Lansering av nasjonal strategi for trygg digital oppvekst

Lansering av ny nasjonal strategi for trygg digital oppvekst med barne- og familieminister og justis- og beredskapsminister i Marmorhallen fredag 3. september.

Sjekkes mot fremføring

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for å kunne stå her i dag og si at vi har fått på plass en strategi for en trygg, digital oppvekst. Endelig!

Barndommen er allerede blitt digital. Vi kan ikke vente med å gjøre den tryggere.

90 prosent av de som er mellom 9 og 18 år, de er på ett eller flere sosiale medier.

Sosiale medier er ikke en liten sidegreie eller et tillegg til hverdagen.

Det er hverdagen til barna våre. Der er de sammen med venner, ytrer seg, er kreative, spiller spill sammen og utforsker verden.

Da er det viktig at barna våre er trygge.

Forskning viser heldigvis at norske barn er blant de som føler seg tryggest på nett. Det er mye positivt som skjer i det digitale livet, det er barna tydelige på.

For eksempel kan barn som av ulike årsaker står utenfor, finne verdifulle og gode fellesskap på nett.

Vi voksne må lytte til barnas positive opplevelser og erfaringer, og ta også disse på alvor.

----

Samtidig opplever en betydelig andel av barn og unge uønskede og alvorlige ting på nett: som mobbing, utestengelse og i verste fall overgrep.

Mange barn har deres første møte med seksuelt innhold på nett eller i sosiale medier.

Problemene går ikke bort bare fordi vi ser en annen vei.

Vi vet også at de barna som er utsatte og sårbare i den fysiske virkeligheten, ofte er de mest sårbare på nett.

Som barneminister er jeg opptatt av at vi må ta innover oss disse realitetene, samtidig som vi heller ikke avviser de positive sidene ved det digitale livet til barna.

Vi voksne kan ha lett for å havne i en av to grøfter: enten bli overveldet og handlingslammet, eller så blir vi litt hysteriske over risikoen som følger med det digitale.

Ingen av delene tjener barna. Vi voksne må gå inn og være til stede der barna er.

----

Og den gode nyheten er at de unge ønsker at vi voksne skal være til stede. Det er ikke alltid man føler det med litt eldre barn, men de ønsker det.

Derfor er også en viktig del av denne strategien å øke både kunnskap og kompetanse hos voksne.

Vi må unngå å bli passive tilskuere til barnas digitale oppvekst.

Når vi skal utvikle politikk for dette, så må vi lytte til barnas egne ønsker og erfaringer, og samtidig så må vi ta et større ansvar for å beskytte barn mot skadelig innhold, overgrep, mobbing og hets som skjer på nett.

Barna har rett til både beskyttelse og frihet.

Og de trenger begge deler for å bli gode, digitale medborgere.

Det er ikke lite de må kunne for å mestre det livet.

Det krever også modenhet å ta kloke valg i den digitale verden.

----

Skolen har en viktig rolle når det gjelder å lære elevene nettvett og å bygge sunne holdninger rundt det å bruke digitale kanaler.

Samtidig sier en del barn at det er foreldrene de helst snakker med om utfordringer de møter på nett.

Da må vi også gi foreldre relevant og god kunnskap. Og kanskje også litt oppdatert kunnskap, som vi vil trenge.

Skole, foreldre og de som jobber med barn og ungdom må alle jobbe for å gi barn og unge en trygg digital oppvekst.

----

Dette, det er en strategi som skal peke ut en tydelig retning for det videre arbeidet.

Den peker på behov for systematisk læring og innhenting av kunnskap.

De konkrete svarene på hvordan må vi finne underveis. 

Vi må jobbe sammen om dette og vi trenger alle gode medspillere på laget: Politiet, barnevernet, skolene, foreldre, ungdomsarbeidere som er med ungdom, nettselskaper, ulike private aktører og ulike organisasjoner.

Vi vil styrke forskningen på barns digitale oppvekst.

Kunnskap om konsekvenser av digitaliseringen, blant annet for barns læring og utvikling, psykiske helse og trivsel, eller hvordan det påvirker sosialisering og oppvekst, er for liten og fragmentert. Derfor trenger vi mer forskning.

Vi mener det er nødvendig å samkjøre innsatser på området.

Vi vil utrede opprettelse av et forskningssenter på barn og unges digitale oppvekst, og setter av to millioner kroner til dette i neste års budsjett. Det er et av de innspillene vi har fått flere ganger i løpet av innspillsrundene vi har hatt med strategien, fordi vi ser behovet for forskning.

