Ny skatteforvaltningslov gir bedre rettssikkerhet

Ny skatteforvaltningslov trådte i kraft 1. januar 2017. Forvaltningsreglene har frem til nå vært spredt over flere lover, og det har vært vanskelig å få oversikt og regelverket har vært komplisert. Dette har ikke bidratt til god nok rettssikkerhet for skatteyterne. I den nye loven er regelverket samlet og forenklet. Skatteforvaltningsloven gjelder for alle skatte- og avgiftsarter som hører under Skatteetaten og har gjort det mulig å erstatte ca. 60 forskrifter med én ny samleforskrift. På den måten er skattyternes rettssikkerhet styrket og det er lagt til rette for en effektiv forvaltning. Samlingen av regelverket i én felles lov legger også et godt grunnlag for senere forbedring av regelverket. At riktig skatt blir fastsatt til rett tid er avgjørende for å opprettholde tilliten til det norske skattesystemet.

Advokatene Tone Kaarbø og Bettina Banoun skriver i en kronikk i Finansavisen 6. januar at skatteforvaltningslovens endringsfrister innebærer en svekket forutberegnelighet og rettssikkerhet for skattyterne.

Det har lenge vært et stort behov for å forenkle og samordne fristene for endring av fastsetting av skatten. En felles frist på fem år er nå den klare hovedregel slik at skattemyndighetene får den tiden de trenger til å kontrollere de mest komplekse sakene. Dette gjelder særlig i saker med store, internasjonale transaksjoner, store mengder dokumenter eller saker som reiser vanskelige skatterettslige spørsmål. En toårsfrist for endring i slike tilfeller medfører at mange skattepliktige i denne gruppen slipper å betale riktig skatt. En felles endringsfrist på fem år innebærer også at lengstefristen for endring forkortes fra ti til fem år.

Etter skatteforvaltningsloven skal den skattepliktiges forhold vektlegges når myndighetene vurderer hvorvidt de skal ta opp en sak til endring. Når den skattepliktige har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten, er det mindre grunn til å endre til ugunst. At terskelen for å ta opp forhold skal være høyere jo lenger tid det har gått var også Finanskomiteen opptatt av å understreket i sin behandling. Det er altså ikke meningen at rettssikkerhet og forutberegnelighet skal svekkes.

Spesielt viktig er det at den nye loven legger til rette for å rydde opp i gamle vonde skattesaker. Etter den nye loven er det ikke lenger noen tidsfrist for å få endret skatten når skattyter har vært i en vanskelig livssituasjon. På denne måten blir det enklere å rydde opp i etterkant hvis man for eksempel på grunn av alvorlig sykdom ikke har hatt mulighet til å følge med på skatten sin. Jeg mener ny skatteforvaltningslov er et stort skritt i riktig retning av å bedre legge til rette for rettsikkerhet og riktig beskatning.