Øystein Bøs åpningsforedrag ved INFO/ERFA-konferansen 13. april

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet holdt dette åpningsforedraget ved INFO/ERFA-konferansen 13. april.

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære venner,

Takk for invitasjonen. Jeg har sett fram til igjen å kunne være med på åpningen av INFO/ERFA konferansen, i 2016 utgaven denne gangen.

INFO/ERFA handler om å utveksle og dele informasjon og erfaringer fra samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvars- og sikkerhetsindustrien. Konferansen er den sentrale årlige møteplassen mellom de ulike aktørene i disse sektorene. For oss i Forsvarsdepartementet er det viktig å kunne delta her.

Regjeringen er opptatt av at det ligger til rette for gode rammebetingelser for forsvarsindustrien. Vi ønsker å være aktive for å få til det. Det ligger i bunnen for vårt arbeid på dette feltet.

Årets konferanse handler om «NASJONAL FORSVARSINDUSTRIELL STRATEGI» - noe jeg ser som en klar henvisning til Regjeringens Stortingsmelding fra oktober i fjor. Vi ønsker med denne meldingen å legge til rette for både kontinuitet og utvikling på dette feltet. Og, vi ønsker med denne strategien å være mer konkret enn det tidligere meldinger har lagt opp til.

For, kontinuitet og forutsigbarhet er viktige parametere for at forsvarsindustrien skal kunne satse langsiktig og fremtidsrettet. Samtidig er det å ta høyde for ny utvikling sentralt, for at industrien skal lykkes med å ta frem produkter markedet vil ha. Dette er særlig viktig for en industri som den norske, som, i stort, eksporterer 70 % av det dere produserer. Jeg konstaterer med tilfredshet at det synes å være bred oppslutning om Regjeringens politikk på dette feltet. Utenriks og forsvarskomiteen har avgitt sin innstilling, og den skal behandles i Stortinget i slutten av april.

Før jeg kommer inn på meldingen, vil jeg gjerne si et par ord om den sikkerhetspolitiske utviklingen. Ikke minst fordi sikkerhetspolitiske forhold utgjør et viktig bakteppe for den strategien dere har på dagsorden disse to dagene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen

Våre omgivelser er betydelig endret siden nåværende langtidsplan ble vedtatt for fire år siden. I stikkordsform handler dette om at russiske folkerettsbrudd skaper økt uforutsigbarhet i våre nærområder, om et ustabilt Midtøsten med fremveksten av ISIL, om migrasjonsstrømmer vi ikke har sett siden 2. verdenskrig, og, om et Europa med reduserte forsvarsbudsjetter og tendenser til økt ideologisk polarisering.

Vi ser at nye konfliktlinjer og trusselbilder trer frem, og vi må nå også kunne takle hybrid krigføring, cyberangrep, terrorisme og fremveksten av ekstremisme.

Vi har erkjent at beredskapsarbeidet for krise og krig har vært tillagt for lite vekt over mange år. I en lang periode etter den kalde krigen ble de konkrete planene for forsvaret av Norge og alliert territorium ikke viet nok oppmerksomhet, og mye av planverket gikk ut på dato.  Vi intensiverer nå dette arbeidet her hjemme, og vi presser på i NATO for økt fokus på nasjonale og kollektive beredskaps- og forsvarsplaner.

Russland

Russland har de siste årene blitt mer selvhevdende. Omfattende militære reformer har ført til mer presise, kapable og tilpasningsdyktige russiske styrker med en betydelig styrket mobilitet og kampkraft.

Den folkerettsstridige annekteringen av Krim-halvøya og destabiliseringen av Øst-Ukraina har skapt nye spenninger mellom Russland og vestlige land.

I de siste årene har russisk militær aktivitet vært på et nivå vi ikke har sett siden sovjettiden. Russlands ønske om å beskytte sine strategiske ubåter har ført til et betydelig fokus på maritime kapasiteter, og synliggjort nordområdenes strategiske betydning. Russland styrker sitt luftforsvar i hele det arktiske området, inkludert Kolahalvøya. Vi ser også en styrking innenfor landstyrkene som er nær doblet i størrelse og som også mottar nytt og moderne materiell.

