og lønnsom teknologi i Norge som kan hevde seg i internasjonal konkurranse.

 

Fremover skal vi skape mer og inkludere flere.

Skal vi skape mer, må det skapes flere jobber.

Dette er også viktig for den omstillingen som norsk næringsliv står over.

Det blir ikke noe grønt skifte med rød bunnlinje.

Vi så det da oljeprisen falt denne våren.

De viktige elektrifiseringsprosjektene på sokkelen kom i fare.

Det bekrefter det Høyre har pekt på lenge: Dårlig næringspolitikk er dårlig klimapolitikk.

Derfor er det viktig både for arbeidsplasser og for klimaet at norsk næringsliv blir mer konkurransedyktig.

Det kommende valget blir et retningsvalg.

Skal vi ha en mer næringsvennlig politikk, eller en mer næringsfiendtlig politikk.

Høyres svar er klart: Vi går til valg på en mer næringsvennlig politikk og en klimapolitikk som virker.

Da må vi ha noen tydelige budskap:

Vi skal fortsatt ha høyt nivå på investeringer i infrastruktur. Denne regjeringen har økt bevilgningene til veier og jernbane med over 80 pst siden 2013. Det å få ansatte og varer raskt og trygt frem er viktig for å skape lønnsomhet.

Vi skal fortsatt satse kraftig på forskning og utvikling. Under vår regjeringen har offentlig finansiert forskning kommet over 1 pst av BNP og holdt seg der. Det er blant annet viktig for å utvikle ny teknologi og for å dra nytte av forskning internasjonalt.

Et viktig mål vi satt oss i 2013, var at næringslivets investeringer i forskning og utvikling også skulle øke. For å få det til har vi blant annet bedret Skattefunn-ordningen.

Fra 2013 til 2018 har antallet årsverk innen forskning og utvikling i næringslivet økt med nesten 4 600.

Vi har også hatt som mål at norske forskere skal nå bedre frem i konkurransen om europeiske forskningsmidler. I det forrige rammeprogrammet hentet norske forskere 1,67 prosent av tildelte midler. Vi satt oss som mål å hente 2 prosent i det nye programmet, Horisont 2020. Det høres ikke så mye ut, men forskjellen er mange forskningskroner.

Og konkurransen er tøff. Horisont 2020 er forskningens Champions League. Så langt har vi hentet hjem 2,26 prosent. Det er over 11 milliarder kroner.

I siste tildelingsrunde konkurrerte 2 000 bedrifter fra 40 land. 64 bedrifter fikk tilbud om finansiering. Av disse var hele syv norske. Bare Frankrike gjorde det bedre.

Det er særlig innen klima, miljø og energi hvor EU satser fremover, og hvor Norge gjør det særlig bra. Her spiller vi altså på hjemmebane hele tiden.

Men vi vinner noen ganger på bortebane også. På nye næringer for Norge.

Blant de syv bedriftene finner vi for eksempel N2 Applied. De har utviklet en metode for å produsere miljøvennlig gjødsel på gården. Metoden reduserer utslippene, gir økt avling og fjerner bondens behov for å kjøpe kunstgjødsel.

En annen bedrift, Onio, utvikler sensorer for helsetjenesten som skal kunne fungere uten batteri. De utvikler blant annet et trådløst feberplaster som kan måle temperatur gjennom natten uten å forstyrre barnet eller pasienten.

Det finnes mange andre bedrifter og forskningsmiljøer som har lykkes i tøff, internasjonal konkurranse.

Og med god drahjelp fra denne regjeringens politikk lykkes de stadig oftere.

Vi skal være stolte, både av dem og av den politikken vi fører.

Kjære landsmøte,

Vi styrker offentlig forskning, øker næringslivets egen forskning og henter mer fra Horisont 2020. Slik legger vi i Høyre grunnlaget for fremtidens bedrifter.

Vi skal også fortsette å forbedre skattesystemet for de som vil investere i norske arbeidsplasser. Under vår regjering er overskuddsskatten for bedriftene redusert fra 28 til 22 prosent. Formuesskattesatsen på arbeidende kapital, når en tar hensyn til økt verdsettelsesrabatt, er halvert. Eiendom og andre investeringer behandles likere slik at investeringene i større grad skjer der de kaster mest av seg for samfunnet. Utbytte fra bedriften til privat forbruk har fått høyere skatt. Avgift på utslipp av klimagasser har økt. Og lønnstakerne og pensjonister har fått lavere skatt. I sum gir dette et skattesystem som er mer næringsvennlig, grønnere, mer rettferdig og som bidrar til å skape flere jobber.

