Statsbudsjettet 2023

Prioriterer krisehåndtering, matsikkerhet og klimatilpasning

Årets budsjett er preget av krigen i Ukraina. Prioriterte områder er humanitær innsats, kampen mot sult og klimaendringer og styrket innsats for kvinners rettigheter. Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023.

– De globale humanitære behovene er rekordhøye som følge av væpnede konflikter, konsekvenser av klimaendringer, ringvirkningene av koronapandemien og Ukraina-krigen. Jeg er særlig bekymret for hvordan dette rammer barn og unge. Det er behov for målrettet innsats for å beskytte sivile mot vold og overgrep, og sikre tilgang til grunnleggende tjenester. Vi fortsetter vårt bidrag til dette og konsentrerer innsatsen til de mest sårbare i land der det er store udekkede humanitære behov. Den humanitære innsatsen i Ukraina skal ikke gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser i verden, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Det humanitære budsjettet fortsetter å være på et høyt nivå også i 2023, med totalt 6,3 milliarder kroner.

Invasjonen av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Som et svar på de enorme behovene har regjeringen lovet å gi ytterligere ti milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2022 og 2023. Deler av dette vil gis som militær støtte under Forsvarsdepartementets budsjett. Under UDs budsjett prioriteres humanitær innsats, driftsstøtte til den ukrainske staten, energi (gass) og støtte til gjenoppbygging. I 2023 foreslår regjeringen to milliarder kroner i bistand til Ukraina.

- Russlands angrepskrig i Ukraina har først og fremst dramatiske konsekvenser for ukrainere og deres land, og vi skal fortsette å stille opp, sier Huitfeldt.

Regjeringen viderefører og styrker satsingen på flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Det opprettes et nytt kapittel i budsjettet til dette formålet som setter humanitær og langsiktig bistand i sammenheng, i tråd med Hurdalsplattformen. Regjeringen ønsker å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.

Øker til matsikkerhet

– Dyrere mat, energi og gjødsel bidrar til at flere mennesker sulter. Regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling. Regjeringen foreslår videreføre den økte bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner også i 2023, for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i høst, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Arbeidet med matsikkerhet ble økt betraktelig i 2022 ved at regjeringen foreslo 500 millioner kroner i tilleggsnummeret for 2022, og 200 millioner kroner mer i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Dette foreslås videreført i 2023-budsjettet. Regjeringen foreslår også en økning på 30 millioner kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram (WFP).

Konsekvensene av konflikt og klimaendringer bidro til at flere mennesker sultet allerede før pandemien inntraff, og truer i dag det som er oppnådd i arbeidet med å bekjempe fattigdom. Dette reduserer mulighetene for mange land til å nå bærekraftsmålene. I forslaget til statsbudsjettet er det flere poster som bidrar til det totale anslaget for norsk klimafinansiering.

Kraftsamler for klimatilpasning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning med 150 millioner kroner i 2023. Øvrige innsatser videreføres. Det bidrar til å bekjempe sult, skape økonomisk vekst og gjøre samfunn mer robuste til å håndtere utfordringene klimaendringene skaper.

– Klimaendringene rammer særlig landbruket. Landbruk er i mange land en viktig sektor for sysselsetting, ernæring, og matsikkerhet. Derfor haster det med å legge om til en klimarobust utvikling. Vi står fast ved forpliktelsen fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, om å doble Norges klimafinansiering fra 2020 til 2026. Innsatsen for klimatilpasning skal minst tredobles. Med årets budsjettforslag, øker vi bevilgningen til klimatilpasning med 230 millioner kroner fra vi tiltrådte i fjor høst, sier Tvinnereim.

Kvinners rettigheter styrkes

Regjeringen vil også fortsette arbeide med å styrke kvinners rettigheter, inkludert til retten til å bestemme over egen kropp. Det foreslås å øke bevilgningen til likestilling med 20 millioner kroner fra 2022 til 2023.

– Angrep på kvinners rett til å bestemme over egne kropp er blitt mer koordinert, bedre forberedt og bedre finansiert enn tidligere. Vi ser dette i multilaterale fora, og vi ser det i mange land vi samarbeider med.  Det har ødeleggende virkninger for jenter og kvinner i mange land. Regjeringen legger menneskerettighetene til grunn for all sin innsats og det å motvirke enhver tendens til svekking av disse har høy prioritet, sier Huitfeldt. 

Det liberale demokratiet har vært under press i lengre tid – også i Europa og Nord-Amerika. Å observere valg og gi råd til myndighetene om forbedringer av valglovgivning og -gjennomføring styrker demokratiet. Fram til i dag har Norge hovedsakelig finansiert norske valgobservatører i utviklingsland. 

– Trusselen mot de normer og regler som har lagt grunnlaget for vår selvstendighet og velferd i etterkrigstiden, kan komme innenfra så vel som utenfra. På bakgrunn av den demokratiske utviklingen i mange vestlige land foreslår regjeringen å sette av tre millioner kroner i 2023 til deltakelse i valgobservasjoner også i Europa og i Nord-Amerika. Vi må hegne om de prinsippene som sikrer demokratiet vårt, sier utenriksministeren.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Norges lederskap i Arktisk råd i 2023-2025 blir en viktig prioritering.

Veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er eksepsjonelt høy, og til tross for et fortsatt høyt bistandsbudsjett, utgjør regjeringens forslag til offisiell utviklingsbistand (ODA) kun 0,75 prosent av anslått BNI, noe som utgjør en nedgang i den prosentvise andelen av BNI i forhold til forutgående år, men som fortsatt plasserer Norge helt i toppen av OECDs liste over de største giverne, kun slått av Luxembourg og Sverige. Regjeringen vil fortsette å øke innsatsen  i årene fremover med en målsetting om å bruke en prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.