Partnerskapskonferansen 2017

Partnerskapet i NAV-kontorene

Åpningsinnlegg ved arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie 24. april 2017

Anniken Hauglie på talerstolen på partnerskapskonferansen 2017.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie åpnet partnerskapskonferansen 2017. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

Sjekkes mot fremføring

Kjære partnere,

Velkommen alle sammen!

Jeg er glad for å se så mange engasjerte for å videreutvikle partnerskapet i NAV-kontorene.

Denne konferansen arrangeres i samarbeid mellom KS, Arbeids- og velferdsdirektoratet, og Arbeids- og sosialdepartementet.

Og den er en del av samarbeidsavtalen mellom KS og departementet.

*

Aller først vil jeg gi ros til alle dere som hver dag jobber hardt - med entusiasme og pågangsmot – for å løse et veldig viktig samfunnsoppdrag.

Dere har vist stor omstillingsvilje i krevende tider.

Det skal vi bygge videre på.

Dere er tett på og kjenner virkeligheten.

Derfor er det så viktig for meg å ha god kontakt med dere der ute.

*

Sentrale utfordringer

Vi har flere store oppgaver å løse i årene fremover.

Å skape nye arbeidsplasser som kan erstatte de som blir borte - og skaffe arbeid til de som står utenfor - med den verdien olje og gass har bidratt med inn i vår felles økonomi - er og blir krevende.

Siden 2008 har vi hatt fallende yrkesdeltakelse.  

Ofte er det de yngste som trekker seg ut når ledigheten øker.

Men vi har også sett en utvikling der mennesker midt i livet, mellom 25 og 54 år, i mindre grad deltar i arbeidslivet.

Det er bekymringsfullt – både for den enkelte og for samfunnet!

For dét utfordrer selve bærekraften ved vår samfunnsmodell!

Noen av disse utfordringene har vi kjent til lenge.

Andre utfordringer er nyere.

Skal vi sikre langsiktig bærekraft i offentlige finanser og gode pensjoner til den enkelte, er det viktig å sikre høy yrkesdeltakelse.

For de offentlige utgiftene øker raskere enn skatteinntektene!

*

Ungt utenforskap

Jeg er glad for at ungdom får spesiell oppmerksomhet på partnerskapskonferansen.

Tall fra 2016 viser at over 70 000 unge hverken var i  jobb eller i utdanning.

Det er bekymringsfullt.

Ungt utenforskap er en av våre største samfunnsutfordringer.

Unge kan ha et langt yrkesaktivt liv foran seg.

For mange unge fullfører ikke videregående opplæring, og for mange faller utenfor arbeidslivet.

Når ledigheten stiger er ungdom særlig utsatt.

Unge som ikke fullfører videregående opplæring har redusert mulighet for å få jobb, og økt sjanse for dårligere levekår og helse gjennom hele livet.

Å stå utenfor opplæring og arbeid i lengre tid som ung, øker sjansen for å bli avhengig av stønader hele livet.

*

Gi unge ansvar

I sommer reiste jeg rundt i hele landet og møtte mange ungdommer som tidligere har slitt, men som nå lykkes med å realisere drømmen om å komme i jobb.

Alle hadde forskjellig bakgrunn.

Noen spilte dataspill 10-12 timer om dagen.

Andre slet med angst og depresjon og droppet ut av skolen.

Historiene jeg fikk høre hadde likevel en klar fellesnevner:

Alle fortalte meg at tydelige krav og forventninger var en del av hjelpen på veien mot et bedre liv.

De likte at noen regnet med dem.

Og de trivdes med å få ansvar!

Jeg tror prinsippet er universelt.

*

Fra pasientfrakk til arbeidsfrakk

Spesielt en av ungdommene, Simon, fortalte meg noe jeg har lagt meg på hjertet.

Alt løste seg da de tok av ham pasientfrakken og fikk ham inn i arbeidsfrakken.

Det synes jeg er så godt sagt.

Gjennom Individuell Jobbstøtte-prosjektet i Bodø, fikk han hjelp til å komme i jobb - samtidig som han fikk behandling for selvmordstanker.

I dag er han i 100 prosent stilling.

Han peker på noe veldig vesentlig:

Mange som sliter i dag havner ofte bare i helse-sporet,

mens de også burde vært i arbeidssporet!

*

Erfaringer med AAP

Når man innførte AAP i 2010 var tanken å etablere et kortere stønadsløp for folk som skulle i jobb, ved å kombinere behandling og jobbtiltak. Det har ikke skjedd.

Dette viser at det er et stort potensiale for et bedre og mer målretta stønadsløp.

Det vil få flere i jobb.

*

Forskning viser at AAP ikke er løsningen for unge i gråsonen mellom arbeidsledighet og helseproblem.

Å gi unge en diagnose, som gir rett til AAP, kan føre til en systematisk sykeliggjøring.

Det kan forsterke sykdomsfokuset og redusere innsatsen for å øke mestringsfølelsen, ifølge SINTEF.

Det er derfor et stort potensiale for å utnytte ordningen bedre.

Regjeringen har foreslått å heve terskelen for å motta AAP, kortere varighet, tettere oppfølging underveis og lette overgangen til arbeid.

AAP-perioden som arbeidssøker foreslår vi å utvide fra 3 til 6 måneder.

I de siste dagene har det vært mye diskusjon om at NAV ikke gjør tilgjengelig CV'er til de som mottar AAP.

Vi ønsker at AAP-mottakere raskere skal komme i arbeid.

Når de er klare for å søke jobb, skal CV'en være søkbar for arbeidsgivere.

*

Ny ungdomsinnsats

Regjeringen tar disse tilbakemeldingene på alvor.

Vi vil at unge skal bli sett og hørt.

Vi har store forventninger til og planer for dagens unge. Vi trenger dem i morgendagens arbeidsliv.

Derfor vil vi gi ansvar og stille krav, og derfor vil vi at unge som trenger det, skal få hjelp til å lykkes.

Ledige unge skal slippe å gå uvirksomme.

De skal raskt fanges opp og få hjelp til å komme i jobb eller fullføre utdanning.

Derfor har Regjeringen bedt Arbeids- og velferdsetaten om å iverksette en ny landsdekkende ungdomsinnsats i løpet av 2017 - som dere kjenner godt til.

Gjennom den nye innsatsen skal unge ledige under 30 år raskt få individuelt tilpasset oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten - til arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.

Skal vi lykkes bedre med unge i NAV, må de få tettere og bedre oppfølging enn det mange får i dag.

Da kreves det hardt og målrettet arbeid fra alle parter.

Det vet dere alt om.

Det finnes ingen enkle løsninger for å få flere unge inn i arbeid og utdanning.

I tillegg til tettere oppfølging fra NAV - må vi jobbe langs flere spor:

  • Få flere til å fullføre skolen.
  • Senke terskelen for at arbeidsgivere skal ta sjansen på å ansette unge med hull i CV'en.
  • Tidlig innsats som skal kompensere for forskjeller i familiebakgrunn.

*

Fra første januar i år har vi også innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelps-mottakere.

Mange kommuner har alt innført dette, og kan vise til gode resultater.

Aktivitetsplikt er helt sentralt for å nå målet om arbeid.

*

KVP

Det er mye som tyder på at KVP er for lite benyttet.

Rapportering fra NAV-kontorene har vist at rundt 4 av 10 går over i arbeid etter å ha deltatt i dette programmet.

Derfor er det viktig at NAV-kontorene orienterer godt om denne ordningen!

**

Partnerskapet – veien videre

Da regjeringen tiltrådte varslet vi en helhetlig gjennomgang av NAV.

Vågeng-utvalget pekte på en del utfordringer i NAV-systemet – blant annet at det var gitt for lite handlingsrom til lokalkontorene.

I fjor sa jeg, at for å skape myndige NAV-kontor, må stat og kommune forstå hverandre og legge det samme i forståelsen av "myndige".

Det er viktig at dere går i dialog om:

  • Balansen mellom likhet og lokal frihet
  • Spennet mellom ledelse og styring
  • Lokal innovasjon sett opp mot forskning og kunnskapsbaserte tjenester.

Gjennom åpenhet og dialog, sentralt og lokalt, finnes de beste løsningene.

*

Ikke lenge etter konferansen la vi frem stortingsmeldingen om "NAV i en ny tid".

Vi la stor vekt på å drøfte partnerskapet.

Mange av forslagene vi drøftet, er det opp til partnerskapet å gjennomføre:

  • Alt som handler om kompetanse
  • Større NAV-kontor med sterkere fagmiljøer
  • Og tydeligere arbeidsretting

Jeg er glad for å se hvordan kommunesektoren og Arbeids- og velferdsetaten har gått sammen om å revitalisere partnerskapet.

Det vil tjenestedirektør Kjell Hugvik fortelle mer om senere i dag.

Jeg synes forslagene fra arbeidsgruppe-rapporten, som vil bli presentert her i dag, er interessante.

Det er viktig at dere diskuterer opp- og nedsider ved disse forslagene - slik at vi er sikre på at de beslutningene vi tar - hjelper brukerne!

Ambisjonen vår er å bygge videre på det gode og krevende arbeidet som dere har lagt ned i de 10 årene som er gått - men samtidig ta noen tydelige grep som er nødvendige for å nå de målene jeg tror vi alle er enige om:

Flere i arbeid og færre på trygd.

** 

Brukerne i sentrum

Deres arbeidshverdag i NAV-kontorene handler om å gjøre en forskjell for de menneskene som trenger hjelp og veiledning for å komme i, eller bli værende i arbeid.