Kjære landsmøte,

Høyre vil ta nye skritt for et skattesystem som fremmer investeringer i grønne, norske arbeidsplasser.

 

Vi har en spennende tid foran oss.

Nye teknologier vil gi oss nye tjenester og nye produkter.

Men de vil også kreve ny kompetanse.

Høyre har alltid vært det fremste kunnskapspartiet.

Ingen har som oss prioritert å gi barn og unge en solid utdannelse.

Det er fordi vi vet at det er forutsetningen for at hver enkelt skal kunne utnytte sine evner, oppfylle sine drømmer og ta ansvar for seg og sine.

Utdanning skaper muligheter for alle.

Offentlig finansiert utdanning med høy kvalitet, og med høye ambisjoner for kunnskap, læring og mestring, er også en billett til en klassereise.

Slik er det fortsatt.

Men fremover vil dette ikke være nok.

Endringer i arbeidslivet vil komme raskere.

Flere vil oppleve at de trenger ny kunnskap for å kunne nå opp i søknadsbunken.

Eller for å kunne ta nye oppgaver hos den arbeidsgiveren de allerede har.

Hva kan dette bety i praksis?

For en ingeniør, kan det bety at hun må videreutdanne seg innen digitalisering.

For en ansatt i varehandelen, kan det bety at han må kunne bistå kundene i å installere og bruke en app på alle mulige telefoner, i stedet for å slå inn varene i kassa.

For andre kan det bety at man må starte med noe helt nytt.

Vi er jo ikke helt ukjent med dette.

Over tiår har nordmenn sendt færre og færre brev i posten.

Dermed har det også blitt færre postkontor og færre som sorterer og bærer ut post.

Det er anslått at Posten har gått fra over 30 tusen til under 8 tusen ansatte på 30 år.

Mange har raskt funnet seg en ny jobb. Men det er klart at dette kan være tøft for den enkelte.

I fremtiden må vi regne med at flere vil berøres av denne typen teknologiske skifter.

I Høyre har vi et klart mål: Ingen skal gå ut på dato i vårt arbeidsliv.

Da må det bli lettere for flere å fylle på kompetansen oftere enn før.

Vi har allerede gjort mye viktig siden vi kom i regjering.

Vi har etablert bransjeprogram der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om kompetanseutvikling innenfor bransjer hvor det er særlige behov.

Vi har gitt støtte til etablering av mer fleksible studietilbud og videreutdanninger, blant annet innen digitalisering, som lettere lar seg kombinere med jobb. Forrige uke lanserte vi portalen karriereveiledning.no hvor hvem som helst kan ta kontakt og få hjelp av profesjonelle karriereveiledere som sitter i Tromsø. Det er gratis og fritt frem for alle, uansett alder og du kan nå dem både gjennom chat eller telefon.

Fremover vil vi ta en rekke nye initiativ:

  • Vi vil la fagskolene tilby kortere studietilbud som bedre treffer det arbeidslivet etterspør.
  • Trappe opp studiekapasitet ved universiteter og høyskoler.
  • Utvikle en digital kompetanseplattform som skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og de som etterspør kurs å finne hverandre.
  • Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.
  • Fjerne kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen.
  • Og gi tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående og gjøre det enklere å ta opp lån for de over 45 år.

Dette er bare en smakebit på det som kommer fremover.

Jeg vil utfordre partiet på dette området når det gjelder programarbeidet det neste året.

Høyre har lykkes med å beholde kreativiteten og å utvikle ny politikk mens vi har sittet i regjering.

Det må vi vise enda mer av på dette feltet.

Hvis vi skal fortsette å være partiet som har de beste svarene på virkelige problemer for virkelige mennesker, så må vi ha svaret på hvordan vi unngår at noen går ut på dato i vårt arbeidsliv.

Her må vi ut og snakke med folk som står midt oppe i det. Og med bedriftene. Ingen har et bedre bedriftsnettverk enn oss. Og vi må snakke med utdanningsinstitusjonene som står overfor en dyptgripende endring.

