Langsiktig koronastrategi for å normalisere hverdagen

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Pandemien er nå i en annen fase, men vi må fortsatt leve med koronaviruset. Regjeringen har utarbeidet en strategi og beredskapsplan for videre håndtering av pandemien, og følger situasjonen nøye. God overvåkning, gode planer og vaksinasjon er de viktigste forutsetningene for å leve med covid-19 framover.

Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig. Det skal være god overvåking, kapasitet og beredskap for å oppdage og håndtere ulike mulige fremtidige scenarier.

–Vi har tatt tilbake hverdagen. Nå skal vi normalisere hvordan vi forholder oss til og håndterer covid-19. Det betyr at regjeringen i utgangspunktet ikke lenger skal beslutte smitteverntiltak, og at det nå vil være Folkehelseinstituttet (FHI) og kommunene som har hovedansvaret for å gi smittevernråd om covid-19, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Beredskap i samfunnet

Regjeringens beredskapsplan for videre håndtering av covid-19-pandemien skal sette samfunnet i stand til å reagere raskt dersom overvåkning og risikovurdering indikerer at epidemien truer med å gi en betydelig sykdomsbyrde eller kritisk belastning av helsetjenesten. Beredskapsplanen vil ha en varighet frem til juni 2023.

Håndtering av situasjonen skal være målrettet og basert på smittesituasjon, risiko og konsekvenser i samfunnet. Helhetlige vurderinger, inkludert samfunnsøkonomiske vurderinger, skal være utgangspunkt for beslutninger.

–Håndteringen skal ha et helhetlig folkehelse- og samfunnsperspektiv, ikke et ensidig covid-19-perspektiv. God overvåkning, oppdatert kunnskap og god beredskap er viktige forutsetninger for at dette skal fungere, sier Kjerkol.

Alle sektorer skal ha tilstrekkelig beredskap til å kunne mobilisere og iverksette nødvendige og forholdsmessige tiltak så raskt som mulig. Sektorene må vurdere eget planverk og behovet for beredskap opp mot regjeringens strategi.

Forberedte tiltakspakker som en del av beredskapen

Regjeringen har laget tiltakspakker med nasjonale smitteverntiltak som kan brukes som et overordnet rammeverk ved mulige smitteutbrudd og nye virusvarianter. Det er også laget tilsvarende tiltakspakker på innreiseområdet.

–For å bidra til økt forutsigbarhet og bedre fleksibilitet i håndteringen av pandemien har regjeringen utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak som en del av beredskapsplanen. Tiltakspakkene gir mulighet til planlegging, dialog og justering av tiltak, sier Kjerkol.

Tiltak må vurderes konkret og i lys av den aktuelle situasjonen og oppdatert kunnskapsgrunnlag før de eventuelt innføres. Med utgangspunkt i tiltakspakkene må alle departementene og deres underliggende etater oppdatere sine beredskapsplaner og være forberedt på smitteutbrudd og nye virusvarianter.

TISK

Testing, isolering, sporing og karantene (TISK) har vært sentralt i regjeringens koronastrategi- og håndtering. TISK-tiltakene er en del av beredskapsplanen, og skal raskt kunne innføres igjen ved behov. Kommunene er bedt om å inntil videre opprettholde beredskap slik at de kan teste én prosent av befolkningen i uken med PCR. Kommunene bes også lage planer for oppskalering av kapasiteten gjennom omdisponering av personell. I tillegg må kommunene ha planer for å etablere et smittesporingssystem i løpet av to uker, blant annet gjennom å beholde nødvendig infrastruktur som telefon- og IKT-systemer.

–Kommunene skal kompenseres for nødvendige merutgifter som følge av den økte beredskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en fornyet vurdering av beredskapsnivå og kompensasjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sier Kjerkol.

Vi har høy vaksinasjonsgrad og mange har gjennomgått infeksjon. Det betyr at befolkningen i stor grad er beskyttet mot alvorlig sykdom, og det er derfor mindre behov for tiltak for å begrense smitte. Det spesifikke rådet om å være hjemme i 4 døgn etter koronasmitte oppheves. Fra nå av vil faglige råd overlates til Folkehelseinstituttet.

Vaksinasjon

Vaksine er vårt viktigste virkemiddel mot pandemien, og koronavaksinasjonsprogrammet videreføres til juni 2023. Vaksinasjonsstrategien vil fortsatt være dynamisk, og basert på oppdatert kunnskap om sykdom og pandemiens utvikling. Kommunene må ha et løpende tilbud, slik at alle som ønsker å starte eller fullføre sin vaksinasjon kan gjøre det.

FHI gjør løpende vurderinger av behovet for fjerde dose, og det kan komme en anbefaling fra FHI om en oppfrisknings-dose til de eldste og risikogrupper før vintersesongen 2022/2023. Derfor må kommunene ha planer slik at de raskt kan oppskalere kapasitet for vaksinasjon, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Gjennom avtale med EU har regjeringen bestilt vaksiner fra Pfizer-BioNTech og Moderna, som også inkluderer vaksiner utviklet for omikron-varianten. Det er ikke avklart når disse er ferdig utviklet, eller om de vil være bedre egnet enn de som benyttes i dag.

Koronasertifikat

Koronasertifikat er ikke i bruk i Norge, men er fortsatt i bruk i enkelte andre land. Vi må være forberedt på endret smittesituasjon og at det kan bli nødvendig å gjeninnføre strenge smitteverntiltak, både nasjonalt og ved innreise til Norge. Regjeringen arbeider derfor med sikte på å forlenge de midlertidige reglene i smittevernloven om koronasertifikat.

Delegasjon av fullmakt

Den 28. mars trakk Helse- og omsorgsdepartementet tilbake fullmakten til Helsedirektoratet om å koordinere helsesektorens innsats under covid-19-utbruddet. Fullmakten ble gitt 31. januar 2020. Utviklingen i covid-19-pandemien tilsier at det ikke lenger er behov for delegasjon av fullmakt.