For meg handler det om at rammene dere jobber under – sammen med deres innsats – skal gi resultater.

Lykkes vi med dette, vil vi få en:

  • Arbeids- og velferdspolitikken som virker
  • En hensiktsmessig organisering
  • Og et mer effektivt NAV

For å vurdere dette må vi se hva vi oppnår for brukerne.

Det må vi aldri miste av syne!

Arbeids- og velferdsetaten har jobbet mye med å utvikle en kanalstrategi.

Formålet er å gjøre kontakten med NAV enklere for brukerne.

Det er gledelig at ressursbruk-undersøkelsene viser at det er flere som nå jobber med veiledning og oppfølging av brukerne.

Dette viser at det er vilje og evne i NAV til å prioritere de viktige oppgavene.

*

Tiltaksregimet

Jeg er opptatt av at de arbeidsrettede tiltakene som NAV tilbyr skal være tilpasset den enkelte, og gi resultater.

Derfor har vi gitt NAV-kontorene større frihet når dere følger opp brukere.

Dere står nærmest brukerne, og er best til å vurdere brukernes behov.

Men det betyr også at dere har et større ansvar for resultatene.

Vi må bli mer opptatt av kvalitet og resultater, og mindre opptatt av akkurat hvor mange tiltak som gjennomføres.

Større frihet betyr også bedre muligheter for lokalt samarbeid og lokale løsninger.

Det styrker partnerskapet!

*

Tjenesteutvikling handler også om å lære av hverandre – å lære av de beste.

Det er en viktig lederoppgave å legge til rette for gode nettverk og møtesteder for erfaringsutveksling.

Fylkesdirektørene, sammen med kommunene og fylkesmennene, har en viktig oppgave i å se etter gode løsninger regionalt!

*

En effektiv forvaltning forutsetter at vi kontinuerlig oppdaterer vår kunnskap om hva som virker og gir resultater.

I de siste årene er det gjennomført flere forsøk og evalueringer som viser lovende resultater:

"Individuell jobbstøtte" og "Forsøk med kjerneoppgaver i NAV" er gode eksempler.

Endringer i politikk, virkemidler og arbeidsmåter skal være kunnskapsbasert.

Det er også viktig å lytte til erfaringene brukerne har med tjenestene.

Brukerkunnskap er en viktig del av kunnskaps-grunnlaget når vi skal utvikle tjenestene.

Senere i dag får vi råd fra proffene i Forandringsfabrikken – om hvordan NAV-kontoret kan samarbeide bedre med unge voksne.

Jeg ønsker at NAV-kontorene tar i bruk ny kunnskap, og gir tilbakemelding på kunnskapsbehov ute i kontorene.

*

Vi er også i ferd med å styrke og utvikle profesjonsutdanningene, slik at de er bedre tilpasset ny kunnskap og kompetansebehov for de som skal jobbe i tjenestene fremover.

Jeg er glad for at NAV styrker samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren, og jobber med å utvikle gode læringsarenaer på alle nivåer.

Kunnskap og kompetanseutvikling skal stå helt sentralt i arbeidet med å utvikle forvaltningen fremover.

*

Samordning mellom ulike etater

Mange brukere vil ha behov for flere tjenester fra kommunen enn det NAV-kontoret gir.

NAV blir ikke gode alene.

Brukeres liv er ikke oppdelt i sektorer og forvaltningsnivåer.

De må møtes av en helhetlig innsats fra hjelpeapparatet.

Det er viktig at NAV samarbeider godt med utdanningssektoren og helsesektoren.

sentralt hold skal vi jobbe for bedre koordinering, helhet og sammenheng i helse-, utdannings-, og arbeids- og velferdspolitikken.

lokalt nivå gir et velfungerende partnerskap gode muligheter til at vi blir bedre til å samhandle på tvers av sektorgrensene – til beste for brukerne.

Avslutning

Helt til slutt:

Det er mange spennende oppgaver vi skal gå løs på.

Det er utfordrende oppgaver.

Det er vanskelige oppgaver.

Jeg er overbevist om at vi skal få til dette sammen.

Å lykkes med forenkling, forbedring og fornying innebærer at vi politikere må være tydelige på hvor vi vil, og gjennomføringsevnen må være sterk.

Brukerperspektivet må vi ha med oss i alt vi driver med:

Alle mennesker er viktige.

Men ikke alle oppgavene.

Vi skal jobbe for resultater for brukerne.

Ikke for virkemidlene!

*

Vi skal ruste våre ungdommer for fremtiden.

Målet er at de skal stå på egne bein, leve av egen inntekt og bidra til fellesskapet.

Alle kan arbeide om de finner den riktige jobben – og får den riktige støtten.

Lykke til med konferansen!