Og vi må ha kunnskapsbaserte svar.

På samme måte som Høyre gjennom tiår har fått respekt for at vår skolepolitikk er kunnskapsbasert, må også vår kompetansepolitikk være det.

Det krever at vi setter oss grundig inn i sakene.

Så kjære landsmøte,

La oss fortsette å gjøre det vi gjør aller best, også når behovene i samfunnet endrer seg.

 

I Høyre har vi alltid sett ut over landets grenser.

Med åpenhet. Med nysgjerrighet. Og med optimisme.

Slik nordmenn alltid har gjort.

Vi har seilt på alle hav. Jaktet og fisket. Handlet med alle. Utforsket det ukjente.

Nå er vi en krisetid.

Da kommer fort stemmene om at vi skal være mindre utadrettet. At vi skal trekke oss tilbake. Lukke oss inne.

Det vil jeg advare mot.

Norske arbeidsplasser trenger mer enn noen gang tilgang til internasjonale markeder.

Uten EØS-avtalen ville færre nordmenn hatt en jobb å gå til.

EØS-avtalen er verdens beste handelsavtale.

Nå ser vi at avtalen er viktig også på andre områder. EØS-avtalen har gitt oss en mulighet til å koble oss på EUs anskaffelse av vaksiner.

I en kritisk fase i mars bidro EØS-avtalen til at vi lettere fikk smittevernutstyr inn til landet.

Det er ingen motsetning mellom internasjonalt samarbeid og god nasjonal beredskap. Begge deler er helt nødvendig. Og det henger tett sammen.

Pandemien har vist oss at vi trenger internasjonalt samarbeid. De største utfordringene i verden løser vi ikke hver for oss. Selv ikke de største landene i verden, kan klare seg alene nå.

Derfor er det rart å se at noen tar til orde for at vi skal stenge oss mer inne.

Som et lite land har vi enda mer å tjene på samarbeid enn de største.

Kjære landsmøte,

Fordi Norge trenger jobber i eksportnæringene.

Tilgang på vaksiner og medisiner.

Kunnskap og ny teknologi.

Fordi Norge har mest å vinne på å være åpent og ikke lukket mot verden, skal Høyre være partiet som sterkest støtter opp om internasjonalt samarbeid.

 

Kjære landsmøte,

Det siste halve året har vært ganske annerledes enn planlagt.

En ting er av vi skulle møttes på et annet tidspunkt. Og vi skulle alle vært i samme rom.

Men vi har måttet tilpasse oss for å ta vare på liv og helse.

Det samme gjelder nær sagt alle mennesker på jorden.

I det ligger et stort fellesskap.

Viruset lot seg ikke stoppe på landegrensene.

Men viruset kan bekjempes hvis kunnskap, respiratorer, smittevernutstyr og etter hvert vaksiner ikke blir stoppet på landegrensene.

I det ligger en lærdom om hvor avhengige vi er av hverandre.

Mange land har opplevd betydelig tap av liv og arbeidsplasser.

I Norge har vi klart oss bedre enn mange andre. Så langt.

For vi er ennå ikke i mål.

Vi har fortsatt en vei å gå.

Og for enkelte vil den føles lang.

Noen kommer til å glemme seg.

Noen har større behov enn andre for å ta litt fri fra korona en sjelden gang.

Jeg er ikke så bekymret for det.

For jeg vet at det vi alle egentlig ønsker mest av alt, det er å ta vare på hverandre.

Akkurat som Jahn Teigen drømte om.

Og jeg vet at det bor en betydelig skaperkraft i oss nordmenn.

På Vestlandet lever vi for å skape nytt.

Der har de fleste en gründer i magen.

Dere fra øst, sør, midt og nord.

Dere ikke så verst dere heller.

Derfor er jeg optimist.

Vi skal skape de arbeidsplassene som trengs for å få flere i jobb.

Vi skal lykkes med omstillingen til et grønnere samfunn.

Kjære landsmøte,

Vi skal ta Norge ut av krisen.

Vi skal skape mer og inkludere flere.

Vi skal fortsette å fremme virkelige løsninger på virkelige problemer for virkelige mennesker.

Vi skal ta vare på hverandre.

La oss derfor være det mest optimistiske partiet.

Fordi vi tror på Norge.