Lansering av kompetansestrategi i barnevernet

Det trengs et kraftig kompetanseløft i barnevernet, derfor har regjeringen satt i gang en historisk satsing. Det er i statsbudsjettet for neste år foreslått 80 millioner kroner som skal brukes på videreutdanninger, forbedring av grunnutdanningene, nytt opplæringsprogram, læringsnettverk og egne veiledningsteam.

Tidligere hjelp 

– Mer kunnskap skal gi et bedre barnevern. Målet er at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp, slik at færre barn må flytte hjemmefra, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP). – Tiltakene i kompetansestrategien skal gi ansatte økt kompetanse i å utrede barns behov og gi riktig hjelp. Kommunene skal også få bedre muligheter til å bygge opp egne tilbud til barn og familier som sliter. 

Kompetansestrategien er en del av Barnevernsreformen, som Stortinget vedtok i juni i år. Med reformen vil kommunene få et større ansvar for barnevernet, og da er det også behov for å bygge opp kompetansen i barnevernstjenestene. 

Økt ansvar til kommunene

– Denne kompetansestrategien skal ruste kommunene for økt ansvar, sier statsråden. – Ansatte i barnevernet har selv sagt at de trenger mer kompetanse og bedre tiltak i oppfølgingen av barn og familier med store og sammensatte problemer. 

Blant tiltakene i strategien er det nye opplæringsprogrammet om undersøkelser og tiltak i barnevernet som blant annet skal gjøre barnevernstjenestene bedre til å følge opp barn med traumer. Opplæringen bygger på de ansattes arbeidshverdag og erfaringer.

Andre tiltak i strategien:

  • Egne veiledningsteam skal tilby bistand og lederstøtte til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestene (6 millioner kroner).
  • Kommunale læringsnettverk skal gi sterkere fagmiljøer (7 millioner kroner), og kommunene skal få støtte til å utvikle nye hjelpetilbud lokalt (9.5 millioner kroner).
  • De treårige sosionom- og barnevernspedagogutdanningene skal forbedres, bli mer relevante og mer i tråd med praksisfeltet.
  • Masterprogram: utrede hva som bør være omfanget og innholdet i masterutdanningen, og hvor mange studieplasser som trengs for å dekke tjenestenes behov.
  • Bevilgningen til videreutdanning økes fra 14 millioner til 32 millioner kroner. Midlene skal brukes til eksisterende og nye studietilbud og tilskudd til arbeidsgivere der ansatte tar videreutdanning.