Morgendagens næringsliv

NHH Høstkonferanse

Sjekkes ved fremføring

 

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen.

Mye har endret seg mye siden i fjor. 

- Oljeprisen har halvert seg.

-  Det har ført til lavere oljeinvesteringer, som igjen betyr færre ordre til industrien.

-  Konsekvensen har blitt økende arbeidsledighet – særlig på Sørlandet og Vestlandet.  

I Rogaland har arbeidsledigheten gått fra å være nest lavest i landet til den nest høyeste i løpet av ett år.

For de som rammes av nedbemanningene – og særlig for de som mister jobbene sine – oppleves dette som veldig dramatisk. Det rammer bedrifter, det rammer enkeltpersoner – og det rammer familier.

Jeg møtte næringslivet i Stavanger i sommer for å diskutere situasjonen. De fortalte, ikke overraskende, om at mange bedrifter befinner seg i en krevende situasjon med behov for omstilling og nedbemanning.

Men mange pekte også på at dette er en naturlig konjunkturnedgang etter en høykonjunktur. Der tror jeg de har et viktig poeng.

Likevel kan vi si at norsk næringsliv er pessimistiske til fremtiden – det viser flere målinger fra blant annet NHO og Norges Bank. Og særlig bedrifter i oljebransjen er skeptiske.

Men det finnes også noen lyspunkter i økonomien vår:

-  Sysselsettingen fortsetter å øke. Det siste året har det vært en oppgang på over 20.000 personer.

-  En svekket kronekurs og lavere lønnsvekst bidrar til at vår kostnadsmessige konkurranseevne er bedret.

-  Eksporten av tradisjonelle varer – som fisk, metaller og teknologi – øker.

-   Vi har en historisk lav rente, som stimulerer hele økonomien.

-  Boliginvesteringer forventes å stige. Og bygg og- anleggsbransjen etterspør arbeidskraft.

-  Sist men ikke minst er det tegn som tyder på at husholdningene ikke er fullt så bekymret som de gir uttrykk for i målinger. Det ser vi særlig når vi kikker nærmere på forbruk av tunge kapitalvarer som bil og bolig. Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester har holdt seg oppe.

***

Forrige ukes statsbudsjett kommer i en tid der de økonomiske utsiktene er annerledes enn de vi har vært vant med de siste 10-15 årene.

-          Etterspørselen fra oljenæringen vil avta.

-          Vi har en aldrende befolkning.

-          Og veksten i produktiviteten er lavere enn før.

Det er krevende tider, hvor vi skal omstille oss. Og ingen omstilling er enkel.

kort sikt må vi sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Vi la derfor frem en tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 milliarder kroner. Den skal gå spesielt til de områder som merker konsekvensene av lavere vekst.

Vi gir mer til økt vedlikehold innen bygg og anlegg. Vi har en egen pakke til verft og utstyrsleverandører som skal bidra til økt sysselsetting i maritim næring. Og vi har flere tiltak for å styrke innovasjon. Dette skal resulterer i: For det første - økt sysselsetting. Og for det andre så får vi gjort mye viktig arbeid. 

lang sikt må vi omstille næringslivet slik at vi får en mindre oljeavhengig økonomi. 

Det handler om å ruste oss for fremtiden.

  • Vi foreslår nye lettelser i skatter og avgifter på til sammen 9,1 milliarder kroner fordi det viktigste vi kan gjøre i en periode med omstilling er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.
  • Vi satser kraftig på et godt utbygd veinett og effektiv kollektivtransport, fordi samferdsel er jevnt over den viktigste saken for næringslivet over hele landet.
  • Sist, men kanskje viktigst, satser vi også i dette budsjettet på kunnskap og innovasjon fordi det er forskerne og gründerne som skal skape morgendagens næringsliv– det skal jeg komme tilbake til.

Vi har med andre ord lagt frem et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.

***

Sammen med statsbudsjett la vi også frem forslag til en skattereform. Her inviterer vi til en grundig debatt og et bredt forlik om fremtidens skattesystem. Dette handler om å skape forutsigbare, gode rammebetingelser for næringslivet de neste årene.

I statsbudsjettet foreslår vi å reduserer selskapsskatten.

