Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NATO: Norge bidrar i beredskapsinitiativ

Under forsvarsministermøtet i NATO denne uken, annonserte forsvarsministeren at Norge skal bidra i NATOs nye beredskapsinitiativ.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen omkranset av NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og Norges NATO-ambassadør Øystein Bø.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen omkranset av NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg og Norges NATO-ambassadør Øystein Bø. Foto: FD

– En rekke tema stod på agendaen da jeg møtte mine kolleger i Brussel denne uken, men jeg er veldig glad for at jeg kunne orientere NATO om at Norge tar beredskapsansvar. Vi vil stille med et viktig styrkebidrag innledningsvis for deretter å styrke på sikt, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

På forsvarsministermøtet ble det offisielt at Norge skal bidra med en fregatt, en ubåt og et kampflybidrag til NATO-initiativet som skal gi alliansen raskere reaksjonsevne.

Det såkalte NATO Readiness Initiative (NRI) er basert på et amerikansk forslag og ble vedtatt under forsvarsministermøtet i juni i fjor. Overordnet er initiativets hensikt å reetablere en kultur for beredskap i Alliansen som et viktig element i NATOs tilpasning til en endret sikkerhetssituasjon. Samtidig vil initiativet bidra til å styrke NATOs evne til allierte forsterkninger, dersom nødvendig også til Norge. Konkret går NRI ut på at NATO i løpet av 30 dager skal kunne deployere 30 manøverbataljoner, 30 kampfartøy og 30 luftskvadroner. Enhetene befinner seg hos nasjonene, og de må trenes og øves for å kunne fungere som deler av en større helhet, samt at de må være klare i felt på kort tid. Det at man nå øker kravene til beredskap er en utfordring for flere allierte.

– Å kunne deployere styrker i krise og krig raskt er avgjørende for at NATOs evne til avskrekking og forsvar skal fremstå som troverdig. Det å få flere styrker med kort reaksjonstid er avgjørende for NATOs troverdighet, og det er bred enighet i NATO om at dette er en viktig prioritet, sier forsvarsministeren. -Men det er samtidig viktig å forstå at det er ressursmessig krevende å ha styrker på høy beredskap, både med tanke på personell og økonomi. Dette er særlig tilfelle når det faller sammen med andre store omstillinger, som innfasing av F-35 i luftforsvaret – eller uforutsette hendelser som ulykken med fregatten Helge Ingstad. Disse vurderingene vil bli en viktig inngangsverdi inn i arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd og inn i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret, sier Bakke-Jensen.

26. - 27. juni deltok Frank Bakke-Jensen på NATOs forsvarsministermøte i Brussel.
26. - 27. juni deltok Frank Bakke-Jensen på NATOs forsvarsministermøte i Brussel. Foto: NATO

Byrdefordeling

Som vanlig var byrdefordeling et viktig tema. Denne uka la NATO frem tall som viser hvor mye landene i alliansen bruker på forsvar (LINK: https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_167080.htm?selectedLocale=en. Norge ligger i 2019 på 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt.

– Vi ser at prosentandelen øker og vi investerer i nye kapasiteter som vil komme NATO til gode. Forsvarsbudsjettet har økt betydelig de siste årene, og budsjettet for 2019 utgjør en signifikant økning sammenliknet med 2018. Vi bruker i dag om lag 29,5 prosent av forsvarsbudsjettet på materiellinvesteringer. Vi er altså godt over investeringsmålet i NATO på 20 prosent. Vi har også orientert NATO om at vi har startet et arbeid for å lage ny langtidsplan. Den nye langtidsplanen vil ha som et premiss at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av å bruke 2 prosent på forsvar. Med dette viser vi tydelig at Norge tar NATO-forpliktelsene på alvor og at vi skal bidra tungt også i fremtiden, sier forsvarsministeren.

INF-avtalen

Oppsigelsesperioden for avtalen som forbyr utplassering av landbaserte mellomdistanseraketter i Europa, den såkalt INF-avtalen, utløper 2. august. Derfor var denne avtalen også et av hovedtemaene under møtet. USAs beslutning om å si opp avtalen kom etter at de i flere år har forsøkt å få Russland til å etterleve avtalen.

–  Det er beklagelig at INF-avtalen er suspendert og etter all sannsynlighet opphører snart. Avtalen har i over 30 år vært viktig for stabilitet og sikkerhet i Europa. Samtidig kan ikke avtalen opprettholdes over tid når Russland bryter den. Men det er viktig å understreke at NATO ikke ønsker et nytt våpenkappløp. Samtidig må NATO opprettholde både en troverdig avskrekking og et troverdig forsvar. NATOs tiltak vil være transparente og ikke bidra til opptrapping, sier Bakke-Jensen.

NATO-hovedkvarteret i Brussel.
NATO-hovedkvarteret i Brussel. Foto: NATO

Iran

Selv om Iran ikke var et offisielt tema for møtet, var det naturlig at den spente situasjonen i Gulfen ble diskutert underveis. NATO er opptatt av at alle aktører skal vise tilbakeholdenhet, og unngå handlinger og utspill som kan bidra til ytterligere eskalering. Selv om eventuelle bidrag ikke ble diskutert på møtet, ønsker likevel USA at man skal se på hvordan man kan trygge skipssikkerheten.

– Vi har mottatt en forespørsel fra USA om bidrag til en form for mekanisme for å styrke sikkerheten for skipsfart i Hormuzstredet. Vi stiller oss positive til USAs initiativ, men det er behov for mer informasjon før vi gjør en vurdering av eventuelle norske bidrag. Det er altså ikke konkretisert hva mekanismen vil innebære. Det er derfor for tidlig å si noe om eventuelle norske bidrag, men dette vil vi diskutere nærmere med USA og andre allierte når det er mer klarhet i rammene for et mulig samarbeid. Det er positivt at USA tar initiativ til et slikt internasjonalt samarbeid. Som en stor skipsfartsnasjon er vi avhengig av fri og sikker navigasjon. Vi er dypt bekymret for situasjonen i Gulfen, og konsekvensene vi har sett for skipsfarten. Dette har rammet også oss direkte, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Til toppen