Næringsministerens innlegg under pressekonferanse om handelsavtalen med India

                                                                                            * Sjekkes mot fremføring
Ambassadør.

Mr. Ambassador.

Kjære alle sammen.

Dette er en gledens dag for Norge og for norsk næringsliv.

En dag jeg lenge har sett frem til.

Næringslivet har ventet utålmodig.

Det har jeg også.

Men nå er endelig handelsavtalen med India på plass!

Etter EØS-avtalen, som i år feirer 30 år, kan handelsavtalen med India bli den viktigste noensinne.

*

Vi har jobbet intenst og målrettet for å få dette til. Jeg hadde flere reiser til New Delhi i fjor, sist rett før jul. 

Da var forhandlingene i en hektisk sluttfase, og vi måtte avklare hva som gjensto for å komme i mål, og sikre norske bedrifter så gode betingelser som mulig.

Og det mener jeg virkelig vi har klart.

Jeg er veldig fornøyd med avtalen vi nå har inngått.

Jeg vil berømme og takke alle som har stått på tidlig og sent, over lang tid, for å få avtalen vel i havn.

Det er jeg veldig stolt over at vi nå har klart.

Å få denne handelsavtalen på plass har vært en prioritet for regjeringen, og inngår i regjeringens eksportsatsing «Hele Norge eksporterer».

Norske bedrifter vil nå oppnå fordeler i det indiske markedet, som næringslivet i EU og Storbritannia foreløpig ikke har.

I går var jeg i India og signerte handelsavtalen, sammen med Indias handels- og industriminister Piyush Goyal og de andre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Sveits.

Med det markerte vi at alt nå ligger til rette for at det økonomiske samarbeidet mellom Norge og India skal bli enda sterkere og tettere i årene fremover.

I en mer urolig verden enn på lenge, med krig, konflikt og økte kostnader for både bedrifter og enkeltpersoner, trenger man nære handelspartnere mer enn noen gang.

Og med denne handelsavtalen har vi altså springbrettet vi trenger for å knytte oss enda tettere til India, en av verdens største økonomiske motorer.

*

I Hurdalsplattformen satte vi som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Skal vi få til dette må vi skaffe norske bedrifter bedre eksportvilkår.

Det krever nye handelsavtaler, og jeg mener at handelsavtalen med India kan bli en «game changer».

Jeg skal straks gå mer i detaljer, men før det vil jeg bare få fremheve at det er to veldig viktige ting vi har oppnådd med denne avtalen:

  • India har svært høye tollsatser. Norske bedrifter møter opptil 40 prosent importtoll i India. Denne avtalen fjerner toll på de fleste norske varer.

  • Og den gir bedre forutsigbarhet for norske bedrifter

*

I 2022 lå altså norsk eksport av varer til India på rundt 9 milliarder kroner.

Dette dreier seg hovedsakelig om petroleumsprodukter, nikkel, kunstgjødsel, stål og aluminium.

Dagens eksport til India er ikke stor, men nå ligger alt til rette for at eksporten kan mangedobles!

Så, helt konkret, hva innebærer handelsavtalen for norsk næringsliv?

Først. Tollsatser på varer.

India har til dels svært høye tollsatser.
Som i tillegg ofte er blitt hevet ytterligere, noe som skaper uforutsigbarhet.

Det gjør at India har vært et krevende marked, hvor det har vært vanskelig for norske bedrifter å få fotfeste.

Det endrer seg nå.

Handelsavtalen innebærer at India over en periode på 10 år fjerner det aller meste av tollen på varer fra Norge.

For å illustrere hvor omfattende endringene nå blir:

Hele 93 prosent av norsk eksport til India får nulltoll i løpet av de ti neste årene! 

Da skjønner man hvilken betydning denne avtalen her.

En slik reduksjon i tollen vil gi betydelige konkurransefortrinn for norske bedrifter, sammenlignet med bedrifter i andre land som per dags dato ikke har handelsavtale med India.

Dette viser viktigheten av å ha fått denne avtalen på plass.

La meg gi noen eksempler på norske selskaper som i dag eksporterer til India, og hva avtalen vil bety:

  1. Yara eksporterer mineralgjødsel fra Herøya i Telemark og Glomfjord i Nordland til det indiske markedet. 
    Yara har i dag mellom 5 og 8 prosent toll på sin mineralgjødsel som går til det indiske markedet, men med avtalen blir tollen gradvis redusert til null.

  2. Mange her har nok drukket kaffe fra en Figgjo-kopp. Porselensprodusenten, som holder til i Sandnes i Rogaland, eksporterer i dag designservise til India.
    I dag betaler bedriften 11 prosent toll på produktene de selger til India.
    Med denne avtalen i boks vil tollen blir redusert til null i løpet av de neste fem årene!

  3. Kristiansand-baserte Glencore eksporterer blant annet kobolt, som er en viktig komponent i det grønne skiftet, til India.
    I dag er tollen på eksporten til India på inntil 5,5 %. Nå blir tollen null.

  4. Sjømatselskapene Polar Quality, Lerøy og Norsk Sjømat eksporterer alle til det indiske markedet.
    I dag må de betale 33 prosent toll på laksen de sender til India.
    Nå vil tollen på all laks - og makrell - fra Norge bli redusert til null over de neste fem årene.
    For en sjømatnasjon som Norge innebærer det en kjempefordel, som vil gi store muligheter for økt eksport.