-  Vi reduserer selskapsskatten fordi nivået i Norge i dag ligger høyere enn i andre OECD-land.

-  Og vi reduserer selskapsskatten fordi det reduserer faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av landet.

-  Sist men ikke minst gjør en redusert selskapsskatt det mer lønnsomt å investere i Norge – og det styrker norsk næringslivs konkurransekraft.

Selskapsskatten er det største og viktigste grepet i skattereformen. 

I tillegg foreslår vi å redusere formuesskatten i årene som kommer. Det gjør vi fordi formuesskatten har klare negative og uheldige virkninger for det private norske eierskapet – fordi den bare rammer norske eiere. Den gir rett og slett de norske eierne en konkurranseulempe, og slik kan vi ikke ha det.

Jeg vet at mange av dere som sitter i salen her er uenige på dette punktet – men dette er en sak næringslivet tar opp hver eneste gang jeg møter dem. 

Reduksjon av formuesskatt er viktig for næringslivet fordi det er en skatt på norske eiere som utlendinger slipper unna.Særlig i den omstillingsfasen vi nå befinner oss i, er det viktig at vi verner om norske arbeidsplasser.

 ***

Et annet tema som alltid er på agendaen når jeg møter næringslivet ute i landet er samferdsel.

Varer, tjenester og mennesker må fortere frem er beskjeden.

 Effektiv transport er utrolig viktig – særlig i langstrakte Norge. "Ingenting har det så travelt som en død laks", sier min kollega fiskeriministeren. Og der har hun et utrolig viktig poeng – fordi hvis ikke laksen kommer frem raskt nok – ja så taper man den tøffe konkurransen.

Derfor er neste års samferdselsbudsjett et historisk løft for å bygge landet. Dette legger til rette for høy aktivitet i veiutbyggingen – som igjen vil gi en tryggere og mer effektiv transport for personer og gods.

***

I statsbudsjett for 2016 vil 1,1 prosent av BNP gå til forskning og utvikling. Regjeringen la tidligere i år frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen er svært ambisiøs og det er viktig fordi dette er noen av det aller viktigste vi satser på for fremtiden. 

Derfor har vi da også lagt frem forslag til det største forskningsbudsjettet noensinne – målt i både antall kroner og som andel av BNP.

I mitt departement går nærmere 60 prosent til næringsrettet forskning og innovasjon.

Det er selvsagt ikke tilfeldig.

Analyser viser at hver krone som gis til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådets programmer utløser to kroner hos bedriftene selv, som igjen skaper verdier for syv kroner.

BIA – som er Forskningsrådets største program for næringslivet – har i løpet av ti år ført til at 900 produkter og 160 bedrifter har sett dagens lys. Vi har styrket dette programmet hvert eneste år, i budsjett for neste år styrker vi det med ytterligere 90 millioner.  

Og det er mange eksempler på gode selskaper som har fått støtte fra disse næringsrettede programmene. 

BIA, miljøteknologiordningen, Forny2020, etablerertilskuddsordningen er eksempler på programmer som styrkes.

Felles for de næringsrettede forskningsprogrammene som regjeringen nå øker støtten til er at de er programmer som har gitt konkrete resultater, produkter og bedrifter. De er også brede og landsdekkende, det vil si at de ikke er tematisk og geografisk avgrenset. Det handler om å invitere flest mulig gode ideer, prosjekter inn, ikke om at vi politisk skal peke på geografi og tema for å begrense bruken.    

***

Når situasjonen er at oljenæringen er vår klart største næring – målt i både verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi - er det selvsagt ikke rart at vi merker konsekvensene av en halvert oljepris på kroppen.

Da handler det om å legge til rette for en næringsutvikling som gir Norge flere økonomiske ben å stå på i fremtiden.

Det har vi tradisjon for. Da vi fant oljen på 70-tallet, fantes ingen norske bedrifter som kunne noe om oljeutvinning fra havdypet.

I dag er vi verdensledende på kunnskap og teknologi på dette området.

Nå er tiden kommet for å utføre en lignende type snuoperasjon. Men denne gangen kan vi ikke sette fingeren på én næring som skal ta oss inn i fremtiden.

Det viktigste vi kan gjøre nå er å stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Totalt har vi brukt 1,5 milliarder kroner mer på næringsrettet forskning siden 2013.

