Massiv satsing på vedlikehold

Kronikk av samferdselsminister Solvik-Olsen, publisert i VG 10. mai 2015

I år etter år har vi hørt om rekordbevilgninger til samferdsel. Samtidig har vedlikeholdsetterslepet vokst. Resultatet er veier med nedslitt asfalt og bruer med nedjusterte vektgrenser. En jernbane hvor kjøreledninger faller ned, sporvekslere låser seg, signalanlegg ikke virker. Det er resultatet av mange år med sviktende vedlikehold.

Utviklingen burde ikke overraske. Over mange år har VG og andre gjentatte ganger påpekt et økende forfall i infrastrukturen. Da AP utfordres på utviklingen under deres regjeringstid, er svaret ærlig, men bekymringsfullt: det er mer gøy å klippe snorer på nye prosjekt fremfor å drive vedlikehold (VG 15/3-15). Selvsagt er det gøy å klippe snorer, men jeg mener det er mer ansvarlig å ivareta verdiene vi allerede har.

I feil retning
Jernbaneverket og Statens Vegvesen får ofte kritikk når infrastrukturen svikter. Vi kan alle bli bedre, men disse to etatene har selv påpekt at det bevilges for lite penger til å gjøre nødvendig vedlikehold. Ja, utviklingen i årene 2011-2013 gikk faktisk i feil retning. AP skryter ofte om at det ble bevilget mer penger til samferdsel, og det er riktig. Men vel så viktig er at pengene brukes godt, og det er ingen tvil om at midlene ikke ble prioritert til vedlikehold. Tvert imot – i de siste årene før regjeringsskiftet var det en gradvis reduksjon i bevilgning til vedlikehold og fornying – både på vei og jernbane. På jernbanen ble vedlikeholdsetterslepet tilnærmet doblet under forrige regjering. Det blir kostbart i lengden. Det er meningsløst å hevde man bygger landet når man etterpå lar det ruste bort.

Må finne løsninger
Slik kan vi ikke fortsette. Det er dårlig økonomi, det reduserer trafikksikkerheten, det skaper mindre forutsigbarhet i hverdagen. Noen mener man i samferdselspolitikken “ikke skal snakke om snøen som falt i fjor”. Jeg er enig i at politisk debatt primært må handle om å finne løsninger. Samtidig er det nyttigå forstå hvorfor “snøen fra i fjor” fortsatt skaper kladdeføre for norsk infrastruktur i år.

Huseiere vet de må male huset. Bileiere vet de må vaske bilen og skifte olje på motoren. Så enkelt. Slik må også staten drive. Vi har derfor igangsatt en massiv satsing på vedlikehold av vår infrastruktur, og langt utover det som ligger til grunn i Nasjonal Det er rett og slett en klar prioritering fra oss. For første gang på tiår reduseres nå forfallet, både på vei og jernbane.

Økt forutsigbarhet
På jernbanen skal mange sporvekslere, kabler, kjøreledninger, grøfter og rør skiftes eller utbedres. Oppgavelisten er massiv. Bedre utstyr er en forsikring mot tekniske problemer. Målet er å øke tilliten til jernbane, slik at flere ønsker å bruke dens tjenester. Togreisende trives rett og slett best på toget, ikke på perrongen. Derfor satser vi på økt forutsigbarhet, bedre materiell og flere avganger. Også for næringslivet er dette vesentlig. Skal vi få mer godstransport fra vei til jernbane, så må transportselskapene stole på at jernbanen leverer i tråd med avtale. Derfor innfører vi nå en rekke beredskapstiltak på viktige godsstrekninger rundt i landet, slik at jernbanen raskere kan løse problemer og sikre at varene kommer til terminalen.

På veisiden er det en ekstraordinær høy vekst. I 2015 er bevilgning til vedlikehold og fornying av riksveier nesten 67 prosent høyere enn Stoltenberg regjeringens budsjettforslag for 2014. Det mest synlige tegnet på satsingen er ny asfalt. I år er det inngått kontrakter om asfaltering av 3683 km riks- og fylkesvei, en betydelig vekst på kort tid.

Grundig til verks
Vedlikeholdsveksten er samtidig enda større på de deler av vegen som bilistene ikke er like oppmerksomme på. Vi kan ikke bare pynte på toppdekket, vi må gå grundig til verks. Blant annet får bruer og tunneler spesiell oppmerksomhet. Bevilgning til tunnelvedlikehold har økt 163 prosent siden regjeringsskiftet; midler til vedlikehold av bruer øker med ca 40 prosent fra budsjettet i 2014; vedlikehold av grøfter kummer og rør dobles; og forbedring av vegutstyr som skilt, lysmaster, rekkverk øker med 60 prosent. Slike ting folk ikke tenker over, men merker når det går i stykker.

Jeg håper vi nå får endret synet på viktigheten av vedlikehold. Jeg mener det er mer lønnsomt i det lange løp. Det flotte med vedlikehold er at man ikke trenger mange og lange høringsrunder, ingen innsigelsesinnstanser, og ikke lange planprosesser. Det kan gjøres nå.  Derfor er dette området der hvor folk flest først vil oppleve konkrete resultater av et taktskifte innen samferdsel. Dagens flertall skal både bygge og vedlikeholde landet.