Maritim politikk for en fremtidsrettet skipsfartsnæring

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen.

Det er en glede for meg å besøke Ålesund for å møte verftsnæringen og andre aktører fra den maritime industrien.

Jeg er her for å snakke om den nye regjeringen sin maritime politikk. På en måte kjenner jeg på at jeg kanskje er elefanten i rommet i dag.

For det er kanskje første gang det er en fiskeriminister som står på denne scenen som ansvarlig for regjeringens politikk på dette området!

Og jeg kan godt forstå om noen lurer på hva slags konsekvenser det har.  

Verftskonferansen er en ypperlig anledning for meg å kaste litt lys over nettopp dette spørsmålet!

*

Det har lenge vært Ap sin ambisjon å gi havpolitikken et løft, og denne regjeringen har flere ambisjoner samtidig: 

Vi skal kutte i klimagassutslipp, vi skal øke eksporten, og vi skal skape nye norske arbeidsplasser i prosessen.

Havnæringene har en helt sentral plass i dette bildet.  

Derfor har vi endret på ansvarsområdene mellom de to statsrådpostene i Nærings- og fiskeridepartementet:

Maritim sektor, inklusive arbeidet med å koordinere regjeringens politikk for grønn skipsfart, er nå del av min portefølje.

I tillegg er også kystseksjonen i Samferdselsdepartementet, herunder ansvaret for Kystverket og forurensingsberedskapen, flyttet "hjem" til NFD.

Dette grepet skal legge til rette for å få gjennomført vår havpolitikk og den grønne omstillingen som skal finne sted ute på sjøen, i havnene og om bord små og store fartøy.

Havnæringene er Norges fremtid, og det må det politiske arbeidet og departementsstrukturen reflektere – derav opprettelsen av en statsrådspost for fiskeri og hav.

Vi skal rett og slett løfte og videreutvikle havpolitikken vår.

Noe av det stolteste i vår historie er knyttet til at vi er en fiskeri- og sjøfartsnasjon. Jeg ønsker at havnæringene skal ha en minst like sterk posisjon i vår fremtid.

*

Den grønne omstillingen og den digitale transformasjonen av maritim sektor og de andre havnæringene må skyte fart.

Utgangspunktet er bra: Sjøtransporten er en klimavennlig transportmåte sammenlignet med luft og land. Samtidig står skipsfarten for nærmere 3 prosent av alle klimagassutslipp på verdensbasis.

Det høres lite ut – men det er altså mer enn 20 ganger Norges totale utslipp.

DNV har nylig offentliggjort sin rapport, "Pathway to Net Zero", hvor de har sett på hva som skal til for at verden når 1,5-gradersmålet. De konkluderer at målet kan nås – men at farten vi holder ikke gjør at vi kommer over målstreken tidsnok.

Rapporten er et viktig varsku: Vi må sette alle kluter til! Regjeringen har derfor skrudd til det oppjusterte målet som er meldt inn fra Norge under Parisavtalen: Vi skal redusere utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990 innen 2030.

Også EUs satsing på grønn vekst, gjennom blant annet "Green Deal" og "Fit-for-55", er et tydelig tegn på at man tar innover seg at skipsfarten må gjøres grønnere.

Dette er godt nytt for klimakampen. Og det er godt nytt for norsk maritim sektor: Det bidrar til å bygge et marked for grønn skipsfart, et område hvor norske aktører leder an i utviklingen. Og det er godt nytt for norsk verdiskaping, sysselsetting og eksport.  

I maritim sektor har Norge ledet an innenfor LNG. I dag leder vi an innenfor batterier. Og vi skal også lede an innenfor hydrogen og ammoniakk. 

For å bidra til utviklingen vil regjeringen stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy innen havbruk. Vi skal stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferger i 2023 og krav og lav- og nullutslipp for nye hurtigbåter i 2025. 

Og vi skal kompensere fylkeskommunene for deres merkostnader knyttet til arbeidet med disse grønne anskaffelsene.

Samtidig trengs det fortsatt en innsats innenfor forskning og utvikling. Spesielt for å få frem løsninger som bidrar til kutt i utslipp for seilaser der batterier er mindre aktuelle.

I desember kommer Maritim21 i en ny og oppdatert utgave. Strategien vil dekke temaer som kompetanse, digitalisering og grønn skipsfart – og vil bli et viktig underlag for hvilke prioriteringer vi skal gjøre fremover.

Det er godt å se at Maritim21 står på dagsordenen for morgendagens program under Verftskonferansen.

*

Et annet tema jeg ønsker å ta opp, er likestillingen i havnæringene.