Russland har både evne og vilje til å bruke militærmakt.  Det gir usikkerhet når det gjelder intensjoner. Samtidig er det viktig å presisere at vi ikke ser noen konkret militær trussel mot Norge i dag.

Det er både i vår og i Russlands interesse å ha stabilitet og forutsigbarhet i nord.  

Selv om det bilaterale militære samarbeidet med Russland er suspendert, fortsetter samarbeidet på viktige områder som grensevakt, kystvakt og søk og redning. Vi har også valgt å opprettholde forbindelsen mellom Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan og den russiske Nordflåten. Dette er viktig for å unngå misforståelser og eskaleringer.

Vi skal ikke akseptere brudd på folkeretten, og vi må være faste på det. Samtidig skal vi i vårt forhold til Russland være forutsigbare og gjenkjennelige, og videreføre samarbeid på områder der det er riktig.

Nye trusler fra sør
Tett på NATOs grenser i sør ser vi svake statsstrukturer i flere land i Nord-Afrika og Midtøsten. Dette har konsekvenser langt utenfor regionen. De grusomme og feige terrorangrepene i Paris og Brussel er uhyggelige eksempler på dette. Fremmedkrigere utgjør først og fremst en trussel i de områdene de opererer, men de kan også utgjøre en trussel mot Norge. Det er en bekymring knyttet til at personer med tilknytning til Norge slutter seg til militante islamistiske grupper.

Vi er samtidig vitne til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, en ny utfordring som setter oss på prøve.

Mennesker på flukt fra krig og konflikt er ikke i seg selv en trussel mot sikkerheten, men medmennesker som søker hjelp og et trygt sted å være. Det er det viktig å holde fast ved.

Men, vi er nødt til å ta inn over oss at omfanget av flyktningkrisen er så stort at det setter samfunn og samarbeidsordninger i Europa under press. Det krever det beste av oss alle. Hvis vi ikke klarer å håndtere dette sammen, på en bærekraftig måte, kan krisen føre til ytterligere politisk fragmentering og polarisering i Europa, og svekket oppslutning om institusjonene. Det vil også kunne påvirke beslutninger om sikkerhetspolitikk.

Den videre utvikling av Forsvaret

Den endrede sikkerhetssituasjonen har konsekvenser for Forsvaret. Norge være i stand til å ta et betydelig ansvar for egen sikkerhet. Dette krever at vi opprettholder god situasjonsforståelse i egne nærområder, og skjerper beredskapen til de militære styrkene. Forsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet må styrkes. Vi må øke militær nasjonal og alliert tilstedeværelse, øving og trening i nord.

Vi har, både i opposisjon, og siden vi overtok regjeringsmakten i 2013, pekt på behovet for å sikre en bærekraftig balanse mellom oppgaver, ressurser og struktur. Vi må erkjenne at, over alt for mange år, har den politiske viljen til å videreføre kapasiteter og vedta nye anskaffelser vært større enn viljen til å betale for dette.

Forsvarsspesifikk kostnadsvekst har også bidratt til en voksende økonomisk ubalanse. Vi vil fortsatt være avhengig av gjennomføre innsparings- og effektiviseringstiltak for å sikre mest mulig operativ evne for hver bevilget krone.

Regjeringen vil i kommende fireårsperiode prioritere å styrke beredskap, tilgjengelighet og operativ evne i forsvarsgrenene.  Forsvarssjefen har identifisert et vedlikeholdsbehov på om lag 2,5 milliarder kroner. Regjeringen har allerede iverksatt en rekke tiltak for å dekke dette behovet. På investeringssiden skal vi finne penger til å fortsette den helt nødvendige innfasingen av nye kampfly, samtidig som vi står overfor andre store investeringer i alle forsvarsgrenene. Nye ubåter er et eksempel.

Finansiering av drift og anskaffelse vil inngå som en sentral del av beslutningsgrunnlaget når nye investeringer skal godkjennes.

Arbeidet med å styrke den operative evnen vil fortsette i årene som kommer. Vi har allerede begynt jobben med å øke den operative tilgjengeligheten i sjøforsvaret. Vi skal også vri ressursbruken ytterligere mot operativ aktivitet i nord. Vi har i år økt forsvarsbudsjettet med 9,4 %. En ubåt opererer nå på permanent basis ut fra Ramsund, og skal i år seile om lag 250 døgn i nord. Vi øker lengden på, og antall tokt med Orion-fly. Etterretningstjenesten er styrket med 370 millioner i 2016. Og, vi investerer i F-35, vår viktigste militære kapasitet i overskuelig fremtid.

Men, bevilgninger alene vil naturligvis ikke løse alt. Forsvarssektoren må kontinuerlig fornyes og finne bedre og smartere måter å organisere seg på og løse pålagte oppgaver.

I tillegg må vi huske å se utviklingen av vår sektor som en del av en større helhet. Dette handler om den langsiktige bærekraften i norsk økonomi. Det er et politisk ansvar.

I dette ligger også et stort politisk dilemma for regjeringen. Vi vil ha et sterkt forsvar, men vi må også føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er en forutsetning for at landet skal kunne bære sine forpliktelser også i årene fremover.

I Forsvarsdepartementet jobber vi nå hardt med innspurten av LTP-arbeidet. Vi analyserer alle råd og innspill. Vi skal se på helheten og finne frem til løsninger som er politisk mulige, og som svarer på behovene vi ser rundt oss. Det vil bli en betydelig styrking av Forsvaret. Og, ikke mindre viktig, vi vil sørge for at den strukturen vi beslutter faktisk er finansiert og operativ, og ikke bare ekstisterer på papiret, står i hangaren eller ligger til kai.

Realistiske økonomiske betraktninger må veies mot våre sikkerhetspolitiske behov. Men logikken går også den andre veien: Vi må ta våre endrede sikkerhetspolitiske omgivelser på alvor og på best mulig måte innrette Forsvaret etter det.

Dette er ikke gjort på én langtidsperiode. Forpliktelser langt utover denne stortingsperioden er påkrevd.

Vi skal være den regjeringen som oppfyller disse forpliktelsene også i neste og kommende stortingsperioder.

Men, vi vil uansett søke en bred politisk enighet om den videre utviklingen, innenfor forutsigbare politiske og økonomiske rammer. Det vil være den beste garantien for at Forsvaret kan planlegge og gjennomføre sin virksomhet i tråd den planen vi skal legge frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen. Vi må nå velge en kurs og beslutte hovedprinsippene for det Forsvaret vi skal ha de neste 10-20 årene. Så vil det fortsatt være slik at regjeringen hvert år vil fremme budsjettforslag både for dette og kommende Storting.

Ny forsvarsindustriell strategi

Regjeringen la i oktober i fjor frem Stortingsmeldingen «Nasjonal forsvarsindustriell strategi». Vårt hovedmål med meldingen er å bidra til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser ved å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med Forsvarets behov som utgangspunkt.

Sentrale rammebetingelser og regelverk, herunder spesielt EUs direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, er viktige for den videre utviklingen av forsvarsindustrien. Direktivet kan på sikt gi nye muligheter for konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, men det forutsetter at det gjennomføres etter intensjonene, og at markedet reelt åpnes for likeverdig og åpen konkurranse.

Så langt har vi sett få tegn til at dette skjer. Det er derfor en risiko for at direktivet setter begrensninger for industri fra mindre nasjoner.

Utenriks- og forsvarskomiteen har gjennom sin innstilling til Stortinget pekt på denne risikoen, og understreket betydningen av at norsk forsvarsindustri sikres rammebetingelser som i størst mulig grad samsvarer med rammebetingelser i våre konkurrentland.

Vi vil fortsatt følge praktiseringen i andre land nøye, og anvende regelverket og øvrige virkemidler på en slik måte at vår forsvarsindustri sikres de samme reelle muligheter som industrien i EU-landene. Jeg møter fredag de ansvarlige i EU-kommisjonen på dette feltet, og vil da selvsagt ta opp spørsmålet om praktiseringen av direktivet.

Tidlig samarbeid med industrien, eksportfremmende tiltak og annen støtte til markedstiltak, samt internasjonalt samarbeid, er alle viktige virkemidler som vil bli videreført for å sikre målsettingen i strategien.

Det har vært gjort mye godt arbeid på dette feltet gjennom mange år. Den nye meldingen er tydelig på hvorfor vi har – og fortsatt trenger – en norsk forsvarsindustri. Om jeg skulle gi en svært kort oppsummering av retningen videre, måtte jeg trekke på et maritimt begrep – «STØ KURS». Samtidig har vi, som jeg var inne på innledningsvis, ønsket en mer poengtert og konkret industriell strategien enn det tidligere meldinger har lagt opp til. Anders vil komme inn på strategien i mer detalj etterpå.

Men, et viktig suksesskriterium er at strategien forstås og etterleves i alle ledd i sektoren. Vi vil legge stor vekt på dette når vi, etter stortingsbehandlingen, går over i gjennomføringsfasen.

Avslutning

Omtrent på dette punkt i min åpningstale i fjor informerte jeg dere om at Regjeringen hadde besluttet å opprette en egen etat med ansvar for anskaffelser og forvaltning av materiell i forsvarssektoren. Jeg har ingen nyheter av tilsvarende art i dag …(det måtte ha vært å lette litt på sløret om den nye langtidsplanen, men, dessverre, det er nok litt tidlig !!)

Jeg har imidlertid lyst til å uttrykke anerkjennelse for det arbeid som er lagt ned i forbindelse med opprettelsen av Forsvarsmateriell. Mange medarbeidere og ledere i både FD og daværende FLO arbeidet intenst gjennom fjoråret for å sette beslutningen ut i live. Ved årsskiftet var det fullført, og Forsvarsmateriell ble etablert etter planen.

Vi har høye forventninger til Forsvarsmateriell. Hensikten med etableringen er å oppnå en mer effektiv investeringsprosess med bedre kontinuitet og en kortere gjennomføringstid i prosjektene. Kortere og mer effektive styringslinjer. I sum vil dette bidra til at Forsvaret får bedre det beste for utviklingen av forsvarsevnen.

«Trekantsamarbeidet» mellom Forsvaret, FFI og industrien er et godt bilde på effektivt samarbeid. Jeg er sikker på at i et strategisk perspektiv er etableringen av Forsvarsmateriell riktig, og vil by på muligheter til å effektivisere vårt samarbeid ytterligere.

Vi kommer til å følge tett den videre utviklingen av Forsvarmateriell, og jeg ser frem til å arbeide nært med Mette og embetsverket i FD for å forme en etat som gjør vår sektor enda noen hakk bedre.

La meg så helt avslutningsvis gå tilbake der jeg startet – med betydningen av den typen arena denne konferansen utgjør. Her kommer det store mangfoldet av små og store bedrifter innenfor norsk forsvars- og sikkerhetsindustri tydelig frem. Her kan dere knytte nye kontakter, og pleie de dere allerede har. Bygging av gode nettverk åpner for nye og innovative samarbeidsløsninger – både ute og hjemme.

Bruk denne anledningen til å gjøre norsk forsvarsindustri enda sterkere. Vi har ikke verdens største industri, men vi har en av de beste, og vi har en industri som tenker fremover og skjønner betydningen av å utvikle seg og å ligge i forkant. Det gjør at jeg er stolt av å kunne representere dere ute. Dere har i beinhard konkurranse med andre bygget et rennommé som dyktige, pålitelige og relevante. Det må dere vite å utnytte.

Jeg vil gjerne rette en takk til Torbjørn og hans kolleger i FSi for at dere hvert år samler industrien på denne måten. Jeg ønsker dere alle lykke til med konferansen.

Takk for oppmerksomheten!