Overlevering av Ytringsfrihetskommisjonens NOU: - Et stort og viktig arbeid

I dag overleverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning til kultur- og likestillingsministeren. – Et stort og viktig arbeid, som jeg håper vil skape debatt, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Kjersti Løken Stavrum og Anette Trettebergstuen under overleveringen.
Leder for Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum overleverte kommisjonens rapport til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen under Arendalsuka. Foto: KUD

– Ytringsfrihetskommisjonens utredning bidrar med viktig kunnskap om og perspektiver på status for ytringsfriheten i Norge. På mange områder gir den grunn til optimisme. På andre områder presenterer den oss for klare utfordringer, kanskje særlig når det gjelder situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre minoritetsgrupper. Jeg håper utredningen blir utgangspunkt for mange interessante diskusjoner fremover, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

– Jeg vil takke kommisjonen for det store og viktige arbeidet de har gjort, og ser fram til å sette meg grundig inn i utredningen, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Utredningen har fått navnet «En åpen og opplyst offentlig samtale», en referanse til myndighetenes grunnlovsfestede ansvar for å legge forholdene til rette for reell ytringsfrihet i samfunnet. Ytringsfrihetskommisjonen, som ble oppnevnt i februar 2020, fikk i oppdrag å foreta en bred gjennomgang av rammene for ytringsfriheten i Norge i dag.

Overordnet finner kommisjonen at det i det store og hele står godt til med det offentlige ordskiftet i Norge, og viser blant annet til at demokratiseringen av den reelle ytrings- og informasjonsfriheten via internett har vært formidabel. Samtidig peker kommisjonen på en rekke utfordringer. Kommisjonen løfter fram funksjonsnedsattes situasjon som særlig alvorlig, og peker også på utfordringer som samer og mennesker med minoritetsbakgrunn kan oppleve når de ytrer seg i offentligheten. Kommisjonen peker i tillegg på en rekke utfordringer knyttet til de globale plattformenes funksjon og forretningsmodeller. Kommisjonen ser det også som en utfordring at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten.

Når det gjelder løsninger og tiltak, konkluderer kommisjonen overordnet med at den demokratiske beredskapen må bygges gjennom et sterkt sivilsamfunn. Kommisjonen peker på tiltak som kan styrke folks kritiske sans, mediekunnskap og den opplyste offentlige samtalen, og at dette primært bør skje gjennom å videreutvikle ytringsfrihetens infrastruktur, inkludert utdannings- og mediesystemene. Kommisjonen kommer for øvrig med en rekke konkrete forslag, inkludert lovendringer, utredninger, utarbeidelse av instrukser, veiledninger og handlingsplaner, institusjonelle anbefalinger og anbefalinger knyttet til opplæring, utdanning og forskning mv. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger rettet mot både ulike deler av næringslivet og sivilsamfunnet. 

Utredningen vil bli sendt på en bred høring før regjeringen tar stilling til den videre oppfølgingen av kommisjonens vurderinger og forslag.