Oppdaterer seg på EUs digitale dagsorden

Digital Agenda er én av sju flaggskipinitiativer i EUs vekst- og sysselsettingsstrategi, Europa 2020. Strategiplanen ble lagt fram av Europakommisjonen i 2010 og presenterte blant annet EUs ambisjoner for økonomisk utvikling ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Et viktig mål i strategien er økt utbygging av høyhastighetsinternett og utnytting av fordelene ved et digitalt indre marked for husholdninger og virksomheter.

Ønsker å bygge ut raskere og rimeligere
– Europeere ønsker flere digitale løsninger, men foreløpig klarer ikke myndigheter og private selskaper å holde tritt med etterspørselen. Dersom vi ikke investerer mer i utvikling av teknologi, kan det få negative konsekvenser for økonomien i EU fordi vi blir utkonkurrert av andre globale aktører, sa visepresident og kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes under åpningen av konferansen.

Carl-Fredrik Lehland er styreformann i selskapet Polewall. Selskapet leverer teknologi som overfører data gjennom lufta ved hjelp av usynlige lasere. Han er enig i Kroes budskap.

– Det er for eksempel veldig dyrt å bygge ut fiberbasert bredbånd til husholdninger, og dette setter sperrer for høyhastighetsinternett til mange. Samtidig ønsker EU gjennom Digital Agenda å bruke superbredbånd som et virkemiddel til å få fart på den europeiske økonomien igjen. Flere tenketanker, med Universitet i München i spissen, har dokumentert en klar sammenheng mellom høyhastighets internett og økt vekst i brutto nasjonalprodukt, forteller Carl-Fredrik Lehland.

Han ble invitert til å delta på konferansen i Brussel fordi selskapet hans nylig er tildelt 1,15 millioner euro fra EUs 7. rammeprogram for forskning.

– Kun seks prosent av EUs befolkning har i dag fiberbasert superbredbånd . EU ønsker å bygge ut raskere og rimeligere. Ifølge en rapport fra Norsk Telecom koster det i snitt over 30.000 kroner å bygge ut fiber til hver norske husholdning. Ved hjelp av vår teknologi kan man spare penger ved å bruke frittromsoptikk istedenfor å måtte grave opp og installere fiberkabel, sier Lehland.

Fremgang å spore
Årets konferanse om EUs digitale dagsorden bestod av arbeidsgrupper som drøftet tema knyttet til elektronisk handel, sosiale mediers rolle i opprettelse av arbeidsplasser, tiltak for av utbygging av infrastruktur til bredbånd, støtte til innovasjon av webutvikling samt sikkerhetsspørsmål i forhold til personvern ved nettbruk. Under andre dag av konferansen debatterte deltagerne de ulike temaene fra arbeidsgruppene dagen før. En liknende konferanse ble også arrangert i fjor.

Lehland er imponert over konferansen.

- Hovedinntrykket mitt er bra, jeg er spesielt imponert over mangfoldet de har klart å sette sammen – her er det alt fra offentlig forvaltning, næringsliv, tankesmier og privatpersoner.

En undersøkelse gjort av Europakommisjonen i juni 2012, viser fremgang på enkelte områder i forhold til målsetningene i Digital Agenda. Eksempelvis har 95 prosent av EUs borgere internettilgang, bruken av mobilt internett har økt og Hellas, Irland og Portugal har begynt å ta i bruk IKT-baserte tjenester i offentlig tjenesteyting.

– Utgangspunktet for EUs satsing på IKT er at IKT-baserte tjenester kan bidra til økonomisk utvikling. Det gjør eksempelvis offentlig tjenesteyting gjennom nettbaserte løsninger for søk om barnehageplass eller ved å rapportering til skatteetaten mer effektivt og tilgjengelig, sier John Stanley Engstrøm som er forvaltningsråd ved EU-delegasjonen.

Norge deltar i EU-programmet for konkurranseevne og innovasjon (CIP), der IKT utgjør ett av underprogrammene. Det jobber tre norske nasjonale eksperter i Europakommisjonen under dette programmet som bidrar til å utvikle IKT-politikken i EU. Norge deltar også i en høynivågruppe som skal følge opp implementeringen av tiltakene som inngår i EUs digitale strategi.