På vei mot et raskere og sterkere NATO

Hurtigreaksjonsstyrken, nå ledet av Norge, Tyskland og Nederland, ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014 og gjennomførte i forrige uke sin første samøvelse i Polen med deltakelse fra 2100 soldater fra 9 land. De foreløpige erfaringene ble oppsummmert tidligere denne uka i et møte mellom den norske, tyske, nederlandske og amerikanske forsvarsministeren i Münster, Tyskland. Styrkens status og plan for videreutvikling var et av de viktigste temaene da NATOs forsvarsministre møttes i Brussel i dag. 

- Jeg er fornøyd med at vi på kort tid har fått etablert en velfungerende hurtigreaksjonsstyrke. Vi har fortsatt utfordringer igjen, primært knyttet til transport, logistikk, kommando og kontroll, men nivået på styrken etter så kort tid er et godt bevis på medlemslands handlekraft når det gjelder. Styrken sender også et viktig signal om at europeiske allierte tar et større ansvar for NATOs kollektive sikkerhet, sier forsvarsministeren.

Styrken skal være på stående beredskap og kunne rykke raskt ut for å berolige medlemsland eller møte en trussel mot alliansen. Under forsvarsministermøtet i Brussel tok Eriksen Søreide også til orde for å bygge en mer robust militær utholdenhet.

- I dagens usikre sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende å kunne reagere raskt. Men for å ha en troverdig kollektiv forsvarsevne må NATO også ha kapasitet til å stå i en militær operasjon over tid. Det krever en god plan med betydelige land-, sjø-, og luftstyrker på en rotasjonsordning, sier Eriksen Søreide.