Mindre antibiotikabruk i helsetjenesten

– De fleste av oss tenker ikke på antibiotika som livreddende medisin, men noe som får oss raskere opp av sengen og som hindrer unødige plager. Men antibiotika skal bare brukes når det er strengt nødvendig. Dagens bruk av antibiotika er ikke bærekraftig og må reduseres. Den skaper resistente bakterier som kan føre til at alvorlige sykdommer som kreft og hjertesykdom blir vanskelig å behandle. Handlingsplanen skal bidra til at vi når målet om å redusere antibiotikabruken i helsetjenesten med 30 prosent innen 2020, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

De som av medisinske grunner trenger antibiotika skal få det. Men det skrives ut mer antibiotika enn det som er nødvendig. Det er også store forskjeller i forskrivning mellom ulike deler av landet og mellom kvinner og menn.

Handlingsplanen følger opp den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens for helsesektoren. Planen handler om hvordan vi skal redusere bruken av antibiotika.

Handlingsplanen inneholder tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger, spesialisthelsetjenesten, sykehjem, tannhelsetjenesten og befolkningen. 80 prosent av all forskrivning skjer i allmennpraksis. Her er det et stort potensial for å redusere bruken.

– I nært samarbeid med Legeforeningen og Tannlegeforeningen skal helsepersonell få bedre kunnskap og veiledning om riktig antibotikabruk. Vi må jobbe sammen for å snu utviklingen med resistente bakterier, sier Høie.

Viktige tiltak

• Fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika. Her skal de få bedre oversikt over hvor mye antibiotika de skriver ut og rådgivning om hvordan de kan redusere bruken. Antibiotikasenteret for primærmedisin styrkes med fire millioner kroner til denne oppgaven.
• Fastleger, legevaktsleger og leger på sykehjem skal også få tilbud om individuelle veiledningsbesøk om riktig antibiotikabruk. De regionale legemiddelsinformasjonskontorene (RELIS) har i dag et pilotprosjekt i flere kommuner i Midt- og Nord Norge om riktig bruk av antibiotika. Foreløpige resultater av pilotprosjektet viser at et flertall av fastlegene sier at de til en viss eller i stor grad vil endre sin praksis etter veiledningsbesøkene (68 %). Dette prosjektet skal utvides fram mot 2020.
• Fastlegenes elektroniske pasientjournal skal utformes slik at legene får hjelp til å ta riktige beslutninger om antibiotika. I løpet av 2017 skal elektronisk pasientjournal kobles mot faglige retningslinjer for antibiotikabruk.
• Helsedirektoratet skal i løpet av året vurdere informasjonskampanjer mot befolkningen om antibiotikabruk og antibiotikaresistens.
• Gyldighetstiden for resept for antibiotika skal reduseres. I dag er den på ett år, men mange resepter blir ikke hentet når de skal. Målet er å redusere gyldighetstiden i løpet av 2017.
• De regionale helseforetakene vil i 2016 få i oppdrag å starte innføringen av antibiotikastyringsprogrammer i sykehus som skal redusere bruken av bredspektret antibiotika. Etablering av antibiotikastyringsprogram i enkeltsykehus i Danmark og Sverige har gitt reduksjon i bruken av noen typer bredspektrede antibiotika med 30-50 prosent i løpet av 1-2 år.
• Tannleger står for 5,3 prosent av forskrivning av antibiotika. Forskrivningen har økt noe de siste ti årene og det skrives ut mer bredspektret antibiotika. Tannlegeforeningen vil opprette en fagkomitee som skal føre til at faglige retningslinjer for antibiotikabruk blir bedre kjent og implementert i tannhelsetjenesten.

Les hele handlingsplanen