***

 Under fjorårets høstkonferanse diskuterte vi produktivitets- og vekstutfordringene i norsk økonomi som følge av finanskrisen.

I år har dere stilt spørsmålet: "Hvor viktig er innovasjon for økonomisk vekst?"

Mitt svar er at jeg tror det er livsviktig. Hvis en bedrift ikke satser på innovasjon, vil man bli utdatert og utkonkurrert. Og hvis et samfunn ikke satser på innovasjon, så risikerer man svekket konkurransekraft og lavere verdiskaping.

Jeg tror det er viktig å huske på at innovasjon faktisk er noe veldig konkret:

  • Innovasjon er de nye og forbedrede produktene vi skal selge.
  • Innovasjon er nye prosesser vi går igjennom når vi forbedrer produktene våre.
  • Innovasjon er alt næringslivet gjør for å bedre egen organisasjon, selge produkter og finne nye markedsmuligheter.

Og innovasjon er særlig viktig i den omstillingsfasen vi nå befinner oss i.

Og her har vi noen utfordringer i Norge:

 

  • For det første ligger vi midt på treet internasjonalt når det kommer til innovasjonsevne.
  • For det andre oppgir stadig færre norske bedrifter at de driver med innovasjon som er rettet mot å utvikle nye varer og tjenester. Det er ikke bra når vi vet at bedrifter som driver med innovasjon oppnår økt omsetning.
  • For det tredje er det færre som starter bedrift i dag enn for 10 år siden, og vi ser en alvorlig reduksjon av gründere med vekstambisjoner.

På mandag la jeg derfor frem regjeringens nye gründerplan – som skal ta tak i disse utfordringene. Vi tar nå et krafttak for å snu utviklingen – og vi foreslår mange konkrete tiltak som skal gjøre Norge til et land det er godt å starte og utvikle nye bedrifter i.

-  Kapital

-  Kunnskap

-  Kultur

Kapital – fordi vi vet at tilgangen på penger i tidlig fase er vanskelig tilgjengelig og det kan vi fra statens side bidra til.

De 400 millioner kronene ekstra som ligger i denne planen vil gå til en rekke ordninger i blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge – til programmer som støtter gründere som har nye ideer og stort vekstpotensial.

Vi gir blant annet 100 millioner kroner ekstra til presåkornfond – som skal hjelpe gründere gjennom den sårbare tidlige fasen. Et presåkornfond er delfinansiert av staten og private investorer, og skal føre til at private aktører investerer i unge, innovative bedrifter. 

Vi gir også 150 millioner kroner ekstra til Innovasjon Norges etablererstipendordning. Dette er en ordning for gründere som har nye ideer med stort potensial.

Denne typen tiltak blir viktigere, fordi vi i fremtiden rett og slett må satse på flere hester enn én – for å låne et uttrykk fra travbanen. Ved å gi økt støtte til bedrifter i tidlig fase – gjennom såkornfond, presåkornfond, Investinor og Innovasjon Norges etablerertilskuddsordning – tar vi kanskje økt risiko, men vi øker også sjansen for at flere gründere lykkes.

Samlet gründerpolitikk handler om å sørge for at Norge får flere gründere med vekstambisjoner. Levebrødsetableringer er kjempebra, men vi trenger nye selskaper med vekstambisjoner som kan være vekstmotorer i vårt næringsliv og vår økonomi. Det handler om sysselsetting, verdiskaping og vår fremtidige velferd.  

***

Kjære alle sammen,

Jeg skal avslutte.

Da jeg stod på talerstolen på Høstkonferansen for nøyaktig ett år siden, sa jeg at jeg ikke var bekymret for situasjonen i en liten, rik økonomi som Norge. Det er jeg fortsatt ikke.

Tiår med olje har gjort oss verdensledende på offshore- og subsea-teknologi. Vi er med andre ord "skikkelig gode på bunnen", og da er det "havbunnen" jeg sikter til.

All den kunnskapen og teknologien som vi sitter med er et grunnlag vi skal bygge videre på. Da må vi forske, innovere, utvikle og omstille. Det er det beste utgangspunkt når vi ruster oss for morgendagens næringsliv.

Tusen takk for oppmerksomheten!