Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 12
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 30.03.2021
Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Afghanistan, Haiti, Libya, den israelsk-palestinske konflikten, Sudan, Golanhøydene, Nord-Korea samt uformelt møte om beskyttelse av personell i fredsbevarende operasjoner.
«The [peace] process is far more likely to succeed if the broader Afghan society is involved, including minorities, youth and victims. The full, equal, and meaningful participation of women is also essential. Not only at the negotiating table, but in every room where decisions about the future of Afghanistan are being made».
Ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet den 23. mars
Tirsdag 23. mars holdt Sikkerhetsrådet en kvartalsvis debatt om situasjonen i Afghanistan og FNs politiske oppdrag i landet (Unama). FNs spesialrepresentant Deborah Lyons orienterte om den siste tids utvikling, inkludert fredsforhandlingene i Doha og møtet i det utvidete Troika-formatet i Moskva. Nye initiativ måtte underbygge den pågående fredsprosessen, påpekte Lyons. Det forestående møtet i Tyrkia ville være en viktig arena for å legge grunnlaget for en rettferdig og inkluderende politisk løsning. Lyons beskrev videre en stadig forverret humanitær situasjon. Kun seks prosent av den humanitære responsplanen var finansiert. Shaharzad Akbar fra den afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC) holdt deretter et innlegg med særlig vekt på kvinners deltakelse i fredsprosessen og målrettete angrep mot sivile. Disse angrepene var ødeleggende for den offentlig debatten, fremholdt Akbar.
Den påfølgende debatten kretset rundt fredsprosessen, sikkerhetsutfordringer og den humanitære situasjonen. Russland viste til fremskritt oppnådd i Moskva-møtet og understrekte betydningen av enhetlig internasjonal innsats. Formålet og merverdien til nye initiativer måtte overveies nøye, hevdet den russiske FN-ambassadøren. USA viste til en økende internasjonal konsensus om å sette fart på fredsprosessen. Det utvidete Troika-møtet hadde bidratt til dette. Norge, som bistår de pågående fredsforhandlingene i Doha, ga full støtte til denne prosessen. Videre ønsket Norge velkommen initiativer for å sikre bred internasjonal oppslutting om fredsprosessen, inkludert Moskva-møtet og det kommende Tyrkia-møtet. Disse initiativene måtte utfylle og bygge på forhandlingene i Doha. Det var samtidig viktig at afghanerne – med bred samfunnsdeltakelse – selv eide og ledet fredsprosessen.
Onsdag 24. mars vedtok Sikkerhetsrådet en presidentuttalelse om Haiti, for første gang siden 2017. I uttalelsen uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring over flere sammenfallende kriser i landet. Sikkerhetsrådet understreker at regjeringen har det øverste ansvar for å håndtere de underliggende årsakene til uro, og oppfordrer politiske aktører til å legge meningsforskjeller til side og gjennomføre valg.
Senere samme dag møttes rådet for å diskutere situasjonen i Libya. FNs spesialutsending Ján Kubiš redegjorde for utviklingen de siste to månedene, inkludert etableringen av den nye interimregjeringen. At Sikkerhetsrådet stilte seg tydelig bak den politiske prosessen var viktig for å opprettholde den positive utviklingen, mente Kubiš. Det er utbredt støtte i landet for å holde valg den 24. desember, men det juridiske og konstitusjonelle rammeverket for prosessen må fastsettes.
Samtlige rådsmedlemmer ønsket velkommen den nye interimregjeringen, og ga sin støtte til den politiske prosessen og til FNs politiske oppdrag i Libya (Unsmil). Flere understrekte behovet for uttrekk av utenlandske styrker og etterlevelse av våpenembargoen. De fleste rådsmedlemmene stilte seg positive til en mekanisme for våpenhvileovervåkning under libysk ledelse, men støttet av Unsmil. Med henvisning til massegraven som nylig ble oppdaget i byen Tarhouna, viste Norge til en urovekkende utvikling: økende straffrihet for alvorlige menneskerettighetsbrudd- og overgrep og brudd på internasjonal humanitær rett. Norge oppfordret interimregjeringen til å undersøke og straffeforfølge de ansvarlige, og samarbeide med Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i dette arbeidet.
Torsdag 25. mars gjennomførte Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den israelsk-palestinske konflikten, med utgangspunkt i den kvartalsvise rapporteringen om gjennomføringen av sikkerhetsrådsresolusjon 2334 (2016). FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om bosetningsaktivitet, husrivinger, utkastelser, samt voldshandlinger fra begge sider. Videre gjorde han opp status for vaksineringsinnsatsen i Palestina. Pandemien har fått betydelige sosioøkonomiske konsekvenser for palestinske kvinner, som opplever økt vold og lavere deltakelse i arbeidslivet. Forberedelsene til de palestinske valgene skrider fremover, ifølge Wennesland, som berømmet Egypts innsats for å forlike de palestinske fraksjonene.
Et flertall av rådsmedlemmene stilte seg støttende til de planlagte palestinske valgene. Flere pekte på betydningen av tillitsbyggende tiltak mellom konfliktpartene, og samtlige oppfordret om økt samarbeid for vaksinering av palestinere. Fra amerikansk side ble president Bidens sterke støtte til Israel understreket. Samtidig bekreftet USA fortsatt støtte til tostatsløsningen, og at de aktet å gjenoppta diplomatiske forbindelser med palestinerne. I det norske innlegget ble betydningen av resolusjon 2334 og gjennomføring av denne fremhevet. Norge ga støtte til de palestinske valgene, og kommuniserte tydelige forventninger til palestinerne og israelerne i forbindelse med valggjennomføringen.
Senere samme dag mottok Sikkerhetsrådet en orientering fra Estlands FN-ambassadør, Sven Jürgenson, som leder sanksjonskomiteen for Sudan (1591-komiteen). Jürgenson gjorde rede for komiteens aktiviteter i den siste rapporteringsperioden.
Til slutt denne dagen avholdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof). FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte om operasjonens aktiviteter med utgangspunkt i generalsekretærens siste rapport (S/2021/282).
Fredag 26. mars vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet til ekspertpanelet som bistår sanksjonskomiteen for Nord-Korea (1718-komiteen). Resolusjonen (FNSR 2569) ble vedtatt enstemmig. Norge ved ambassadør Mona Juul leder sanksjonskomiteen.
Uken ble avsluttet med et uformelt møte om beskyttelse av fredsbevarende personell, særlig i lys av trusselen fra improviserte bomber (IED-er). Møtet ble arrangert av Kenya, med Norge og flere rådsmedlemmer som medverter. Et sentralt spørsmål var hvordan trusselen fra improviserte bomber kunne motvirkes. Norge fremmet behovet for å helhetlig styrke kompetansen om IED-er, både som trussel og som virkemiddel. Det var også viktig å styrke evnen til å oppdage og bekjempe slike trusler, og fortsatt støtte det normative rammeverket rundt denne typen våpen, inkludert minekonvensjonen.