  5. Og fra Kongsberg i Buskerud eksporterer Kongsberg Maritime blant annet batterier og instrumenter til India. Selskapet betaler i dag mellom 8 og 11 prosent toll. Med handelsavtalen blir tollen gradvis null også her.

Mange spennende eksempler på hva norske selskaper i dag tilbyr det indiske markedet.

Og hva handelsavtalen betyr i praksis for norsk næringsliv.

Og folkens, dette er bare starten!

Jeg vil oppfordre alle norske bedrifter som ser et potensial i det indiske markedet til å hoppe på toget, og benytte mulighetene som nå åpner seg.

Det koker ned til dette: Handelsavtaler virker.

Det vet vi.

Og India er tross alt ikke hvem som helst.

India har en raskt voksende middelklasse.

Og når vi vet at India allerede har nesten like mange dollarmillionærer som Oslos og Trondheims befolkning til sammen, ja, da sier det mye om potensialet som ligger i denne handelsavtalen.

*

Så litt om jordbruket.

For jordbruksvarer ivaretar forhandlingsresultatet norsk landbrukspolitikk og medfører at vi opprettholder tollbeskyttelse for de norske jordbruksproduktene.

Det er ikke gitt noen tollreduksjoner for storfekjøtt, svinekjøtt og sau og lam.

Det samme gjelder for meierivarer.
Norge har blant annet gitt India tollfri markedsadgang for fôr til fisk.

Norge på sin side, har fått bedre markedsadgang for eksport av noen norske jordbruksprodukter til India.

*

Så vil jeg si litt om tjenester.  

Vi har oppnådd et godt resultat for handel med tjenester, som sikrer norske tjenesteytere gode og stabile rammevilkår i India.

Avtalen sikrer eksempelvis forutsigbare vilkår for norsk logistikk, sjøforsikring og ingeniørvirksomhet.

Så er det samtidig slik at jeg gjerne skulle fått et bedre resultat for norsk skipsfart.

Handelsavtalen sikrer ikke mot diskriminering for skipsfarten.

Men jeg kan forsikre dere at dette blir et område som vi vil prioritere å få forbedret i senere revisjoner av avtalen.

*

Det neste jeg vil trekke frem er hvilke muligheter denne avtalen gir for et tettere samarbeid mellom Norge og India innen grønn omstilling.  

Jeg ønsker at avtalen ikke bare skal bidra til økt handel, men også at den skal åpne nye muligheter for grønn omstilling og innovasjon.

Norske selskaper vil være viktig for den grønne omstillingen i India.

Vi ser allerede norske fotavtrykk i India, for eksempel gjenvinningsløsninger fra Tomra og Cambi.

India har for første gang akseptert å ta inn et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i en handelsavtale.

Dette var et viktig punkt fra norsk side og selv om vi skulle ønske at kapittelet var enda mer omfattende, er vi glade for å ha fått dette på plass!

Kapittelet inneholder viktige forpliktelser knyttet til Paris-avtalen, arbeidstakerrettigheter og likestilling, og vil være et godt utgangspunkt for tettere samarbeid om bærekraftig handel i årene fremover.

*

Som en del av avtalen med India er vi blitt enige om å jobbe for at direkteinvesteringer fra Norge, og de andre EFTA-landene, økes.

Målet er å bidra til betydelige investeringer i India og skape nye arbeidsplasser.

Vi ser allerede at direkteinvesteringer fra norske selskaper er sterkt økende, og vi håper lokal tilstedeværelse i India skal gi flere norske bedrifter mulighet til å vokse.
*

Gjennom handelsavtalen har vi nå styrket regelverket for handelen mellom Norge og India.

Samtidig ønsker regjeringen å operasjonalisere det bilaterale næringssamarbeidet gjennom inngåelse av intensjonsavtaler, også kalt MOUer.

Da kan vi utdype hvilke konkrete områder som egner seg særlig godt for et styrket samarbeid.

Det er naturlig at flere slike områder vil handle om hvordan vi kan jobbe sammen i retning av et nullutslippssamfunn.

*

Kjære alle sammen.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Norske bedrifter deltar ikke i NM, de deltar i VM.

Den globale konkurransen er steintøff.

Fra forblåste plasser langs kysten, innerst i fjordarmer, i skogrike innlandskommuner og byer og bygder over hele landet vårt, konkurrerer norske bedrifter med bedrifter fra hele verden.

For å vinne den globale konkurransen, må vi sørge for at forutsetningene for norske bedrifter er så gode som overhodet mulig.

Derfor er denne handelsavtalen så viktig.

Den bygger ned hindringer og fjerner tollen på varer fra Norge til India.

Den gir norske bedrifter forutsigbarhet.

Og åpner en rekke nye muligheter for økt eksport til verdens mest folkerike land.

Jeg håper norske bedrifter nå vender blikket mot India og undersøker hvilke muligheter som ligger der for både eksport og samarbeid med indiske partnere.

Her er det bare å brette opp ermene. Og ta sats!

*

And finally, I would like to thank the ambassador of India to Norway, His Excellency Mr. Acquino Vimal, for being present here today.

That is highly appreciated.

I very much look forward to continue working closely together with the Embassy to increase trade and collaboration between our two countries.

So, thank you so much.

Takk også til alle dere andre for fremmøtet. 

*