Norge lanserer klimaforpliktelser på helsefeltet

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Under FNs klimakonferanse i Glasgow, COP26, har Norge i dag sluttet seg til klimakonferansens helseprogram. Helseprogrammet har lansert flere tiltak for å styrke helsesystemer slik at de er i stand til å møte klimaendringene. Helseprogrammet oppfordrer også land til å kutte klimagassutslipp fra helsesektoren.

–Klimakrisen er vår tids største utfordring. Dagens forpliktelser utgjør et viktig bidrag for å både beskytte helsen til den norske befolkningen, og samtidig oppnå målene i Parisavtalen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

For å møte klimaendringene trenger vi et solid kunnskapsgrunnlag. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta initiativ til en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov relatert til klimaendringer og helse. Målet er å ferdigstille arbeidet allerede innen utgangen av 2022.  Det vil også bli gjort en utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helsesektoren. Målet er å etablere et veikart, tentativt innen 2023. Veikartet skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps helsesektor innen 2050 og en klimanøytral drift i helseforetakene innen 2045, i tråd med klimasatsingen i de regionale helseforetakene.

Regjeringen har som mål at 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990, innen 2030. Det er anslått at helsesektoren i 2018 stod for opp mot fem prosent av klimagassutslippene.

Verdens helseorganisasjon slår fast at klimaendringene er den største helsetrusselen vi står foran. Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter; fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.

I flere år har norsk næringsliv og offentlig forvaltning, inkludert sykehusene, arbeidet med å skape bevissthet om egne utslipp og redusere karbonavtrykket. Dagens forpliktelser bygger videre på det gode arbeidet som allerede er gjort innenfor sektoren.