Både fiskerinæringen og skipsfarten har vært to mannsdominerte sektorer gjennom alle år.

Økt deltakelse fra begge kjønn, og dermed økt likestilling, vil være viktig for å bidra til at havnæringene kan utnytte sitt fulle potensial.

Økt likestilling bidrar til høyere lønnsomhet i bedriftene, økt innovasjonstakt og fører i seg selv til et attraktivt arbeidsmarked som tiltrekker de klareste hodene og de flinkeste hendene.

Fremover skal både maritim sektor og sjømatnæringa bli både grønnere og mer digital. Vi skal gjennom en enorm omstilling. Da trenger vi både høyt utdannede og kompetente folk.

En situasjon der de unge og nyutdannede vurderer at en karriere i disse sektorene ikke er verdt lønna, spenner rett og slett bein på utsiktene for det som skal være Norges nye bein å stå på.

Jeg ser frem til det videre arbeidet med likestilling, og til en konstruktiv dialog med næringen og andre relevante aktører om hvordan vi kan bidra til å øke likestillingen i maritim næring.

*

Verftsnæringen og den maritime industrien har vært grunnsteiner i den maritime klyngen, og har også vært sentrale i utviklingen av lav- og nullutslippsløsninger og digitaliseringen av skipsfarten.

Verftene er ofte hjørnestensbedrifter og bidrar til lokal sysselsetting og verdiskaping, både direkte og gjennom kjøp av varer og tjenester fra maritime utstyrs- og tjenesteleverandører.

Ifølge foreløpige tall fra SSB stod verftene for en verdiskaping på om lag 7 milliarder kroner og sysselsatte nesten 12 tusen personer i 2019, hovedsakelig i distriktene.

Pandemien og iverksatte smittevernstiltak, ga imidlertid norsk økonomi et skudd for baugen, også verftene opplevde utfordrende markeder og operasjonelle problemer.

Fordi verftene er ordrebaserte, vil effekten av pandemien merkes også etter at korona er over.

Etter en lang periode med omstilling etter oljeprisfallet fra 2014, har denne situasjonen vært til å kjenne på kroppen for flere.

Heldigvis ser vi nå at vi har lysere tider i møte, og forhåpentlig er verden snart på vei inn i en ny fase. Jeg håper at det vil innebære bedre tider også for nybyggingsverftene.

Samspillet mellom verftene, andre deler av klyngen og øvrige havnæringer, er noe som har bidratt til å skape arbeidsplasser og verdier langs hele kysten vår over lang tid.

Derfor skal vi gjøre det vi kan for å sørge for at vi også bygger skip i Norge i fremtiden:

Vi skal arbeide for å sikre at offentlige byggeoppdrag i størst mulig grad havner hos norske verft. Vi skal utvikle "Norgesmodellen", og vi skal utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen mye bedre enn før.

I dag står vi ikke bare overfor både et grønt skifte, men også en digital transformasjon – i tillegg til fremveksten av helt nye havnæringer, som havvind.

Dette byr både på nye utfordringer og store muligheter for norsk næringsliv. Og forhåpentlig en økende ordreinngang av havindustri-fartøy, i tillegg til grønne fartøy til fiskeri- og havbruk, ferger og hurtigbåter, og null- og lavutslipps offshorefartøy.

Et godt eksempel på ordreinngang fra nye havnæringer er nettopp Norwind Offshore her i Ålesund som har bestilt havvindfartøy fra Vard.

Selve koronaen blir vi kanskje aldri helt kvitt, men i det minste begynner man å nærme seg en situasjon der stadig større deler av verden vaksineres.

Med økende optimisme og tiltro til verdensøkonomien, håper vi nå på en økende ordreinngang til verftsnæringa.

*

Denne regjeringa ønsker å være proaktiv, og jeg er opptatt av å finne løsninger sammen med næringslivet.

En sterk norsk tradisjon, som også er helt grunnleggende i industripolitikken til Ap, er at myndighetene og industrien finner gode løsninger sammen.

Sviktende ordreinngang til noen av landets største verft er en utfordring.

Vi skal snu hver stein for å sikre at det fortsatt bygges skip i Norge. Og da ber jeg dere om innspill til vår politikk:

Hva får vekten til å svinge i vår favør – hva er vi nødt til å endre – slik at for eksempel grønne nærskipsfartfartøy skal bli bygget ved norske verft?

Jeg ser fram til verdifulle innspill fra næringen. Min dør står alltid åpen.

Takk for oppmerksomheten!

***

*Sjekkes mot fremføring