Ny strategi for barnehagene frem mot 2030

I dag går startskuddet for regjeringens arbeid med en ny strategi for bedre barnehager. Strategien skal bidra til bedre kompetanse, til å få flere barn i barnehagen og til å sikre at pengene går til barnas beste.

Kunnskapsministeren i møte med det nyopprettede Nasjonalt forum for barnehagekvalitet, Foto: KD
Kunnskapsministeren i møte med det nyopprettede Nasjonalt forum for barnehagekvalitet, Foto: KD

Den nye strategien vil være klar til høsten. Den vil konkretisere regjeringens ambisjoner for hvordan kvaliteten kan bli enda bedre i landets 5 500 barnehager. I dag går 270 000 barn i barnehagen.

– Barnehageforliket bidro til likestilling og høy arbeidsdeltakelse gjennom omfattende utbygging av barnehager over hele landet. Nå vil regjeringen ta barnehagepolitikken over i en ny fase, der vi forbedrer kompetanse, bemanning og kvalitet i barnehagen. Samtidig vil vi senke prisen på å gå i barnehagen og sikre at skattebetalernes penger og foreldrebetalinger går til barnas beste. Den nye barnehagestrategien skal utvikles i dialog med de som arbeider i barnehagen og deres organisasjoner, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

I dag møter hun det nyopprettede Nasjonalt forum for barnehagekvalitet til et første møte. I forumet deltar ti sentrale aktører i barnehagesektoren: KS, Sametinget, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, PBL, Virke, Delta, Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Universitets- og høgskolerådet - lærerutdanning (UHR-LU) og Pedagogstudentene.

Fremover skal forumet diskutere hvordan man kan utvikle kvaliteten i barnehagesektoren fram mot 2030. Følgende tre temaer vil bli de sentrale i den nye barnehagestrategien:

1. Inkludering og deltakelse

I dag er det om lag 18 000 barn i barnehagealder som ikke går i barnehagen. Barnehagebruken er lavere blant minoritetsspråklige og de med lav inntekt enn i resten av befolkningen. For eksempel går 93 prosent av alle 1-5 åringer i barnehagen mot 85 prosent blant minoritetsspråklige.

– Vi vet at prisen kan bidra til at foreldre velger å ikke sende barna i barnehagen, og det kan ramme de barna som trenger barnehagen mest. Da er det viktig at vi ser på hvordan vi kan få inkludert enda flere barn i tilbudet, sier Brenna.

Fra 1. august reduserer regjeringen maksprisen til 2005-nivå. Familier med ett barn i barnehagen vil spare 2900 kroner i året.  

 2. Kompetanse og bemanning

Kvaliteten i barnehagene varierer, og det henger ofte sammen med kompetansen. Tre av ti barnehager har ikke nok barnehagelærere til å oppfylle pedagognormen, og om lag hver fjerde medarbeider har verken høyere utdanning eller relevant utdanning.   

– Barnehagen er den delen av utdanningsløpet som betyr mest for barn og unges utvikling. Da er det et paradoks at det er i barnehagen kompetansenivået er lavest. Regjeringen vil at barna skal møte flere ansatte med riktig kompetanse og heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Derfor er målet til regjeringen at halvparten av de ansatte skal være barnehagelærere, og 25 prosent skal være fagarbeidere, sier Brenna.

Regjeringen har i 2022 økt kommunenes inntekter med 2 milliarder kroner mer enn hva Solberg-regjeringen foreslo, for å styrke finansieringen av bemannings- og pedagognormen.

Regjeringen vil også jobbe for å forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok personale. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder og gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å utrede og sende på høring forslag til ny forskriftsbestemmelse om krav til stedlig leder

– På vei ut av en pandemi som for alvor har vist hvor viktig barnehager er for at samfunnet kan gå rundt, må vi ta grep og sørge for at det både er godt for barn å gå i barnehagen, og at barnehagene våre er gode arbeidsplasser. En forbedret bemanningsnorm og styrket kommuneøkonomi er viktige grep for å bedre barnehagehverdagen, sier Brenna.

3. Styring og finansiering

Den nye strategien skal også presentere regjeringens grep for å sikre bedre styring av barnehagesektoren. Det har de siste årene blitt innhentet et omfattende kunnskapsgrunnlag som viser at regelverket og finansieringssystemet for private barnehager er utdatert og at det er behov for endringer.  

– Vi vil sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedriften. Derfor ønsker vi et strengere regelverk og et finansieringssystem som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren, og som gir enkeltstående og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Jeg vil gå i dialog med aktørene i sektor for å sikre dette, sier Brenna.

Bilde fra møtet med i det nyopprettede Nasjonalt forum for barnehagekvalitet
Foto: KD