Nå kommer bringebæra

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

De neste ukene vil det bli stadig bedre tilgang på bringebær av god kvalitet.

I løpet av de siste par ti-årene har nordmenn flest fått smaken på ferske, søte bringebær. Salg av bringebær direkte til forbrukerne i Norge har hatt en formidabel vekst fra beskjedne 18 tonn i 2001 til i dag, der det blir omsatt 800-900 tonn hvert år. Landbruksdirektoratet melder i sin ukentlige markedsrapport om at bringebærhøstingen nå er i startfasen Ukens marked - Landbruksdirektoratet. Det ser ut til å bli gode avlinger av bringebær på Østlandet.

– Utviklingen i norsk bringebærdyrking de siste årene er en suksesshistorie. Gjennom godt samarbeid mellom alle aktørene; dyrkerne, forskerne, forvaltningen og omsetningsleddene er det skapt en ny næring, sier landbruks- og matminister Sandra Borch. – Forbrukerne får et produkt de etterspør og gjerne vil ha, samtidig som det gir nye arbeidsplasser og inntekter i dyrkingsområdene, sier Borch.

Tidligere gikk det aller meste av bringebæra til produksjon av saft og syltetøy i industrien. Bæra var for sure for de fleste som spisebær. Den nye, mye søtere sorten Glen Ample, som kom på det norske markedet i 2003,  har endret på dette. Den har derfor vært et viktig grunnlag for den norske bringebær-boomen. Samtidig har dyrkerne tatt i bruk nye teknikker med plasttunneler og nye systemer for vanning og gjødsling. Dette gir stabil og god kvalitet på bæra.

Bringebær.
Foto: Jon Marius Nilsson

Lange og lyse sommernetter gir gode bær

Fordi Norge ligger så langt nord, er dagene i vekstsesongen ekstra lange og lyse mens bærene modnes. Dette er helt avgjørende for utviklingen av den søte og gode smaken som norske bær er kjent for å ha. I det kjølige norske klimaet, med lange og lyse sommernetter, får den norske bringebæra mulighet til å vokse seg store og gode over lengre tid. Klimaet bidrar også til at vi kan bruke mindre plantevernmidler i produksjonen av bringebær i Norge - vi har færre skadegjørere som kan ødelegge bæra.

Sol er det som gir sødme til bærene, og med lange sommerdager blir de norske bærene utsatt for mange søte solstråler – både når det er klarvær og overskyet.

Stammer fra Midt-Asia

Bringebærplanten stammer fra Midt-Asia og kom til Norden på begynnelsen av 1700-tallet. I Norge skiller vi mellom villbringebær som vokser i skogen og hagebringebær. Villbringebær er mindre, men har en sterkere aroma enn hagebringebær. I butikkene omsettes kun hagebringebær. Mest vanlig i Norge er røde bringebær, men det finnes også bringebær som er svarte, gule, oransje og hvite.

Bringebær kan spises naturell alene eller sammen med andre bær til is eller andre desserter. Friske bringebær kan også brukes som pynt på bløtkaker eller sammen med andre bær i pai. Deilig også som kompott, til fromasj, fyll i bløtkaker eller rullekaker.

Kilde til vitamin C og høyt innhold av antioksidanter og kostfiber

Bringebær er en kilde til vitamin C og har i tillegg et høyt innhold av antioksidanter og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Bringebær skal være tørre utenpå, men likevel saftige. De skal også være hele og godt modne. Fargen kan variere fra lysere rød til mørk rød avhengig av bærtype.

Bringebær er meget ømtålige for all slags behandling. De har svært kort holdbarhet og blir fort bløte. Av den grunn egner de seg ikke til oppbevaring. De bør fryses om de skal oppbevares lenger enn et døgn.

(Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt)