Historisk arkiv

Praksis og arbeidserfaring er viktigere for arbeidsgivere enn studiested

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

I tillegg til faglig kompetanse er det erfaring med å jobbe tverrfaglig, praksis under studiene og arbeidslivserfaring som teller mest når arbeidsgivere skal ansette, viser en ny undersøkelse. – Dette viser at det er behov for et enda tettere samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet. Utdanningene bør bli mer relevante både for studenter og arbeidsliv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

For første gang har over 5000 arbeidsgivere fra offentlig og privat sektor svart på hva som er viktigst for dem når de skal ansette nyutdannede.

– Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsen viser at norske arbeidsgivere er fornøyde med ferdighetene og egenskapene til kandidatene de ansetter. Dette underbygger at det jevnt over er god kvalitet på utdanningene i Norge, sier Nybø.

I undersøkelsen svarer virksomhetene også at det betyr lite hvilket lærested du har studert ved, sammeliknet med andre faktorer. Karakterer er imidlertid viktig for en del arbeidsgivere, og spesielt for de som ansetter masterutdannede.

– Det kan tyde på at det er viktigere at du gjør en god innsats på studiet ditt, enn hvilken utdanningsinstitusjon du velger, sier Nybø.

Ønsker mer praksis

Arbeidsgivere rangerer arbeidslivserfaring og praksis høyt når de skal ansatte, men i dag er det en del studenter som ikke har noen kontakt med arbeidslivet i løpet av studiene.

– Studentenes utdanning bør utvikle seg i takt med samfunnets og arbeidslivets behov. Derfor har Regjeringen satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om nettopp samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv, sier Nybø. Side 2

Resultatene fra Arbeidsgiverundersøkelsen tyder på vi er på rett vei. Åtte av ti arbeidsgivere melder at de har en eller annen form for samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Mange av virksomhetene som har erfaring med samarbeid med utdanningsinstitusjoner planlegger dessuten å utvide det.

– Dette gir et veldig godt fundament for å øke arbeidslivsrelevansen i studiene. Når vi jobber videre med stortingsmeldingen skal vi se på universitetenes og høyskoles rolle i fremtidens arbeidsliv, og hvordan utdanningene kan videreutvikles sammen med arbeidsgiverne, sier Nybø.

Stort behov for teknologer og fagskoleutdannende

Åtte av ti av de spurte virksomhetene svarer at de vil ha behov for å rekruttere personer med bachelorgrad de neste fem årene. Seks av ti sier det samme om å rekruttere personer med master.

På spørsmål om hvilket fagfelt som var viktigst i rekrutteringen, er det tekniske fag/ingeniørfag som flest virksomheter peker på.

I tillegg er det et stort behov for personer med lærerutdanning, helse- og sosialfag og økonomisk-administrative fag.

Rundt halvparten av virksomhetene svarer at de har behov for å rekruttere fagskolekandidater. Over 90 prosent av dem som har ansatt kandidater med fagskoleutdanning mener at de nye medarbeiderne svarer til forventningene.

– Regjeringen ønsker flere fagfolk med relevant og god utdanning tilpasset arbeidslivets behov. Resultatene fra arbeidsgiverundersøkelsen bekrefter at vi bør fortsette satsingen på fagskoleutdanning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Om arbeidsgiverundersøkelsen

Arbeidsgiverundersøkelsen er gjennomført av NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Den er basert på svar fra over 5000 virksomheter som hadde ansatt minst én relativt nyutdannet kandidat med masterutdanning, bachelorutdanning, lærerutdanning eller fagskoleutdanning.