Historisk arkiv

Nytt liv til gammel stue

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Utvalgte Kulturlandskap

I det utvalgte kulturlandskapet i Oppland har gammelstua på Nordgård Sandnes lenge stått tom og forfalt. Nå har Utvalgte Kulturlandskap bidratt til at stua har fått nytt liv, og også blitt en mulig kilde for inntekt.

Nordherad i Oppland er Opplands Utvalgte Kulturlandskap, med store, brune tømmerbygninger som dominerer landskapsbildet. Nordherad har Norges tetteste samling av freda landbruksbygninger, totalt er det 36 hus fordelt på seks gårdstun. Kulturlandskapet er ekstremt nedbørfattig, noe som gir grunnlag for en artsrik "steppevegetasjon". Her er det kartfestet 80 lokaliteter med spesielle naturverdier, først og fremst ugjødslet beitemark, samt 70 registrerte rødlistearter.

Restaurering av fremtidig inntektskilde

Gamlestua på Nordgård Sandnes ble satt opp for 200 år siden, og har stått tom og forfalt lenge. Den var både for liten og i for dårlig stand til å være aktuell som bosted, og den var utsatt for å forsvinne fra landskapet da slike bygg er vanskelig å ta i bruk igjen. Eieren vurderte å ta ned huset, og sette det opp igjen på en annen tomt ved Vågåvannet, men med ønske om å bevare det historiske tunet ble bygget stående. Det ble isteden utarbeidet et forslag til ny trasé for avkjøring fra hovedveien, slik at tunge kjøretøy kunne ferdes uten å ødelegge det opprinnelige preget.

Gammelstua har stått "inneklemt" mellom et annen hus og veisystemet på og rundt tunet, og har gradvis forfalt. Slike bygg er vanskelig å ta i bruk igjen, og står i fare for å forsvinne fra kulturlandskapet.
Gammelstua har stått "inneklemt" mellom et annen hus og veisystemet på og rundt tunet, og har gradvis forfalt. Slike bygg er vanskelig å ta i bruk igjen, og står i fare for å forsvinne fra kulturlandskapet. Foto: Stig Horsberg

I fjor sto stua ferdig restaurert, utført med hensyn til antikvarisk kvalitet. De gamle vinduene var i dårlig stand, og byttet ut med nye kopier, men ellers er det ikke skiftet ut mer enn nødvendig materiale og bygningsdeler. Bygninger som denne gammelstua er viktige å ivareta for å sikre et mest mulig komplett bygningsmiljø i det utvalgte kulturlandskapet i fremtiden. Bygget gir også mulighet for næringsutvikling og inntekt i form av utleie, og driften av kulturlandskapet blir dermed styrket. Restaureringen av bygget ville ikke vært mulig uten midler fra Utvalgte Kulturlandskap og offentlige tilskudd. 

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. – Mitt mål er å få flere profesjonelle heltidsbønder på små og større gardsbruk ved å stimulere vekst og gründerskap i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet, som er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.   

Med midler fra Utvalgte Kulturlandskap ble stua restaurert, og var igjen klar for bruk. Istedenfor å være til hodebry for eieren, har den nå blitt omgjort til en mulig inntektskilde i form av utleie.
Med midler fra Utvalgte Kulturlandskap ble stua restaurert, og var igjen klar for bruk. Istedenfor å være til hodebry for eieren, har den nå blitt omgjort til en mulig inntektskilde i form av utleie. Foto: Stig Horsberg

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden.