FN-dagen:

Oppfølgning av 2030-agendaen og bærekraftsmål nr 2

I dag er FN-dagen. For tre år siden vedtok FNs medlemsland en felles og universell agenda med 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030.

Nasjonalt har Landbruks- og matdepartementet et spesielt oppfølgingsansvar for bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå mattrygghet og bedre ernæring, og fremme et bærekraftig landbruk. 2030-agendaen og bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Målene gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling.

Alle FNs bærekraftmål.

Norge utmerker seg på minst bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen

Antibiotikaresistente bakterier er en trussel mot folkehelsen. Det er en klar sammenheng mellom høyt forbruk av antibiotika og forekomst av resistente bakterier. Landbruksnæringa i Norge og myndighetene har i lang tid jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika. Norske veterinærer skriver ut minimale mengder av typen antibiotika som kan være siste mulighet for å behandle enkelte bakteriesykdommer hos mennesker.

Forbruket av antibiotika og forekomsten av resistens hos norske husdyr er blant det aller laveste i verden. Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens skal bidra til at Norge skal redusere bruken av antibiotika ytterligere, at medikamentene brukes riktigere, og at kunnskapen om antibiotikaresistens øker. Samtidig skal Norge være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner. 

Reduserer klimautslipp i jordbruket

Regjeringen vil redusere klimagassutslippet med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Klimagassutslippene i jordbruket er redusert med 5,4 prosent fra 1990 til 2016. Det skyldes først og fremst en reduksjon i antall husdyr. Klimatiltak på gårdsnivå bidrar til å utnytte ressursene på en god måte og legge til rette for et bærekraftig jordbruk i tråd med nasjonale mål i landbrukspolitikken.

På sikt kan også resultater fra gjennomførte klimatiltak på gårdsnivå inngå i nasjonal statistikk og datagrunnlag og på den måten bidra til forbedringer i det nasjonale utslippsregnskapet for jordbruket. Teknisk beregningsutvalg for jordbruket vil se nærmere på hvordan utslippsregnskapet for jordbruket kan forbedres og skal levere rapport i 2019.

Samarbeider for å kaste mindre mat

Matsvinn er en utfordring både nasjonalt og internasjonalt, og må bekjempes om vi skal nå flere av bærekraftsmålene. Regjeringen vil redusere matsvinnet. Arbeidet med å forebygge og redusere matsvinn i Norge har hatt positive effekter. Matsvinnet ble redusert med 12 prosent i perioden fra 2010 til 2015.

I 2017 undertegnet regjeringen og den norske matbransjen en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. I høst har også 17 nye bedrifter undertegnet tilknytningsavtaler til bransjeavtalen hvor de forplikter seg til å følge opp denne, slik at nå til sammen 77 bedrifter har undertegnet slike tilknytningsavtaler. Det er helt avgjørende at hele verdikjeden, fra primærnæringen til forbrukerne, samarbeider og tar et ansvar for å redusere matsvinnet.

Ernæringsstatusen i Norge

Ernæringsstatusen til innbyggerne i Norge er god. Det er likevel utfordringer som er knyttet til ernæringsfattige dietter og mangel på fysisk aktivitet. Til grunn for arbeidet med ernæring ligger kostholdshandlingsplanen fra regjeringen for perioden 2017–2021. I planen er det tiltak for skoler, barnehager og helsetjenester. Det offentlige og industrien samarbeider godt om tiltak for bedre helse og ernæring.

Bidrar til biologisk mangfold

Norge gir årlig et bidrag til Fondet for fordelsdeling under Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Det bidrar til å bevare og sikre bærekraftig bruk av mangfoldet innen kulturplanter.

Norge har også ansvaret for Svalbard globale frøhvelv som er et sikkerhetslaget for mat- og plantefrø fra hele verden. Målet med frøhvelvet er å bevare den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter. Hver eneste frøprøve har potensial for å være til stor nytte for bønder, forskere og foredlere, når de skal produsere mat til en økende befolkning. Svalbard Globale frøhvelv er en verdensomspennende forsikring for matforsyningen til kommende generasjoner.

FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.
Til toppen