Nordisk Råds sesjon i Oslo

Stortinget, 29. oktober 2013

Stortinget, 29. oktober 2013

 

Med forbehold om endringer

President,

Det er en glede for meg å ønske Nordisk råd og mine nordiske kolleger velkommen til Oslo. De nordiske landene er våre nærmeste samtalepartnere. Det er dere vi sammenligner oss med, og i mange saker er de nordiske landene våre nærmeste samarbeidspartnere.  Det står også i den politiske plattformen for den nye norske regjeringen.

Vi ønsker å styrke Nordisk råd og være en aktiv deltager i Nordisk ministerråd. Vi må finne flere arenaer vi kan hvor vi kan gjøre en forskjell – til felles nordisk nytte.

Derfor er jeg glad for at tema i dag er «visjoner for det fremtidige nordiske samarbeidet: Hvilket Norden møter dagens ungdom? Er den nordiske modellen robust og bærekraftig for fremtiden?».

Mye går bra i Norge. I en krevende periode for Europa har Norge hatt store petroleumsinntekter.

Likevel er det som har preget debatten etter åpningen av Stortinget for to uker siden nettopp hvordan vi skal styrke konkurransekraften for norske arbeidsplasser i fastlands-næringslivet.

Grunnlaget for den nordiske velferdsmodellen er høy deltagelse i arbeidslivet og høy produktivitet. Det er forutsetningen for et høyt lønnsnivå og en sterk velferdsstat. Det blir en utfordring for Norge å sikre høy produktivitetsvekst, og her kan vi høste og dele erfaringer med hverandre.  

I Norge har satsingen på kunnskap, innovasjon og forskning over tid vært for svak. Petroleumsnæringen bidrar samtidig til å presse kostnadene opp.

Derfor har den nye regjeringen varslet at vi skal satse tungt på kunnskapssamfunnet, både skole, utdanning og forsking. Vi henter inspirasjon fra våre nordiske venner, som har universitetsmiljøer i verdensklasse – og vi vil jobbe for å oppnå det samme.  

Vi vil bygge et samfunn på respekten for kunnskap. Kunnskap skaper sosial mobilitet for den enkelte og muligheter for alle. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke mulighetene for barn, unge og voksne og invitere flere med inn i samfunns- og arbeidsliv.

Å føle tilhørighet og tilknytning til våre samfunn er viktig for oss alle. Jeg ser med bekymring på at noen av våre egne ungdommer reiser til Syria for å slåss. Vi ser økt radikalisering og voldelig ekstremisme i våre nordiske land. Her blir det viktig å lytte til hva vår ungdom, deres foreldre og miljøene rundt sier. Og å ta dem på alvor. Dette gjelder flere miljøer – her trengs en felles – og bred – innsats.

(Som vi har hørt i tidligere innlegg i dag er) ledigheten blant ungdom (er) høyere enn i andre aldersgrupper, særlig blant unge med innvandrerbakgrunn. Mange unge fullfører ikke videregående skole, og frafallet er spesielt stort innen yrkesfagene.

Frafallet i videregående opplæring er en utfordring som må tas på største alvor. Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring vil ha langt større sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet. Det gjør at samfunnet taper viktige ressurser, men aller verst er det for den enkelte som havner på utsiden av samfunns- og arbeidsliv.

I Norge er 1 av 10 i alderen 20-24 år verken i utdanning, i arbeid eller i noen form for opptrening for å kvalifisere seg for arbeidslivet. I EU er nærmere 2 av 10 unge i denne gruppen.

Morgendagens arbeidsliv krever mer kompetanse. Dette betyr ikke at alle skal ta høyere utdanning. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene, og derfor vil vi i Norge gjennomføre et yrkesfagsløft.

Årsakene til frafall er mange. Svak mestringsfølelse på skolen er en åpenbart viktig grunn.

Men jeg ønsker også å drøfte en annen potensielt viktig årsak. Vi vet at unge som har psykiske helseutfordringer utgjør en gruppe med stor risiko for å havne permanent utenfor arbeidsliv og samfunnsliv.  Noen barn får problemer allerede i barnehagen eller grunnskolen.

Dette skal vi gripe bedre tak i. Det er viktig å forebygge fra et tidlig tidspunkt. Den nye norske regjeringen vil prioritere å intensivere kampen mot fattigdom, og særlig den fattigdommen som rammer barn.  Vi vil samtidig legge vekt på samarbeid med arbeidsgivere slik at vi kan åpne arbeidslivet bedre for unge, ikke minst for de som sliter og risikerer å falle utenfor.

Vi vet at de ungdomskullene som skal møte Norden i årene fremover, er de mest mangfoldige kullene noensinne. Dette stiller strengere krav til en utdanning som er relevant og god for alle grupper i befolkningen. I årene fremover vil tilpasset, fleksibel og variert opplæring bli stadig viktigere for kvaliteten på utdanningene – både på lavere og høyere nivåer.

Vi ser en rekke nordiske initiativ som bidrar til at vi kan lære av hverandre, utveksle erfaringer og i fellesskap ta nye initiativ til å trygge den nordiske modellen og de nordiske velferdsstatene. Dette vil bidra til at nordisk ungdom vil vokse opp i et trygt og sikkert samfunn, som legger til rette for at hver enkelt får utnyttet sine evner og ressurser. Den nordiske dialogen om kompetanse for velferdsyrkene og innovasjon i velferdstjenestene er et eksempel på gode nordiske initiativ.

Dette er i tråd med våre visjoner for det nordiske samarbeidet, og en viktig arena i arbeidet med å skape bærekraftige nordiske samfunn.

Takk.