Mindre endringer i aksjeloven trer i kraft fra nyttår

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Fra 1. januar 2022 skal børsnoterte selskaper offentliggjøre deltakere på generalforsamlingen, og visse allmennaksjeselskaper kan kommunisere digitalt med sine aksjeeiere.

I tillegg trer enkelte mindre andre endringer i kraft fra samme dato.

Disse endringene trer i kraft fra nyttår:


Nye regler om aksjebok, aksjeeierregister og informasjon om aksjeeiere og deltakelse på generalforsamling

Reglene innebærer blant annet språklige endringer i beskrivelsen av hva aksjeboken og aksjeeierregisteret skal inneholde. Det innføres også krav om at digital adresse skal legges til i aksjeeierregisteret. Denne skal ikke gis ut ved innsyn i aksjeeierregisteret. Merk at kravet om periodisk offentliggjøring av aksjeeiere ikke trer i kraft ved nyttår, men må fastsettes i forskrift.

Fra nyttår skal selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked offentliggjøre hvilke aksjeeiere som har deltatt på generalforsamlingen. Offentliggjøringen skal skje på selskapets internettside innen 15 dager etter generalforsamlingen. Oversikten skal vise hvilke aksjeeiere som deltar, enten selv eller ved fullmektig, og hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Det er ikke krav om at selskapene offentliggjør noen annen informasjon enn denne.

Fra nyttår fjernes også regelen om at noterte selskaper i visse tilfeller kan ha to ukers innkallingsfrist.

Les mer:

Nye regler om kommunikasjon med aksjeeiere i allmennaksjeselskaper

Allmennaksjeselskaper, som ikke er omfattet av verdipapirhandelloven, kan fra nyttår av benytte elektronisk kommunikasjon uten samtykke fra aksjeeierne. Det er krav om at styret informerer aksjeeierne i rimelig tid før ny kommunikasjonsmåte tas i bruk.

Les mer:

Ny regel om fristberegning

Allmennaksjeloven oppdateres med tydeligere regler for hvordan man skal beregne antall virkedager der loven setter frister.

Les mer:

Andre endringer

For resterende deler av endringsloven er det behov for nærmere vurdering og utredning for å kunne fastsette dato for ikrafttredelse. Blant annet må det vurderes hvilke tekniske tilpasninger som bør gjennomføres av aktørene før de resterende endringene trer i kraft.