Ny og meir tidsriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

I statsråd i dag blei det vedtatt at ny barnevernslov trer i kraft ved nyttår. Dagens barnevernlov er 30 år gammal, og målet med den nye lova er å få ei meir tilgjengeleg og modernisert utgåve, som er enklare og meir brukarvenleg – og betre tilpassa samfunnet i dag.

– Den nye barnevernslova skal bidra til auka vekt på førebyggjande arbeid og tidleg innsats, medverke til betre barnevernsfagleg arbeid og styrkje rettstryggleiken for barn og foreldre som får hjelp frå barnevernet. Lova set behova til barna i sentrum, òg legg til rette for å byggje på ressursane rundt barnet, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov byggjer på grundige vurderingar av dei menneskerettslege forpliktingane Noreg har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis frå Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Noregs Høgsterett.

I lova er barnevernstenesta si plikt til å følgje opp barn og foreldre gjort klarare. Barnets beste skal vere det grunnleggjande omsynet i barnevernet sitt arbeid, og dette er framheva i lova. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforeining etter ei omsorgsovertaking, kjem òg tydelegare fram. Det er til dømes presisert i lova at vedtak om samvær skal baserast på ei konkret vurdering der det mellom anna skal takast omsyn til barnet og foreldra sin moglegheit til å oppretthalde og styrkje banda mellom seg.

Lova skal føre til grundigare vurderingar, meir riktige avvegingar av motstridande omsyn, betre dokumentasjon og meir dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal lova bidra til at praksis er innanfor våre menneskerettslege forpliktingar.

Leggje til rette for  medverknaden frå barna

Barn sin rett til medverknad er ein grunnleggjande menneskerett og viktig for å vareta barn sin rettstryggleik i barnevernssaker.

– Barns rett til medverknad er også styrkt i ny lov. Fleire endringar skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høyre meninga til barnet være sentralt for å kunne fastslå kva som er til barnets beste, seier Toppe.  

Innføring av kompetansekrav i barnevernet

Kompetanse og kunnskap er ein føresetnad for å gi god og tilpassa hjelp. Derfor tok fleire viktige endringar i barnevernslova til å gjelde samtidig med at barnevernsreforma tredde i kraft ved nyttår. Blant dei er innføring av krav om barnevernsfagleg master eller anna utdanning på relevant nivå for tilsette i barnevernstenesta, og lovendringar som skal bidra til betre overordna styring og leiing av barnevernstenesta. Målet er at barn og foreldre skal bli følgt godt opp uavhengig av kven dei møter i barnevernet.

Private tenesteytarar på fosterheimområdet

For å vareta rettstryggleiken for barn og foreldre må barnevernstenesta ha naudsynt styring og kontroll med sine oppgåver. Med ny lov kan ikkje lenger barnevernstenesta bruke fosterheimar som har inngått avtale med ein privat tenesteytar om godtgjering for, og innhaldet i, fosterheimsoppdraget.

– Det er viktig at barnevernstenesta kan følgje med på korleis det går med barn i fosterheim, innhaldet i fosterheimstiltaket og kostnadane, seier Toppe.

For å gi tid til omstilling vil ikkje denne endringa tre i kraft før 1. juli 2023.