I arbeidet med denne strategien har vi sett at det er behov for en mer omfattende gjennomgang, som Stortinget også bør få mulighet til å ta stilling til.

Vi må blant annet utrede hvilket handlingsrom vi politikere har når vi skal drive feltet videre for å sikre den digitale tryggheten. Derfor starter vi arbeidet med en stortingsmelding om digital trygghet og digital oppvekst.

---

Jeg tror vi får en gylden anledning til å lære litt allerede i dag.

Jeg gleder meg i alle fall til å prate med influenser og gamer Amalie Snøløs og leder av Press, Lea Mariero. Dere er begge viktige og synlige stemmer med relevante perspektiver i denne debatten.

Vi har ingen tid å miste for å henge med i utviklingen ungdommene og barna våre lever i. La oss komme i gang!

 

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kjære alle sammen,

Denne strategien tar for seg de fleste sider ved barn og unges digitale liv, og forsøker å ta ned skillet mellom det digitale livet og det "virkelige livet". Fordi, det er jo to sider av samme sak.

Det er jo sånn at barn og unge tilbringer veldig mye tid på nett. Det kan være, og jeg tror det er, vanskelig å forstå konsekvensen og rekkevidden av det man gjør på nett. Vi vet at spredning av private bilder og videoer kan føre til alvorlige og vedvarende krenkelser av privatlivet.

Bekjempelse av overgrep mot barn og unge har vært en av regjeringens viktigste prioriteringer de siste årene.

Vi har sett veldig mange alvorlige og omfattende saker som har blitt avdekket. Én overgriper kan ha hatt kontakt med hundrevis av barn og unge via nettet.

Før fryktet vi overgripere som lokket med seg barn i gata. Vi lærte at vi ikke skulle snakke med voksne, vi skulle ikke ta imot snop fra voksne, og vi skulle aldri sette oss inn i en bil med en fremmed. Nå kan den samme overgriperen sitte hjemme i sin egen stue, utgi seg for å være en jevnaldrende og forgripe seg mot barn som tror at de er trygge i sitt eget hjem. I naborommet sitter intetanende foreldre.

Justissektoren har et særskilt ansvar for å etterforske overgrep og sørge for at gjerningspersoner blir dømt.

Men regjeringens felles mål er selvsagt at overgrep ikke skal skje. Fordi barna vet hvordan de kan beskytte seg og når de må varsle. At foreldre vet hvordan de kan snakke med barn om overgrep. Og ikke minst at apparatet rundt barna – lærere, helsesykepleiere og andre – er godt kjent med barns digitale liv.

Det er derfor vi i dag løfter blikket, og ser på barns digitale hverdag som en helhet. Hvordan nettet skaper glede, engasjement og kreativitet, og er en stor og viktig del av barn og unges liv. Og hvordan og hvorfor vi skal beskytte våre barn mot de risikoene dette digitale livet faktisk innebærer. 

For noen få uker siden la vi fram en strategi mot internettrelaterte overgrep. Den inneholder 30 tiltak og er en viktig del av regjeringens arbeid med å trygge barn og unges digitale oppvekst.

Politireformen gjør det mulig å utvikle tilstrekkelig faglig sterke miljøer i de 12 politidistriktene vi har. Resultatene ser vi. Vi ser mange politidistrikt som etterforsker og som påtaler store og komplekse saker.

I dag etterforsker politiet langt flere saker enn tidligere, og det gjennomføres langt flere tilrettelagte avhør ved Statens Barnehus. Og ikke minst påtaleavgjøres det flere saker enn før.

Vi har etablert Nasjonalt cyberkrimsenter, som skal styrke politiets arbeid mot kriminalitet i det digitale rom. I dag etterforsker politiet flere saker enn tidligere, og Statens Barnehus gjennomfører langt flere avhør enn tidligere.

Politiet har fått økte ressurser. Og vi har ganske nylig fått en lovendring, slik at vi kan lagre IP-adresser lenger, slik at politiet får anledning til å etterforske og avdekke de veldig alvorlige sakene.

Det er likevel fortsatt for mange overgrep på nett som ikke blir avverget, avdekket eller etterforsket.

Derfor har regjeringen, tidligere i år, fremmet og fått vedtatt i Stortinget, en egen straffebestemmelse som forbyr uberettiget deling av bilder og filmer av krenkende eller åpenbart privat karakter.

Det å sørge for at barn er trygge hvor enn de ferdes, er en av de viktigste oppgavene vi har. Derfor er denne strategien så viktig. Jeg vil rett og slett si livsviktig.

Takk.